I dag markerer FN den internasjonale dagen for bekjempelse av islamofobi. Dagen skal brukes til å kjempe mot fordommer og diskriminering mot muslimer, og fremme respekt for menneskerettigheter og trosmangfoldet.

Dagen ble etablert for å minnes ofrene for terrorangrepet mot to moskeer i Christchurch på New Zealand, 15. mars 2019, der 51 mennesker mistet livet. .

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Over hele verden samles mennesker I dag i solidaritet, uavhengig av tro, for å vise at samhold og inkludering er de sterkeste våpnene vi har mot ekstremisme.

Ja, jeg vet at noen samlet seg foran Stortinget i dag for å spre sin hat-propaganda, brenne Koranen, og gjøre alt de kan for å provosere og spre hat. Dem om det. Det er tydelig at dagen er valgt med omhu i håp om å provosere mest mulig.

Men la oss glemme de få trangsynte provokatørene utenfor Stortinget. Det er ikke de som er viktige på en dag som denne.

22 prosent av den norske befolkningen har fiendtlige holdninger til muslimer og islam. Omtrent 31 prosent har utpregede fordommer mot muslimer. Dette viser en undersøkelse fra HL-senteret fra 2024. Kanskje ikke så utagerende fiendtlighet og like mange fordommer som Koranbrennerne foran stortinget. Like vel er andelen med slike fordommer og holdninger bekymringsfullt.

I tillegg viser en undersøkelse fra SSB at over halvparten av muslimer i Norge har vært utsatt for diskriminering det siste året.

Islamofobi springer ofte ut fra frykt og mangel på kunnskap. Vi må møte fordommer med fakta.  Derfor blir jeg glad når jeg leser at en ung SVer fra hjemkommunen min har stått på SV sitt landsmøte i dag og snakket om viktigheten av å få en nasjonal handlingsplan mot rasisme i skolen. Det er holdningsskapende arbeid som må til.

Det holder ikke med holdningsarbeid i skolen. Jeg tror ikke det er blant barn og unge vi finner de fleste islamofobene. De er nok i min generasjon, folk på 50+. Hvordan skal man nå de med fakta? Hvordan skal man gi de kunskap? Kunskap de som regel ikke søker.  Det er lett å forbli i sine egne vrangforestillinger i dagens samfunn. Man søker oftere informasjon som stadfester de holdninger man alt har enn man søker informasjon dom kan gi ny kunnskap. På nett er det lett å finne dokumentasjon på det man ønsker å få dokumentert. Om det er kunnskapsbasert eller ikke er ikke alltid like nøye. Kildekritikk er vel heller ikke den disiplinen vi over 50 er flinkest til.

Jeg tror at kampen for å bekjempe islamofobi, fremmedfrykt og hat går gjennom å fremme forståelse. Forståelse for at vi mennesket, uavhengig av religion, er ganske like. At vi tenker og føler ganske så likt om svært mange ting. At det er mer som forener enn som skiller.

Ytringsklimaet har hardnet til de siste årene. Enkelte nøyer seg ikke med ord og bokbrenning

I Norge har vi vært vitner til at personer med høyreekstreme, innvandrings- og muslimfiendtlige holdninger har utført dødelige angrep rettet mot muslimer. Angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum i 2019. Bomben mot Ahmadiyya-muslimenes moské på Frogner i Oslo i 1985. Og la oss ikke glemme det at  muslimer inngikk i terroristens fiendebilde 22. juli 2011.

Regjeringen lanserte like før jul en handlingsplan mot muslimfiendtlighet. Jeg håper det ikke bare blir et dokument i en skuff.

Handlingsplanen har 30 tiltak, innen tre prioriterte områder: Dialog og demokrati, kunnskap og kompetanse, og trygghet og sikkerhet. Også regjeringen mener at dialog, kunnskap og kompetanse er viktig i kampen mot islamofobi.

Så la oss søke kompetanse og faktabasert kunnskap. La oss møte våre medmennesker med et åpent sinn og ikke med hat. Dialog er bedre enn å lytte til monologene til provokatørene som brenner bøker. De er kun ute etter å spre hat, frykt og splittelse. Det er det siste vi trenger i en usikker verden.