Bruk og kast av arbeidsfolk…

Arbeidslivet hardner til, Det er en utvikling og en ønsket politikk som bringer oss mot et samfunn jeg trodde vi for lengst hadde forlatt,
Løsarbeidersamfunnet.

Etter at regjeringen i 2015 endret Arbeidsmiljøloven og åpnet for større grad av midlertidige ansettelser, har det kommet en ny og stadig økende gruppe i det norske arbeidslivet.  En gruppe arbeidstakere som mangler den sikkerhet og trygghet som vi andre tar som en selvfølge. Løsarbeiderne, de uten fast ansettelse.
Mange av de gjør nesten hva som helst for å vise seg frem, for å være den som står forrest i køa når den neste ledige stillingen skal lyses ut.
De sitter ferdig påkledd med matpakka ferdig pakket i veska hver morgen og venter på at telefonen skal ringe. Telefonen som sier at en er syk, og at de trengs på jobb nå, helst for et kvarter siden.
De arbeider gjerne flere helger på rad. Alle ugunstige dager som jul, påske og 17.mai. 7 dager i strekk, eller 9 eller 11…
De klager ikke. De setter bare livet sitt på vent, biter tenna sammen og jobber videre. For kanskje, kanskje er det de som får det neste vikariatet, den neste faste stillingen.De setter livet sitt på vent, ikke får de boliglån før de har fast stilling, ikke får de den trygghet vi alle føler ved å vite at lønna kommer inn på konto den 12. i hver måned. 
Så stiller de opp, da. Hver gang arbeidsgiver trenger dem. En dag i uka, tre dager i uka… sju dager i uka.. Livet på vent.  Jobben må komme først. Lite kan planlegges, for kanskje dukker det opp en ledig vakt. Kanskje blir en kollega syk.  Det er best å stå klar. For kanskje, kanskje er det de som stiller først i køa når den neste faste stillingen skal deles ut.

Uker blir til måneder.  Måneder blir til år.
De som har arbeidet mest, og kanskje satt seg inn i lover og regler ser på tre års midlertidig ansettelse som en merkedag, for da har de krav på fast ansettelse. 
Men tro meg, arbeidsgiver kan lover og regler like godt som deg.  De vet alt om treårsregelen.  Og de gjør alt de kan for å unngå den.

De “lufter” stillinger. Holder vikariat ledige slik at de slipper å ansette deg i et ledig vikariat de siste tre månedene du trenger for å nå tre års regelen.
De “lufter” arbeidstakere. Du jobber alt du kan i 2 år og 8 måneder, og så plutselig ringer ikke telefonen mer. Børr stille. Ikke så mye som en liten forkjølelse på noen av kollegaene slik at du som før arbeidet 5 -6 dager i uka, plutselig ikke får en eneste vakt de fire siste månedene før tre års regelen trer inn.
Selvsagt er det ikke tilfelle. Selvsagt er det fremdeles nok av sykdom, nok av ledige vakter. Men de blir gitt til en ny person. En ny person som ikke er i nærheten av tre års regelen. En ny arbeidstaker arbeidsgiver kan bruke i to og et halvt år før han må kaste den for å finne en ny slave.  Det finnes alltid en ny slave som håper at en dag, en dag er det kanskje jeg som er den heldige. Jeg som står først i køa når den neste faste stillingen skal lyses ut.

Til arbeidsgivere som nå fikk en god ide. Glem det. Lufting av stilling er ikke lov.  Du kan ikke la være å gi et vikariat til en søker og begrunne det med tre års regelen. Da må du holde stillingen ledig i ett år.  Du kan ikke bare finne en ny og bruke arbeidskraften hans for alt den er verdt ett 2 og et halvt års tid for så å finne en ny arbeidstaker du kan misbruke. 
Smarte, sleipe arbeidsgivere vet det.  Men de har flere gemene triks på lager.
Personalsaker.
Arbeidsgiver bruker deg rått .De bruker arbeidskraften din for alt den er verdt i 2 år og 6 måneder,7 måneder, 8 måneder og så…. Plutselig og ut av intet, er det plutselig noe å sette fingrene på ved kunnskapene dine, kvaliteten på arbeidet ditt, deg som person…. 
Du som bare har hørt lovord hver gang de har ringt, kommet snikende og smiskende for å få deg til å arbeide 3 søndag på rad,, eller 9 dagen på rad. Nå er det plutselig noe å utsette på arbeidet ditt.
I to og et halvt år har du stilt opp for arbeidsgiver. Strukket deg langt. Satt livet på vent. Alt har du gjort i håp om at snart, snart var det din tur til å få den ledige faste stillingen.  Nå er selvtilliten knekket. Drømmene knust. og nettene søvnløse.

For arbeidsgiver går livet bare videre.
En ny vikar er på plass.  En ny man kan bruke i tre år før det er på tide å finne en ny.

Det er et hardt, kaldt og kynisk arbeidsliv der ute.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg