Jeg skulle ønske at Anna Rasmussen hadde fått 4.047 flere sidevisninger i går slik at jeg hadde kunnet kommentere en mammablogger i stedet for en kokkeblogger.  For etter hva jeg har forstått er det helt greit at jeg, kjerringa på 50 pluss, lar min skarpe penn gå ut over usikre unge rosabloggere og unge mødre, bare jeg holder meg unna den stakkars kokken fra nord. Kokken som på sin egen blogg fremstilte seg selv som en gudeskikkelse hele 6 ganger i forgårs.  Det var ikke jeg som postet de bildene, likevel er det jeg som er slem når jeg påpeker at han ønsker å fremstå som større enn seg selv.  Riktig nok skrev han ordrett at han ønsket det, men det er selvsagt en uvesentlig detalj

Jeg kunne latt være å skrive om Kokkejævel i dag.  Forbigått i stillhet at han også i dag troner øverst på blogtopplista.
Jeg kunne kuttet ut å skrive om toppbloggerne og ventet til det på ny var en usikker ungjente med lav selvtillit som var på toppen. For da er det morsomt med satire. Selvsagt kunne jeg bare lagt ned hele bloggen og latt mobberne få det som de vil.
Nei, det blir feil.  Det er jo jeg som er mobberen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Herregud så ubehagelig det var å åpne bloggen i dag morges å se alle kommentarene  som hadde poppet inn i løpet av natta. Bloggen som har vært  mitt fristed, et sted jeg logger inn når jeg vil koble av. Nå var kommentarfeltet fyllt opp av de samme beskyldningene som i går fra anonyme mennesker som ønsker å forbli anonyme. Å ta ansvar for sine uttalelser på nett er jo dumt.

Dagen startet litt hektisk siden jeg sov helt til 06.38. Deilig å sove lenge, men vondt å våkne å finne ut at klokka burde ha ringt…  Rakk jobben i tide. Siden jeg ikke er toppblogger er det smartest å innrette seg etter samfunnets normer og regler. Jeg kan jo ikke gjøre, eller skrive, hva faen jeg vil slik toppbloggerne kan. Det er kommentarfeltet mitt de siste dagene et bevis på.

Egentlig startet jeg på dette blogginnlegget ved 7 tiden i morges. Men så måtte jeg jo møte opp på jobben og arbeide en arbeidsdag.  Plutselig hadde jeg vært der i 8 timer. Er så mye å gjøre at en kan jobbe døgnet rundt uten å bli ferdig. Heldigvis kom  kveldsvaktene klokka 15, så vi som hadde vært der fra morgenen av kunne gå hjem.

Hvorfor bilde av en vei med en bil? Jo nå skal du høre. Da arbeidsdagen var over så jeg at Datteren hadde ringt. Så da var det bare å sette bilen i gear og fortsette arbeidsdagen som sjåfør. Blogging og andre avslappende sysler måtte vente.

Tar ikke på vei og slenger sur rotmos rundt meg slik som Kokkejævel av den grunn. Har lært av bitter erfaring at det er dumt. Eller ikke rotmos da, men smør. Gjør omtrent samme nytta. Det er noen år siden. Vi bodde i blokka i Konglefaret. Året var 1990 og Gamle Gubben Grå og jeg var akkurat blitt samboere. Jeg kom hjem etter en lang, slitsom dag på sykehuset. Gravid og hormonell så det holdt. På spisebordet ved de store sørvendte vinduene sto smørboksen fremme etter at Gamle Gubben Grå hadde spist før han dro på jobb på ettermiddagen. Det var juli eller muligens august. Jeg ble forbannet, oppgitt og tok snørboksen og slengte den i det store vinduet. Den traff en potteplante i vinduet på sin vei. Jord, glasskår og smør i en salig blanding. Både på gulv og vindu. Jeg hadde ingen kjærest til å vaske etter meg. Man lærer av slikt.

Ferdig med kjøreoppdrag for Datteren. Vi var på Jysk og kjøpte et bord. Bordet med eske var større enn Lille Bille, så vi måtte pakke det ut for å få plass til alle delene i bilen. Så var vi innom Rusta for litt stæsj. Jeg kjøpte rosa badematte til den rosa gjestedoen min. (Jeg sier min for hverken Gamle Gubben Grå eller Yngste Sønn vil sette sine barn eller andre kroppsdeler der inne.)

Da jeg kjørte fra Datteren kjente jeg at jeg måtte tisse – veldig. Dro innom Kuben for å gå på do. Det står fremdeles 2 stk. av boka til Kokkejævel på den øverste hylla på Ark. Traff ei venninne jeg ikke har sett siden jul. Så da måtte vi jo ta en kopp kaffe å skravle litt.

Både hornet og kaffen var  ok. Terningkast fire. (Det høyeste terningkast jeg gir et kjøpesenter-spisested).

Mens jeg satt slik og koste meg med kaffe og skravling ble det plutselig veldig til liv på Messenger på mobilen. Jeg sjekka hva det skulle bety, og kom plutselig på at jeg egentlig skulle delta i et elektronisk møte på zoom.

Så endelig når klokka har passert 20 kan jeg endelig inn på bloggen for å oppdatere dere og kommentere toppbloggeren, som desverre er Kokkejævel.

Så avslutter jeg med de kloke ordene til  Kokkejævel. Ikke tramp på andre på din vei. (Med mindre det er ei kjerring fra Hønefoss eller folk som offentlig tør innrømme at de liker bloggen hennes.) Det føles så sinnssykt mye bedre å være på topp når ingen kommer med en eneste kritisk kommentar.

Nå har jeg bare igjen å lufte Charlie Chihuahua og trylle frem litt middag før jeg kan ta kvelden.