Hvor er de røde strømpene?

I dag er det kvinnedagen, og debatten i media går over hvorvidt man skal demonstrere mor kjønnslemlestelse og tvangsekteskap eller mot private barnehager og for 6 timers dagen.
Jeg har aldri sett på meg selv som feminist. Aldri gått i 8.mars tog, og eneste markering av dagen har vært å feire fødselsdagen til Lillesøsteren som tilfeldigvis er i dag. 
Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er saker det er verdt å stå opp mot, og en kamp som er verdt å sloss for.  Men jeg er ikke sikker på om det ville bli færre tvangsekteskap og mindre kjønnslemlestelse i verden om jeg tok med meg en plakat og vandret rundt i Hønefoss sine gater.  Det er jo ikke her på Ringerike eller her i Norge det problemet er størst. 
Da er det større sannsynlighet for å møte  på en lokalpolitiker fra de rød-blå-gul-grønne sammarbeidskammeratene i kommunen og at vedkommende kunne få med seg at jeg syns en utvikling av privatisering av kommunale barnehager er en dårlig ide. Men siden kvinnebevegelsen i mange år sloss for å få opprettet nok barnehageplasser, syns jeg det blir litt historieløst å sloss mot barnehageplasser.
6 timers dagen vil jeg ikke kjempe for å få, for den er jeg faktisk i mot.  Å tro at vi vil få en 30 timers arbeidsuke med samme lønn, er urealistisk,  og ufrivillig deltid er jeg sterkt i mot.  Ikke er jeg interessert i å arbeide 6 dager i uka a 6 timer heller.  Som jo vil være det reelle alternativet ved innføring av 6 timers dagen. 

Jeg vil kjempe for at kvinner skal ha like mye rett til å slå i bordet som menn.  (Navasæter er kjeftesmelle, Kjos er myndig…)
Jeg vil kjempe for at det ikke føles som spesielt at det er tre kvinner på topp på ei politisk liste ved valget.
Jeg vil kjempe for at fossilene i Kommunestyret skal slutte å kalle meg “Jentungen” , når jeg er ei snart 50 år gammel kjerring.
Jeg vil kjempe for at kvinner skal kunne være hovedforsørger i familien uten at mannen blir sett på som en “dott”.
Jeg vil kjempe for at de kvinner som vil vie livet sitt til hus og hjem, blogging og cup-cakes skal få lov til det.
Jeg vil kjempe for at kvinner ikke skal tvinges inn i fulle stillinger mot sin vilje.

Kort sagt, jeg vil kjempe for et likestilt samfunn, der man ikke skiller mellom kvinner og menn, men ser på alle som individer med unik og ukrenkbar egenverd, og med de samme forutsetninger og muligheter her i livet.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg