Noen ganger blir denne kjerringa litt imponert over folk som er flinke til å huske navn. På minglinga før landsmøtet startet kom Bjørnar Moxnes bort til meg og de jeg sto og snakket med. Han henvendte til meg med fornavn! Jeg hadde ikke noe navneskilt på, og det er 8 år siden jeg var i en setting der vi presenterte oss for hverandre. Jeg har selvsagt sett han flere ganger siden, men da som en av et par hundre eller noe slikt i en møtesal. Jeg har hørt han er ram på å koble fjes og navn, men det var imponerende.
Leders tale, selveste landsmøtetalen, var og imponerende. Men det var ikke overraskelse. Marie Sneve Martinussen er en fantastisk taler. Hun er både morsom og engasjerende. I kjent stil kom hun med sine små nålestikk til Fremskrittspartiet som hun kalte First House Partiet fordi både Sylvi Listhaug så vel som Tor Mikkel Wara har kjørt svingdør-politiellom lobbyist-byrået First House og stortinget.
Maria klarte og det kunststykket å komme innom alle de betente sakene som skal opp til behandling slik at jeg tror de fleste syntes at hun talte deres sak. Under deler av talen var det så stille at en kunne høre ei knappenål falle. Lederen var på tynn is. Temaer hun garantert vet at det er delte meninger om i salen, og hvor debatten kommer til å gå høyt de neste dagene. Hun klarte den balansegangen utmerket.
Applausen runget etter uttalelser som: Vannkrafta må ut av EØS-avtalen.Storting og regjering må ha større lojalitet til det norske folk enn til EØS-avtalen. Israels beste venner på stortinget er Frp og Krf Trump ut av Norge. Velferdsstaten dør ikke av ett og ett kutt, men av de tusen små kutt. Vi må komme oss ut av venterommet, finne frem tanlegeborret og Drill Baby drill!
Som dere sikkert skjønner så koser jeg meg veldig, selv om vi så langt mest har vært opptatt med det mer formelle. Sånn som konstituering og hilsningstaler.
Landsmøte i Rødt engasjerer langt flere enn vi som er så heldige og får delta. Ja langt ut over partiets medlemsmasse er et slikt møte av interesse. I dag kom jeg over denne kronikken som tar for seg litt om den indre uenigheten i partiet. Forsvars- og sikkerhetspolitikken. Overskriften på dette innlegget har jeg lånt fra den artikkelen.
Stridstemaet er forsvarsforliket på Stortinget, som Rødt er en del av. Det har blitt debattert i Politisk kvarter på NRK i går, og kommer helt sikkert til å bli debattert både i og utenfor landsmøtesalen denne helga. Ja, ikke bare forsvarsforliket, men hele forsvars- og sikkerhetspolitikken til partiet. Det er vel mange ti-år siden den politikken har vært så aktuell som nå. Vi lever i en mer og mer utrygg verden.
Debatten om forsvarsforliket er om Rødt ved å være en del av det, slik våre Stortingsrepresentanter er, også understøtter NATO – som vi i følge Arbeidsprogrammet er i mot. Altså om stortingsrepresentantene har handlet mot det som står i programmet de har blitt innvalgt på.
Det er litt sant som Andreas Slettholm skriver i kronikken at det er en ganske høylytt opprørs-fraksjon som har protestert mot det de mener er en glidning i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Men jeg opplever ikke at det er en fraksjon. Jeg føler at det er sterke stemmer i flere deler av partiet. Flere fraksjoner, om du vil. Jeg er og usikker på om alle fraksjonene ser likt på alt innen utenriks- og sikkerhetspolitikken. Det håper jeg å bli klokere på i løpet av landsmøtet.
Mange i partiet mener at motstanden mot Nato og amerikansk imperialisme er en av hovedgrunnene til at Rødt, eller i det minste forkjemperne AKP-ml og RV, ble opprettet. Konfliktene handler ikke bare om forsvar, men også om hvor sterkt internasjonal solidaritet, feminisme, antirasisme, og aktivisme skal prioriteres. Men hvis man tror om dette bare er en konflikt mellom gamle nostalgikere som ønsker seg tilbake til Rødt slik det var, så blir det feil. Slik jeg opplever det er mange av de mest høylytte stemmene for en annen utenrikspolitikk relativt unge.
I de senere årene har Kampen mot Forskjells-Norge vært hovedsak for partiet. Jeg, og mange med meg, tror at det er derfor vi har vokst så mye i oppslutning som vi har gjort og at vi nå blir sett på som et seriøst parti med representanter på stortinget så vel som i kommunestyrer og fylkesting.
Et mindretall i programkomiteen ønsker at solidaritet og antikrigsarbeid skal prioriteres som en hovedsak, på lik linje som kampen mot Forskjells-Norge. Det blir spennende å se hvor flertallet lander. Jeg vil høre debatten før jeg bestemmer meg for hva jeg vil stemme for.
Det og om flertallet går for at Rødt skal trekke seg fra Forsvarsforliket blir to spennende voteringer. Ja, og avstemninger om tilknytting til NATO. Det er ikke sikkert at alle i salen er enige i at vi bør ut av NATO heller. Det blir mange spennende voteringer. Og husk, dere kan følge alt på denne bloggen, og få kjerringas kommentarer med på kjøpet.
Allan ligger på plassen over meg på topplista i dag. Han er mer enn klar for vinterferien som starter om få timer. Jeg er klar for landsmøte til Rødt. For det er det det er nå, landsmøte, om bare noen timer. Bare få ferdig dette blogginnlegget og litt frokost først, og så av sted til landsmøte. Og det er det hele helgen, og alle hjerter gleder seg, i alle fall mitt!! Politikk hele helga altså – det må bare bli tommel opp og flagget til topps ved tanken på sånne hyggelige landsmøtesaker og ting og tang.
Hva skal så denne kjerringa foreta seg på landsmøtet da? Det er det sikkert veldig mange som lurer på, så da må jeg vel si noe om dette da så alle bloggleserne mine skal bli fornøyde og glade og få stilnet nysgjerrigheten sin:).
Det blir masse politikk, og jeg har faktisk planer om å legge ut noen innlegg med politikk på bloggen min hver eneste bidige dag under landsmøte, og er ikke det helt aldeles fantastisk så vet ikke jeg. Jo, det er helt aldeles fantastisk!!!
Mulig det blir en blåmandag på mandag, men hele helga er det RØDT som gjelder.
Siden landsmøtet er på Sundvollen hotell kommer det til å bli masse god mat med Landsmøtemiddagen i morgen kveld som selve høydepunktet, sånn når det gjelder mat.
Trening blir det nok mindre av. Eller for å være ærlig, ikke noe av i det hele tatt. Siden man har begrenset med taletid blir det ikke noe maratonløp opp og ned av talerstolen heller. Men jeg kommer nok til å få opp pulsen og engasjementet under debattene og voteringene. De siste dagene har jeg sittet og kjent på hvordan jeg gleder meg mer og mer. Nå er jeg klar. Har kjøpt nye klær, og skal huske å ta på bh.
Så da vet dere litt om hva denne kjerringa skal drive med på landsmøtet. Og ikke glem å besøke bloggen min i dagene fremover, blir daglige innlegg i kjerringtanker, fullstappet med politikk og engasjement!!! Du blir liksom inside på Rødt sitt landsmøte. Spennende ikke sant? God fordøyelse…..ehhh fornøyelse:)
Utenfor inngangsdøra vår, hele gårdsplassen, innkjørselen og meste parten av veiene i nabolaget er dekket av en blank flate is. Av den grunn har jeg nærmest hatt selvpålagt husarrest de siste dagene. Gamle Gubben Grå har måtte tatt seg av hundeluftinga. Jeg risikerer ikke liv og lemmer på sådant føre. Ikke en gang med pigger under sko-såla.
I går var vi en tur ute hos Høvdingen. Der hadde der virkelig minket på snøen og isen. Det er ikke like mye skøytebane over alt som det er her rundt Drømmehuset.
Så i dag tok jeg piggsko, bil og hunder og forflyttet meg til mer sentrale strøk i kommunen hvor jeg kunne vandre tur med hundene uten skøyter. Faktisk kunne jeg og ha vandret relativt trygt også uten pigger, men det er nok tryggest å ha de på en stund til. Jeg skal jo frem og tilbake til bilen også.
Det var godt å gå litt igjen. Komme seg ut. Få luftet hodet. Temperaturen var grei med noen få varmegrader. Ellers var det grått, og tåka lå lavt. Tror både hundene og jeg hadde godt av å traske noen kilometer. Og så er det så mye spennende å lukte på når snøen forsvinner. Hundene tok seg god tid. Mange grøftogram som skulle studeres.
Da har jeg lest alle papirene til Rødt sitt landsmøte. Notert meg hvilke forslag til endringer i Arbeidsprogrammet jeg støtter ut fra debattene vi har hatt i lokallaget.
Det har vært mye å tenke gjennom, og kanskje og utfordre noen av mine egne inngrodde holdninger. Hvorfor mener jeg det jeg alltid har ment?
Aktiv dødshjelp har jeg alltid vært i mot. Det samme med legalisering av cannabis. Jeg ser ingen grunn til å endre mening.
Forsvarsforliket og kjernekraft har vi hatt debatter om i laget, så der vet jeg hva det er forventet at jeg skal mene. Det samme og angående støtte til Ukraina og beredskap.
Men så er det mange saker jeg kanskje ikke har tenkt så mye på, og som jeg må vurdere om jeg tror er praktisk mulig. Det er en del forslag jeg ikke helt ser at lar seg gjennomføre selv om intensjonene er gode.
Noen mente å gi meg et kompliment en gang, og sa at jeg var for pragmatisk til å være medlem i Rødt. Noen ganger er jeg relativt enig i det utsagnet. Selv om jeg tror det er mange merkelige forslag på landsmøtene til de andre partiene og. Hørte at Høyre i Øvre Eiker ønsket fast møterom på rådhuset hvor de kunne henge opp portrettbilder av et femtitalls tidligere medlemmer. Det ble nedstemt av et samlet kommunestyre som lurte på om det var 1. april da de så saken.
Jeg har latt tilknytting til NATO og EU få en ny runde gjennom hjernen. Verden er i forandring. Da kan det hende at holdninger og må endres. Har vel ikke blitt mer positiv til NATO, men Europa bør ha et samarbeid når det gjelder forsvar. Er det mulig å bli en del av det uten et EU medlemskap? Mange spørsmål jeg ikke har svarene på.
Bør man arbeide for å redusere bruken av tvangsmidler i rettspsykiatrien? Bør det opprettes flere stillinger som erfaringskonsulenter?
Sikre eldre på sykehjem sunn og nok mat og hjelp til å spise. og ikke erstatte bemanning med medikamenter. Jeg er så enig som jeg kan bli! Men er det mulig å vedta noe slikt? Hvordan kan man sikre at beboerne på sykehjem får hjelp til å spise hvis de trenger det? Det burde jo være en selvfølge at de får det. Det burde ansatte så vel som ledelse forstå uten at man må arbeide for å få det inn i lovverket. Samtidig vet jeg at det er eldre som ikke får den hjelpen de trenger ved måltidene i dag. Jeg er usikker på hvordan en lov kan endre de ansattes praksis. Det er jo og snakk om bemanning. At sykehjem er bemannet slik at personale rekker alt de skal gjøre. Det samme med praksisen med å erstatte bemanning med medikamenter, altså dope ned beboerne så de er roligere og ikke krever så mange varme hender. Ja, det gjøres på mange sykehjem hver eneste dag. Utagerende, eller urolige demente krever 1 til 1 bemanning. At en ansatt fotfølger den ene beboeren. Det er de færreste sykehjem bemannet til i dag. Så hvis man skal sikre at beboere får hjelp ved måltidene slik at de får i seg nok næring, og skal ha personale i stedet for medikamenter. Da må man bevilge mer penger til sykehjemmene. Jeg er for det, men da må man og ha en klar formening om hva man skal gi mindre penger. Hva man skal prioritere ned? Staten har mange penger, men også den pengesekken har sin begrensing.
Det er det som gjør at ikke alle forslag som kommer til votering vil la seg gjennomføre i praksis. Enten økonomisk eller på andre måter. Vi t Rødt i Norge kan for eksempel ikke vedta at krigen i Ukraina skal stoppe eller at det skal opprettes en toparti-stat på Gaza/Israel.
Nå hører jeg at det og blir kamp om Partisekretær vervet. At det kommer til å bli fremmet benkeforslag om en annen kandidat enn det valgkomiteen har innstilt på. Sånt er alltid spennende, og ikke alltid lett å ta stilling til. Jeg vet godt hvem den sittende partisekretæren som er innstilt til å fortsette er, men jeg har mindre kunnskap om hun det vil fremmes benkeforslag på.
Mange tanker svirrer i hodet mitt i dag. I morgen begynner landsmøte – og jeg har ennå ikke skrevet ferdig innlegg eller funnet ut helt hva jeg skal ha på meg. Tror dette fort kan bli en travel dag.
Jeg nekter å ta, langt mindre dele, bilder av gårsdagens middag her i Drømmehuset. Dere får nøye dere med bilder av velstekt julebakst fra desember. Jeg må nok fremdeles jobbe litt med å lære meg den nye steikeovnen. I går ble det nemlig servert svart-svidde pommes frittes. Eller hvis jeg skal være ærlig (og det skal man) var mange av de mer forkullet enn bare svidd.
