I innlegget Ny uke og tur? satt jeg og drømte om bobiltur. Jeg kom til at jeg trengte litt nye impulser og bestemte meg for at denne vakre vårdagen til en aldri så liten dagstur. Fablet om Vestfold, Tønsberg, Horten, Holmestrand…. Det finnes mange muligheter. Eller kanskje Gjøvik? Har vært alt for lite på Gjøvik. I det minste en tur til Vikersund eller kanskje Kongsberg?
Etter å ha lukket PCn vendte jeg meg mot Gamle Gubben Grå for å høre hvor han ville dra hen. Greit å ikke bare bestemme alt helt alene, selv om jeg er god til det.
Litt forundret observerte at han både var nybarbert og hadde på seg noe annet enn den arbeidsbuksa og slitte flaneskjorta han pleier å traske rundt i til vanlig. Ikke stivpynta, men ren skjorte og olabukse. Skal du noe spesielt i dag? spør jeg. Ja han hadde en avtale om å hjelpe noen med litt transportoppdrag. Mulig han har nevnt det, men siden det ikke var noe jeg trengte å engasjere meg i har jeg glemt det.
Så da forsvant både bil og Gamle Gubben Grå og jeg ble sittende igjen ensom her i granskauen. Ikke mye tur til fremmede steder på meg.
Turer blir det jo på kjerringa likevel. Vi har en hund med litt mageproblemer i dag, så jeg har allerede vært på to turer med hundene på morgenen, og flere blir det nok utover dagen. Ingen grunn til å klage på mangel på tur……..
Ny uke og nye muligheter skriver folk i kommentarfeltet når jeg depper litt over min begredelig 12. plass på topplista. Var det ikke jeg som skulle opp og fram? Ser ut som jeg er på full fart i motsatt retning. Men denne kjerringa er ikke den som gir opp så raskt. Ikke setter jeg meg ned og skjeller ut leserne mine heller. De har sikkert annet å gjøre enn å lese alt mølet jeg knotter ned. Nei skal jeg få leserne til å strømme tilbake så må jeg skrive om noe som de har lyst til å lese om. Kvalitet frem for kvantitet. Gulrot frem for pisk. Så i dag snakker vi om å reise dere.
Toveshomecartravelinng er på plassen foran meg på topplista, og hun har satt seg i bobilen og dratt av sted. En ferieform jeg virkelig har lyst til å prøve en gang. Jeg tror den ville ha passet meg utmerket.
Leker meg litt med å sjekke bobiler til salgs på finn.no, men de jeg kunne ha råd til er avskilta rustholker som mest sannsynlig lukter av gammel fyll skal man tro bildene som gjerne ledsager annonsene. Det er liksom ikke det jeg har lyst til å cruise av gårde nedover Europa i.
Å leie bobil er jo helt klart en mulighet. Men det blir mer noe som må planlegges. Ikke bare bakke en bag, kaste seg i bilen og dra av sted. Det er jo det jeg har lyst til. Reise av gårde på ferie her og nå. Med en gang!
Det ser ut til å bli en strålende dag, og ingenting hindrer oss fra å dra på tur. Om ikke bobil tur nedover Europa, men hva med en aldri så liten dagstur? Det burde jo la seg realisere.
Jo mer jeg tenker på det, jo sikrere blir jeg. I dag skal vi på tur. Ikke bare en tur til Røssholmstranda, men ut av kommunen og til et sted jeg ikke har vært tusen ganger før. Endelig skjer det noe på denne bloggen og.
Du har helt rett. Jeg har litt plagsomt mange innlegg for tiden. Jeg har et håp om at det skal gi meg litt flere sidevisninger, for de siste dagene har det tallet vært litt for lavt. Ser jo at i morgen er jeg nede på en 12. plass. Sånn blir denne kjerringa litt desperat av. Mulig virker en slik strategi tvert i mot sin hensikt. At folk bare blir lei denne kjerringa som kommer med intetsigende innlegg hele tiden. Det er og en mulighet.
I kveld har vi gjort et forsøk på å vaske og ha litt pelsstell på Kidd. Bilder kommer definitivt ikke. Han er absolutt ikke i humør til å stå modell akkurat nå. Ikke er vi venner for tiden heller. Går nok over i løpet av kvelden, men nå skal han få være i fred.
Jeg sitter ved PCn og får unna noen mail og slikt som må gjøres. Blogging tar jeg som pauser mellom slagene. Nei tilbake til arbeidet. Jeg har en årsmøteprotokoll med vedlegg som skal sendes inn.
Gamle Gubben Grå var ikke med å gå tur med hundene. Da jeg for ut døra satt han fremdeles i pyjamas og koste seg med frokost og helgeavisene. Da jeg kom inn etter en par timers tur med hundene var han fremdeles i pyjamas. Han hadde forflyttet seg fra spisebordet, og avisene var byttet ut med ei bok.
Jeg vasket først gulv etter skitne hunder, satte på oppvaskmaskinen og ramlet så ned i godstolen for å lese litt i boka jeg holder på med. Boka er fin, men jeg bruker alt for lite tid på å lese bok. Muligens fordi jeg tilbringer alt for lite tid sammen med boka.
Gamle Gubben Grå har ikke det problemet. Jeg aner ikke hvor mange bøker han har lest i år, men det er ikke få.
Etter en stund reiser Gamle Gubben Grå seg. Tusler inn på soverommet og kommer ferdig påkledd ut igjen. Endelig kan han starte dagen. Klokka nærmer seg 13.30. Han går raskt til kjøleskapet. Tid for lunsj!
Etter lunsj er det mulig han gjør noe fornuftig. Jeg er usikker. Jeg er opptatt med å skravle med Yngste Sønn.
Det tar imidlertid ikke så veldig lang tid før vi hører umiskjennelige kjente lyder fra sofaen. Der under pelspleddet ligger Gamle Gubben Grå og snorker høyt.
Det er søndag og hviledag. I tillegg er det regn. Så da er det kanskje greit. Jeg er i det minste ganske sikker på hvem som skal få lage middag. Det blir ikke meg.
Ser mer ut som høst enn vår på ɓildet, men det er tatt i dag. Det er fremdeles mars og våren har ikke kommet skikkelig i gang her på mine kanter. I tillegg er det grått i dag. Grått med lett regn. Skal visstnok ikke mange kilometerne herfra før de våknet til snø i dag morges.
Likevel har jeg vært ute på tur med hundene. Gått 5,5 kilometer i følge skrittelleren. Over ei halv mil. Det må jeg si meg fornøyd med. Klokka er ennå ikke 13.00. (12 hvis vi ikke regner med sommertid).
Det var godt å gå ute, fikk med meg glade barn som hadde fått godtepose på Id feiring. I de godtepose var det tydeligvis også slike små “dommerfløyter”. Det hørtes godt. Gøy å se glade barn og voksne en tidlig søndag morgen
Det var og godt å komme inn igjen og vite at man har vært sprek. Egentlig hadde jeg tenkt å drive å pusle litt ute i dag, men det utsettes. Behøver ikke drive ute i hagen en regnværs-søndag i mars. Kan fort provosere mer enn imponere nabolaget.
Ikke det at jeg har noe behov for å imponere, men jeg har enda indre behov for å provosere. Bedre å finne på noe annet å bruke dagen på.
God morgen kjære leser. Jeg regner med dere er utrolig spent nå som kjerringa skal sitte her og lire av seg noe mer eller mindre (hest det siste) interessant om en 3. divisjonskamp i fotball. En kamp hun til overmål ikke har sett, men hvor hun kommenterer kampen etter å ha lest dette innlegget.
Det er altså 3. divisjonskampen mellom Funnefoss/Vormsund og Skjervøy i seriespillet for herre-fotball vi snakker om. Funnefoss/Vormsund er et lag fra Akershus og Skjervøy ligger i Troms. Kampen i går foregikk på Funnefoss stadion på Opakermoen.
Fjerner kanskje noe av spenningen i dette innlegget når jeg røper allerede nå at stillingen endte på 3-3 og uavgjort. Men jeg tror de som virkelig er interessert for lengst har fått med seg resultatet, og at de fleste av leserne mine bare er måtelig interessert i en fotballkamp i 3. divisjon.
Alle målene til hjemmelaget Funnefoss/Vormsund ble scoret av nykommer Anish Jebanathan i seriepremieren. Han kommer fra Ullensaker/Kisa, hvor han stort sett spilte på 2. laget. Der var han toppscorer, og denne første kampen lover jo godt for karrieren videre for 19 åringen.
For Skjervøy scoret Ørjan Isaksen Skallebø to mål. Det tredje var et selvmål fra Funnefoss/Vormsund. Femten sekunder før ordinær tid var ute, så fikk Skjervøy corner. Christoffer Gjertsen i FUVO-buret tapte duellen med en Skjervøy spiller, som headet i stolpen og ut tilbake i en FUVO-spiller og tilbake over målstreken.
Ørjan Isaksen Skallebø har stort sett spilt hele sin karriere for Skjervøy, men har spilt noen kamper for Tromsdalen og Storsteinnes. Han er en erfaren spiller på 29 år.
Så kommer noe i innlegget til Nes-sporten som jeg ikke skjønner, og må undersøke nærmere.
Etter en tung avslutning på fjoråret med nedrykk, så endret alt seg med opprykk igjen allerede i januar.
Jeg har som sagt minimal greie på fotball. Men jeg trodde at når et års serie endte med nedrykk så måtte man spille i den divisjonen man rykket ned til neste sesong, altså neste år. Hvordan kan et lag rykke opp igjen allerede i januar? Det er vel knapt spilt en treningskamp i den perioden.
Jeg måtte ikke google så lenge før jeg fant svaret. Innstranda, som så vidt reddet plassen i 3. divisjon i fjor har valgt å trekke laget, og siden Funnes/Vormsund var det beste av de lagene som måtte rykke ned var det de som fikk tilbudet om rask retur til 3. divisjon.
Innstranda er et idrettslag fra Bodø. Innstrandens idrettslag ble stiftet 8. august 1920. Det ble holdt et offisielt stiftelsesmøte i veikanten ved Støverbakken etter at laget hadde vunnet en fotballkamp over Tverlandet. Innstranda valgte å trekke laget sitt av økonomiske årsaker. Fortsatt spill i divisjonen ville kunne medført store konsekvenser for barne- og ungdomsaktiviteten – noe de ikke var villige til å risikere,
Opprykket igjen for Funnes/Vormsund vil og koste en del. De må ha åtte flyturer til Nord-Norge i løpet av året. Da Fyllingsdalen takket ja til opprykk i fjor da Brumunddal trakk seg på samme vis fikk Fyllingsdalen økte reiseutgifter på rundt en million. Det skal selges litt dopapir og holdes litt loppemarked for et idrettslag for å finansiere slikt. Vi får håpe Funnefoss/Vormsund har gode sponsoravtaler.
Hvordan kampen utviklet seg, og hvem som sparket til ballen i løpet av de 90 minuttene kampen varte regner jeg med ikke er av så stor interesse. Jeg har jo alt referert resultatet og hvem som scoret. Så jeg regner med at jeg har løst min egen lille utfordring med å reflektere over det siste innlegget til den bloggen som ligger over meg på topplista nå. Er det lov å håpe på noe mer interessant enn sport i morgen?
Det ble en tur til byen på Gamle Gubben Grå og meg i dag. Det hører liksom med i lørdagsrutinene våre. Siden vi virkelig hat vært flinke og fått unna mye arbeid hjemme som vi har utsatt en stund unnet vi oss mer enn en kopp kaffe-latte. Rekesmørebrød til meg og karbonadesmørebrød til Gamle Gubben Grå. Du har helt rett. Vi er ikke unge og trendy. Vi går for klassikerne besteforeldrene våre ville ha valgt.
Har inntatt horisontalt på sofaen for en liten strekk. Ryggen virker takknemlig for det. I dag har jeg vært flink og fått tatt igjen en god del av husarbeidet som jeg har hoppet elegant over tidligere i uka. Gulv er vasket, det er ryddet og ordnet. Singel er rakt fri for bøss etter vedlasset vi fikk i høst, terrassen er feid, juletrevelysningen har endelig kommet seg inn. (Siste rest av is over ledningen har endelig tint). Jeg har rensket opp i tre blomsterbed, lagd griljermel og gått tur med hundene. Ja og en god del andre små-ting. Fornøyd har jeg altså inntatt horisontale og lar ryggen få en fortjent hvil.
Snart skal jeg reise meg og shine litt på fasaden. Så skal Gamle Gubben Grå og jeg ta en tur til byen og drikke kaffe-latte. Det er jo lørdag.
Når vi kommer hjem er det min tur til å lage middag. En pizza med crème fraiche og sneket storfekjøtt. Det tror jeg blir bra. Skal forsøke å huske å ta noen bilder og lage et blogginnlegg jeg kan ha på lager til neste gang jeg kommer på plassen under en av disse evinnelige uke-meny bloggene.
Når jeg ligger her og ser over dette blogginnlegget vet dere hva jeg kommer til å tenke på da? Jo at det jeg garantert kommer til å få kommentarer på er føttene mine. Bare føtter til kjerring 50+ er garantert ikke slik man bør dele på blogg.
Vet dere hvilke akrobatiske øvelser jeg måtte gjøre for å få tatt dette bildet? Ryggen ble ikke bedre av det, men latteren runget i Drømmehuset. Spesielt når Gamle Gubben Grå kom inn i stua og observerte kjerringas foto-seanse av egne føtter. Man får ikke mer moro enn man lager selv.
Noen ganger har jeg lyst til å holde rundt voksne mennesker og si Du er bra nok! Spesielt får jeg lyst til det når jeg møter på mennesker som er så utrygge på seg selv at de nærmest ber om unnskyldning for at de finnes.
Alle mennesker har den samme rett til å oppta sin del, sin plass her. Ikke stå der som en plassegutt med lua i hånda og be om lov til å være til sa Høvdingen til oss da vi vokste opp. Det tror jeg var god barnelærdom.
Ikke det at man skal tro at man er bedre enn andre. Det er ikke det jeg mener. jeg har ikke mye til overs for de som går med nesa i været og tror de eier verden heller. De føler jeg kanskje ikke den samme omsorgen for å ivareta. De klarer stort sett å ivareta seg selv.
Når det er sagt tror jeg det skjuler seg mye usikkerhet bak fasaden til de som går med nesa i været og later som om de er viktigere og bedre enn andre. Usikkerhet og redsel for at noen skal finne ut at de ikke er så perfekte som det de ønsker å fremstå som. Du vet når selv den minste ripe i lakken regnes som total-havari er veien til nederlag kort. Det hender jeg får lyst til å gi slike mennesker en klem og, å si at det er ikke så farlig om ikke fasaden er perfekt. Det perfekte menneske finnes ikke – og det er jeg glad for.
Jeg er glad jeg opp gjennom årene har opparbeidet trygghet nok til å være meg selv. Den tryggheten har jeg ikke alltid hatt, men du så godt når jeg endelig fant den! Jeg er langt fra perfekt, langt fra feilfri, men jeg er mer enn god nok til mitt bruk. Jeg trenger ikke å streve etter å være noen andre enn den jeg er.
Noen mennesker sitter og analyserer alt de har sagt i etterkant. Var det bra nok? Var noen uenig? Kunne noe misforstås? Det kommer lange forklaringer, unnskyldninger eller andre, nervøse talestrømmer ved neste anledning, gjerne om en uke eller måned, om setninger, tonefall, blikk og ansiktsuttrykk som jeg for lengst har glemt og ofte ikke skjenket en tanke.
Noen mennesker analyserer også alt alle andre sier på samme måte. Og jo mer de tenker på det jo mer sikker blir de på at ordbruken, ansiktsuttrykket eller tonefallet var slik de kan ta det opp i verste mening. Så ved neste anledning tar de det opp med og utbroderer et hendelsesforløp en annen stakkar overhode ikke kjenner seg igjen i. Det vone er at før den det gjelder får høre hva galt en har gjort eller har sagt så er det mange andre som har fått den utbroderte versjonen. En versjon som ofte blir verre og verre for hver gang den blir fortalt. Plutselig er en litt dårlig formulert setning eller en ren misforståelse blitt til noe som nærmest kan minne om en konflikt.
Jeg har mennesker i min omgangskrets som kan holde i gang samtaler om slike oppkonstruerte konflikter i årevis. Dessverre overdriver jeg ikke.
Jeg føler veldig med slike mennesker. De må ha det vanskelig. Som regel bunner slike saker i lav selvtillit og lite selvfølelse. Men etter å ha vært den som lytter til disse utgreiingene i årevis har jeg nå begynt å holde avstand til slike mennesker. Ikke fordi jeg ikke føler med de, eller har omsorg for de, men fordi jeg ikke har energi og overskudd til å bruke tid på slike meningsløse innbilte konflikter og analyser av de.
Du er bra nok som du er. Du har rett på like stor plass her på jorden som alle andre. Det er ikke nødvendig å bruke nattetimer og ledige stunder til å analysere alle blikk, ansiktsuttrykk og ord som blir sagt i din nærhet. Det er ikke sikkert alle andre er så opptatt av deg som det du selv er.
Geriatriks forventer at jeg skal sitte her og tenke kloke tanker om økonomien til Lillehammer ishockeyklubb. Jeg er litt usikker på hvor interessant det temaet er for de som leser bloggen min, men noen kjappe refleksjoner kan jeg jo komme med.
De har tenkt å øke inntektene og kutte kostnadene ser jeg av budsjett og regnskap. Det er alltid smart når man sliter økonomisk. Sånn er det med kommuneøkonomi og sykehusøkonomi og. Budsjett jeg har mer erfaring med enn ishockeyklubber sitt. Når det gjelder kommuneøkonomi er inntektene som regel overføringer fra staten pluss skatt og gebyrer fra innbyggerne. Staten, AS Norge, går så det griner for tiden. Vi tjener godt på at det er krig i Europa. For å få en trygg og god kommuneøkonomi i langt flere kommuner enn Ringerike bør regjeringen øke tilskuddene til kommunene. Det er langt mer fornuftig for kommunene å øke inntektene på den måten enn å øke gebyrene innbyggerne må betale for tjenester. Skattebyrden til innbyggerne har ikke kommunen så mye innvirkning på, bortsett fra eventuell eiendomsskatt. Det har vi for lengst innført i Ringerike. Så det største potensiale på økte inntekter i kommune økonomien er å håpe på større overføringer fra en rik stat. Men dette skulle ikke handle om kommuneøkonomi. Det skulle handle om økonomien i en ishoxkey-klubb.
I Lillehammer ishockyklubb skal lønnskostnadene ned med 800.000. Jeg lurer straks på hvem er hen som må gå? 800.000. Det er et årsverk med sosiale kostnader. I kommuneøkonomien er det også noen som må gå når det skal kuttes. Det blir som regel ikke noen som får sparken, men mer at man ikke erstatter de som av forskjellige grunner slutter. For eksempel hvis en helsefagarbeider, barnehageassistent eller renholdsoperatør slutter, ja da kan det fort føre til at de som er igjen bare må løpe litt fortere, eller jobbe litt smartere so det heter nå. Er det dermed en direktør, toppleder eller administrativ konsulent som slutter må den straks erstattes. Gjerne med en litt høyere lønn enn det den forrige hadde for å kunne rekruttere den beste. I Ringerike har vi nå to ordførere og to rådmenn, jeg mener kommunedirektører. Når vi nå må drifte rimeligere er jeg relativt sikker på at det ikke er disse stillingene det blir kutt i.
Men tilbake til ishockeyen. Lillehammer skal kutte det de kaller fremmede tjenester med 190.000 kroner. Jeg aner ikke hva slags tjenester som ligger i det. Mine første assosiasjoner går mot Russland, Kina og hemmelige tjenester. Jeg håper assosiasjonene mine er feil.
Hvis man for eksempel går til Russland, eller forgjengeren Sovjetunionen så var det sovjetiske landslaget det mest dominerende landslaget i ishockeyens historie, og vant nesten alle VM- og OL-turneringer i perioden mellom 1954 og 1991. I alt vant Sovjetunionen sju OL-gull og 22 VM-gull. Grunnen til Sovjetunionens dominans var at de sovjetiske ishockeyspillerne var «statsamatører», altså idrettsutøvere som formelt sett var amatør, men som ble forsørget av staten og dermed for alle praktiske formål var profesjonelle. Spillerne hadde andre titulære yrker; for eksempel var spillerne i HK Dinamo Moskva offiserer i etterretningstjenesten KGB, mens HK CSKA Moskva-spillere ble offiserer i den sovjetiske hæren. Dermed bevarte spillerne deres amatørstatus så de var spilleberettigede for OL og VM, og spillerne ville ha en karriere etter at deres spillekarrierer var avsluttet.
Det var helt klart en digresjon. På kommunebudsjettet har vi ingen post som heter fremmede tjenester, heldigvis. Selv om jeg for tiden er mer opptatt av hva som ikke står i sakspapirene så tror jeg ikke det skjuler seg noen fremmede tjenester der. Konsulentkostnader derimot er det nok av. Akkurat hvor mye som brukes til konsulenter er det litt vanskelig å få svar på, men det er nok langt, langt mer enn de 190.000 Lillehammer Ishockeyklubb bruker. Skal kostnadene ned på Ringerike er det et lurt sted for kommunen å begynne kutte.
Jeg aner ikke om det budsjettet Geriatriks referer til er blitt revidert de siste dagene. Geriatriks publiserte innlegget en liten halvtime etter at sentralbanksjefen kunngjorde at det ikke ble noen rentenedgang i mars som forventet. Lillehammer har nemlig budsjettert med reduserte rentekostnader på 170.000 kroner. Det virker litt optimistisk i mine øyne, selv om jeg ikke aner noe om gjeldsbyrden til ishockeyklubben.
Ringerike kommune har alt for mye gjeld. Vi bruker rundt 10% av driftsinntektene ti å betale renter og avdrag på gjeld. Jeg skulle gjerne ha den andelen lavere. Brukt de pengene til bedre tjenester til innbyggerne som flere lærere og helsefagarbeidere, eller døgnbemanning i Krokenveien 17. Vi bør i høyeste grad tenke oss godt om før vi tar opp mer lån.
De er i det minste optimistiske på Lillehammer. Det skal de ha. Fra å drifte med 3.5 millioner i underskudd i 2024 regner de med å drifte med omtrent samme sum i overskudd i 2025 uten at jeg ser av tallene som er referert at de tar de helt store, strukturelle grepene. Optimisme er alltid bra, men akkurat når det kommer til budsjett er det ofte smart med mer realisme enn optimisme. Sånn sett synes jeg kommunalsjef og kommunedirektør var gode i denne ukens kommunestyremøte. Om alle kommunestyrets representanter har like mye realisme og ikke overdreven optimisme i det videre arbeidet er jeg faktisk spent på.
