De små tingene……..

Det er sjelden jeg våkner opp til kjærlighetserklæringer på gule post-it lapper klistret til pc eller kaffekopp.  Eller sjelden…. aldri er vel en mer korrekt betegnelse.  Gamle Gubben Grå er liksom ikke den type mann. Det er helt greit.
Denne kjerringa her er heller ikke av den typen som strør rundt seg med skriftlige kjærlighetserklæringer på små papirlapper. Jada, Barndomsvenninna, jeg vet du har en god historie om en rosa lapp og noe som kan minne om en kjærlighetserklæring til en gutt. Men den historien ligger helt tilbake i forrige århundre. 1979 hvis jeg ikke husker feil. Det begynner å bli noen år siden.

Jeg viser nok min kjærlighet oftere ved å servere noe godt, som hummersalat til frokost og østers-ansjos til kvelds.  Veien til mannens hjerte går via munnen har jeg hørt….  Jeg skryter ikke av at jeg gjør det ofte, men en gang i blant.

Kjærest til Kokkejævel er i følge han flink med de små kjærlighetserklæringene, som for eksempel en Post-it lapp på pc. Jeg tror mange av oss kan ha noe å lære av Kjærest. Bli litt flinkere til å vise at vi bryr oss om hverandre i hverdagen, ikke bare i de store festtalene.

Nå mener jeg ikke at det norske folk skal gå bananas med Post-it lapper.  eller tegne hjerter over alt slik vi gjorde på barne- og ungdomsskolen.  Gamle Gubben Grå trenger liksom ikke tegne hjerter på sakspapirene til kommunestyret bare for at jeg skal huske at han elsker meg. (Ikke på den  kommunale I-paden heller, vi lever jo i en papirløs tidsalder.) Legg fra deg den sprittusjen!!!! Hører du?!?!  Ellers skal jeg gi deg kjærlighetserklæringer du sent kommer til å glemme….

Hvor var jeg?
Jo det var Kokkejævel og de små kjærlighetserklæringene i hverdagen. Kokkejævel er i likhet med meg og Gamle Gubben Grå ikke så ivrig med hjerter og Post-it lapper.  Han vil heller poste kjærlighetserklæringene sine på blogg.  Da får han jo gjerne søte kommentarer og lesere fra oss middelaldrende kjerringene som drømmer om litt mer romantikk i hverdagen Sukk, så søtt, og romantisk. Det er mange måter å “kjøpe” seg klikk på.
Og Gamle Gubben Grå, jeg er ganske glad i deg, selv om jeg ikke skriver det på bloggen….

Det er mange måter å vise kjærlighet i hverdagen på.
Kokkejævel skriver at han viser sin kjærlighet til Kjærest ved å rydde på kjøkkenet, vaske servanten på badet etter seg, koster trappa for snø og tømmer aske i ovnen. Vel, Gamle Gubben Grå er og flink til å holde orden på kjøkkenet, måke trammen for snø og tømme ovnen for aske.  (Å vaske vasken på badet, derimot….)  Men jeg ser ikke på slike ting som kjærlighetserklæringer.  Mer som en selvfølge når man deler hus og hjem.  Mulig jeg er mer kravstor enn Kjærest.
Men å gjøre klar kaffekoppen og skru på “rumpegrillen” i bilen er helt klart omtenksomme kjærlighetsbevis. Der har Gamle Gubben Grå et forbedringspotensial Tekopp klar ved vannkokeren med sukker og tepose…. Og du verden, jeg hadde nesten blitt rørt til tårer . En slik liten gest hadde virkelig blitt satt pris på en tidlig morgen. Dette er ikke ironi, jeg er ikke så kravstor.

Kokkejævel har selvinnsikt, og når han ser over skrytelista ser han at han har forbedringspotensialer.  Det har helt klart jeg og.  Ja, jeg lagde pannacotta med hvit sjokolade her om dagen. Og det er en kjærlighetserklæring. Jeg spiser ikke sånt. Liker det ikke.  Jeg gikk tur med Kjøteren her en natt i stedet for å forlange at Gamle Gubben Grå skulle gjøre det. Jeg vet at jeg syntes jeg var veldig snill mot Gubben da jeg gikk den turen.  Men det blir vel litt som å tømme ovnen for aske?  Det skulle bare mangle, liksom. Det er jo like mye min hund….
Hm. Jeg må finne på en måte å vise min kjærlighet i løpet av dagen.  Må tenke litt på den… finne på noe bra. Jeg vet ikke hva akkurat nå, men det blir garantert ikke en Post-it lapp.

Gamle Gubben Grå viser nok mer omsorg i hverdagen enn meg.  For jeg har ikke like store problemer med å finne ting han har gjort som jeg virkelig setter pris på. Som jeg ser på som kjærlighetserklæringer.  Han kjøpte piggstøvler til meg i november, og fiksa kaffeavtale så jeg ikke kjøper cola på Yx-en på Vikersund.  Og den lille dingsen som gjør at jeg kan lade mobilen i bilen hans,,,, vasker klærne mine, bærer de opp i gangen for meg, ….og sikket mange, menge andre små og store ting jeg ikke er så veldig flink til å takke for.
Jeg blir nesten litt brydd når jeg tenker på hvor lite flink jeg er…  Her må det skjerpings til.

Kokkejævel fikk en sms i natten.  En av sønnene sendte en melding for å fortelle faren at han var glad i han. Slike meldinger kan i alle fall ikke kjøpes for penger sier Kokkejævel.  Jeg smiler litt for meg selv av det utsagnet. Nå kjenner ikke jeg sønnen til Kokkejævel, eller hvor han er i livet sånn rent økonomisk.  Så jeg skal passe meg godt for å hevde noe som helst, men på et rent generelt grunnlag;  å sende en slik melding i forkant av at man har planer om å be om et økonomisk bidrag fra opphavet til ett eller annet….
Datter er flink til å sende slike meldinger, gi oss små bevis på at vi ikke er håpløse som foreldre.  Og hun sender slike meldinger helt uten baktanker. Og i likhet med Kokkejævel blir jeg litt bekymret når jeg fårslike meldinger.  Redd for at det er noe galt.   Hadde en av guttene sendt en slik melding ville jeg blitt enda mer bekymret. Ikke fordi jeg ikke tror de er like glade i meg, men fordi det liksom ikke er på den måten de velger å uttrykke det på. De bare uttrykker det på andre måter.

I dag skal jeg finne en måte og vise de som betyr mest for meg at jeg setter pris på dem.

 

 

 

2 kommentarer
    1. Hos meg står det en termos med rykende varm kaffe til meg på kjøkkenbordet om mårran, når gubben har reist på jobb.
      DET kaller jeg luksus og jeg tenker “han er glad i meg” 💕
      Ha en fantastisk dag på 32. plass 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg