Kokkejævel helt der oppe på bloggtoppen søker etter en ny ansatt i dagens blogginnlegg.  Jeg, nede på en 43. plass har ingen jobb å tilby.
Samtidig er blogginnlegget en flott attest til arbeidstakeren som slutter.
Jeg kan godt gi gode attester til alle nullene på jobben, slik at de kanskje kunne være så heldige å komme gjennom nåløyet og få fast stilling eller et vikariat i full stilling.

Synes du jeg er slem som kaller enkelte av kollegaene mine for Null?  Det er godt ment.  Det er en bevisstgjøring av ledere, HR og oss andre ansatte at disse tilhører B-laget, eller kanskje C-laget i norsk arbeidsliv.  Nemlig den økende gruppen av 0% arbeidstakere.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

0% stilling betyr 0 kroner i fast inntekt, 0 lån og 0 sikkerhet ved sykdom.
Man skulle kanskje tro at en 0% stilling også innebar 100% fritid, og da hadde regnestykket i grunn vært greit. Jeg mener, hvis det å ha en 0% stilling i praksis betød at man ikke ønsket å arbeide, at man selv hadde valgt å stå utenfor arbeidslivet, ja da hadde det jo vært bare rett og rimelig at man ikke får lønn, sykepenger eller lån i banken.  Men da er man vel heller ikke arbeidstaker?

Nei de jeg regner som 0 % arbeidstakere har 0 kroner i fast inntekt, får 0 i lån i banken og han 0 sikkerhet ved sykdom – og i tillegg har de 0 fritid.

Mange av de arbeider mye.  Enkelte godt over 100% stilling.  Likevel tar de telefonen ved første klemt på alle fridager.  Det kan jo tenkes at det er arbeidsgiver som ringer.  At noen har blitt syke, at det er en vakt som må dekkes. De er alltid bare en telefon borte når arbeidsgiver trenger dem. mange sitter klare med matpakka smurt og veska pakket hver eneste fridag.  Det gjelder å være tilgjengelig, vise seg frem når arbeidsgiver trenger dem. Så kanskje, kanskje de er den heldige neste gang det blir en fast stilling ledig.
Og selv om de har arbeidet mye denne måneden, sikret inntekt nok til å betale mat, husleie og faste utgifter så har de ingen garantier for hva neste måned vil bringe av inntekter, best å arbeide når man får tilbud om det. Så har man litt å gå på hvis det skulle bli færre ledige vakter neste måned.

Jeg har skrevet om denne problematikken før. Bruk og kast av arbeidsfolk  Etter å ha delt det innlegget på min fb side ble jeg innkalt på teppe.  Et par arbeidsgivere følte seg uthengt.  Vel, så var det vel et snev av sannhet i påstandene mine….

Praksisen med bruk og kast av arbeidsfolk som jeg skildret i dette innlegget fra 2017 håper jeg ikke er et utbredt fenomen. Jeg har heldigvis ikke hørt om noen tilfeller de siste årene.  Men problematikken med 0 % arbeidstakere er økende.  For flere og flere nyutdannede radiografer er dette veien inn i arbeidslivet.
Jeg hører om 0% arbeidstakere som arbeider 26 dager på rad…  Jeg vet om 0% arbeidstakere som arbeider doble vakter og jeg kjenner 0% arbeidstakere som ligger våkne om natta og lurer på hvordan de vil klare å betale lån, husleie eller skaffe nok penger til mat på bordet for sin lille familie også neste måned.

Flere ganger har jeg opplevd at nullene “mine” er heldige og får seg faste 100% stillinger hos andre arbeidsgivere, ofte i helt andre bransjer.  De har jo 0 forpliktelser, og slutter ofte ganske så kjapt.  Kanskje så og si på dagen.  Da sutrer lederne over at de føler seg svikta.  De har jo så mange vakter som må dekkes opp, 0% arbeidstakeren var jo så flink, ferdig opplært og så lett og be.  Nå vil de få større utfordringer med å fylle opp ledige vakter, til de om en stund, finner et nytt null.

0% arbeidstakere, eller ekstrahjelper, som arbeidsgiver liker å kalle det har man alltid hatt i de fleste bransjer.  Jeg har ikke problemer med at studenter og skoleelever er ekstrahjelper i forskjellige bransjer.  Det gir penger i lomma til studentene og god arbeidserfaring.  Da jeg begynte i arbeidslivet hadde vi og en del godt voksne ekstrahjelper,  Det var pensjonister som tok ekstravakter for å tjene litt lommepenger, men først og fremst for å beholde kontakten med den tidligere arbeidsplassen.  Det var kanskje godt voksne som sluttet å arbeide, men bare tok noen vakter i ny og ne av samme grunn som pensjonistene.  Frie til å si nei hvis det ikke passet å arbeide fordi de skulle drikke kaffe med venninnene, passe barnebarna eller var i syden.  For meg var en slik ordning helt uproblematisk.
Nå er de fleste 0% arbeidstakerne unge, nyutdannede arbeidstakere i etableringsfasen. Det synes jeg er et problem.