Vi kjøpte ny steikeovn før jul. Den har integrert airfryer. Det er perfekt til pommes frittes. Hvis jeg bare lærer meg tid og temperatur. 30 minutter på 200 grader var helt klart ikke riktig.
Jeg så jo på ettermiddagen i går at det var en av disse evinnelige matbloggene som hadde havnet på plassen over meg på topplista. Jeg tenkte at det passet bra, side det var jeg som skulle lage middag. Jeg hadde ikke noen ferdiglagde matinnlegg på lager. Menyen var grei. Vi skulle ha hjemmelagde fiskepinner med hjemmelaget pommes frittes og hjemmelaget remulade. Mat fra bunnen, som det heter. Og planen min var å fotografere underveid i prosessen, Fine bilder av råvarer og kjøkkenutstyr.
Hvorfor skal jeg stå å lage remulade fra bunnen av når vi har ei tube remulade i kjøleskapet? Tanken slo meg da jeg sto og leste oppskriften. 15 gram gulrot, 10 gram løk. Det blir fort litt matsvinn av slikt. Hva gjør man med resten av gulrota og resten av løken? Tanken på matsvinn og ikke minst å finne en enklere løsning gjorde at jeg gikk for remuladen i tuba. Da ville vi jo og bare ta så mye remulade som vi trengte, og ikke få en bolle med remulade stående i kjøleskapet til den ikke fristet noen lenger. Jeg så liksom ikke noen vits i å ta bilde av ei tube med remulade fra Coop.
Pommes frittes skulle jeg og egentlig lage fra bunnen av. Men også her gikk kjerringa for en raskere og enklere løsning. Når jeg tenker på resultatet kan jeg vel ikke skylde på at jeg tenkte på matsvinn ved denne avgjørelsen. Men jeg visste at jeg hadde en pose med pommes frittes i fryseren. Hvorfor da stå å skrelle og kutte opp en kilo poteter? Det var her jeg kanskje burde rådført meg med min bedre halvdel. For når jeg bruker små strimlete pommes frites fra Coop, trenger de kanskje litt kortere steketid enn potetbiter jeg har kuttet opp selv, og som nok ville vært litt tykkere enn disse pommes-stripsene. Ja i tillegg til at steketid og temperatur kanskje og burde justeres ut fra oppskrifta i og med at jeg brukte airfryer og ikke vanlig steikeovn.
Merkelig nok gikk jeg for å lage fiskepinnene selv. Kommer mest av at Gamle Gubben Grå hadde kjøpt torsken, og den lå til tining i kjøleskapet. Da kan man jo ikke reise på Coop å kjøpe ferdige fiskepinner. Fiskepinnene ble ganske vellykket. Men å ta bilder av fiskebiter som dyppes i mel, egg og griljermel… Da burde jeg helt klart ha fotograf. For ellers ville det fort bli litt klin. Jeg vurderte å spørre Gamle Gubben Grå om han kunne hjelpe til, men var usikker på om prosessen var så fotogen i seg selv. Kanskje bedre å vente å fotografere det ferdige resultatet.
Den tanken ble lagt vekk da jeg så de forkullede pommes-stripsene som kom ut av komfyren. Så, nei. Det ble ingen bilder eller oppskrift fra middagen vår i går. Du får nøye deg med et arkivbilde – og en fyldig beskrivelse.
I dag har jeg lånt overskrifta fra lokalavisa. Den hevder at det skal bli lit finere vær de neste dagene. Det er faktisk håp om sol både i morgen og fredag. De siste dagene har vært gråe med mye tåke. Søndag og mandag skal det ikke bare bli sol, men også varmere. Meteorologene lover visst temperaturer rundt 10 grader pluss. Kanskje opp mot 11 grader i løpet av uka som kommer. Det gleder et frossent vinter-sinn. Kanskje kan jeg gå til søppelkassa uten å spenne på meg skøyter.
Lokalavisa kan og melde at det samtidig er ventet seks grader på turistdestinasjonen Sunny Beach i Bulgaria neste uke. Er litt usikker på hvorfor lokalavisa på Ringerike bryr seg med å melde været i Bulgaria, men de fikk i det minste en overskrift som garantert gir klikk.
Påskeinspirasjon kaller Strikkekjerring sitt siste innlegg og deler bilde av fargerike strikkesokker. Jeg velger å dele bilder av muffins jeg bakte i påsken 2023 for liksom å ha noe selvlaget å skilte med. Strikke sokker er liksom ikke meg.
Nå har riktignok ikke Strikkekjerring heller strikket de avbildete sokkene, men hun har strikket ange andre par sokker, Hun hevder også at
Påsken er ganske seint i år, så du rekker fint å strikke flere par av disse før påske hvis du har lyst.
Jeg er rimelig sikker på at hvis jeg startet på disse sokkene nå så ville jeg knapt vært ferdig med en sokk til påske, og et par først en gang i 2027. Flere par før påske. Glem det. Hadde jeg strikket ett par hadde jeg vært mer enn fornøyd.
Strikkekjerring skriver forresten mye annet rart og. Hun skriver at krokusblomsten er en sikker vårblomst og den blomstrer i nydelig lilla, rosa og gult. Det tolker jeg som at krokusen faktisk blomstrer oppe hos henne. Hvis ikke behøvde hun jo ikke nevne den. Vel, her er det lenge til krokusen blomstrer. Vi må jo først klare å skimte bar mark. Piggskoa blir nok fast fottøy en god stund til.
Når jeg leser innlegget til Strikkekjerring en gang til, ser jeg at den sokkeoppskrifta hun linker til heter crocus, så kanskje ikke krokusen blomstrer oppe hos Strikkekjerring riktig ennå. At hun bare i likhet med meg lengter mot vår.
Om ikke krokusen blomstrer der oppe, så blomstrer snøklokkene. Det poster hun bildebevis på. Jeg sukker. Det er nok lenge til snøklokker viser seg her.
På fredag starter Rødt sitt landsmøte, Jeg er valgt som delegat fra lokallaget her, og jeg bruker en del tid på å lese landsmøtepapirer og kanskje forberede ett innlegg eller to. Jeg føler at jeg må en tur på talerstolen på dette landsmøtet. Det var noen som provoserte meg på årsmøtet i Rødt Buskerud i fjor. Vedkommende kommenterte at ingen av de kvinnelige delegatene fra Buskerud hadde vært på talerstolen på forrige landsmøte, noe flere, muligens alle, de mannlige hadde vært. Jeg var ikke på det landsmøtet, så jeg vet ikke hvorfor ikke kvinnene var på talerstolen. Muligens fordi de ikke hadde noe å si. De damene jeg kjenner som var der er vanligvis ikke redd for å ta ordet. Heller ikke for å entre en talerstol.
Det var når denne, selvsagt mannlige, representanten tilbød seg at han og de andre mennene kunne hjelpe oss stakkars kvinnelige representantene å skrive innlegg slik at vi også turte å gå på talerstolen at jeg virkelig reagerte. Skulle han, eller noen av de andre mennene, klare å skrive et innlegg som var bedre enn det jeg selv kunne klare å forfatte? Vel, jeg har hørt noen av innleggene deres. Jeg er ikke overbevist om at de på noe som helst skulle være like bra, langt mindre bedre enn det jeg selv kan skrive.
I tillegg fant jeg den kommentaren relativt kvinneundertrykkende. Jeg er ikke utprega rødstrømpe, men jeg trodde Rødt var et feministisk parti. Man fremmer ikke kvinners sak med å si at man kan bestemme hva de skal si og hvordan de skal ordlegge seg. I andre kulturer kalles slikt for sosial kontroll.
Jeg vet at jeg kan skrive. Jeg er ikke redd for å entre en talerstol. Men jeg entrer ikke landsmøtets talerstol bare for å ha gjort det. Det må være en sak som er viktig for meg, en sak jeg kan snakke om med ekte engasjement.
Det er mange viktige saker som skal opp til votering. Mange som engasjerer. Jeg har ingen planer om å bli en møteplager som løper opp og ned på den talerstolen hele tiden, i tillegg er det begrenset taletid til hvert delegat. Alltid mange veldig taletrengte på et slikt møte. Så jeg må finne riktig sak, og skrive et sabla godt innlegg.
Jeg kjenner at det kribler litt. Kjenner at jeg gleder meg til landsmøte. Det skal bli gøy med tre engasjerende dager fylt av politikk og fine Rødt-folk.
Etter en del gråe dager dukket sola opp nå i ettermiddag. Håper å få sett mer til den i dagene som kommer. Jeg vil nemlig ha fart på is-smeltingen. Ja, gjerne snøsmeltingen også. Men først og fremst is-smeltingen. Jeg har ufrivillig husarrest siden både gårdsplass, innkjørsel og hele nabolaget er dekket av speilholke. Jeg risikerer ikke liv og lemmer for å hente posten, lufte hunder eller gå ut med søpla.
