Hvitsnipp kontra trygdesvindel

I går kom jeg over en artikkel som ga meg litt å tenke på. Artikkelen var fra 2017, men jeg antar at den dessverre har like stor relevans i dag.
Artikkelen handlet om at Manifest tankesmie i mars 2017 la frem en rapport de kalte “Toppen av isfjellet”.  Rapporten slår fast at selv om såkalt hvitsnippkriminalitet koster Norge mer enn trygdesvindel, brukes langt større ressurser på å ta uærlige navere enn kriminelle direktører.

Ifølge rapporten anslås det at økonomisk kriminalitet begått av personer i kraft av deres posisjon og tillit i ulike virksomheter, koster samfunnet 12 milliarder kroner årlig. Anslagene for trygdesvindel er 10 milliarder.

En grunn til at politiet bruker mer ressurser på å ta mennesker som driver med trygdesvindel enn på de som driver med annen økonomisk kriminalitet er at de som blir tatt for trygdesvindel stort sett blir dømt, mens det ikke er tilfelle med hvitsnippforbryterne.
Hvitsnippkriminelle er ekstremt ressurskrevende å ta, fordi de har mer ressurser til å skjule kriminaliteten sin og kan kjøpe ekstra advokatbistand, anker sakene og bruker all slags midler for å unngå domfellelse.

Jeg forsvarer ikke trygdesvindel, langt der i fra. Det å ta fra fellesskapet midler man ikke har krav på er med å undergrave systemet. Det er og å stjele fra de fattige. Felleskassa er ikke uten bunn, når noen tar av den som ikke har rett til det blir det mindre igjen til de som virkelig trenger det.

Men det er ikke riktig at politiet ikke i like grad skal bruke sine ressurser på å prøve å få straffet de som  foretar andre former for økonomisk kriminalitet, såkalte hvitsnippforbrytere.
Det skal ikke være slik at bare du har ressurser nok å bruke på advokater og langdryge ankeprosesser så skal du slippe straffeforfølgelse.

Artikkelen var fra 2017. Har noe skjedd mon tro?
Jeg finner en ny artikkel om temaet. Den er fra 2020.
Finansminister Jan Tore Sanner (H) hevder da i Dagbladet at regjeringen har en «høy» innsats mot økonomisk kriminalitet. Men nevner bare ett satsingsområde, nemlig arbeidslivskriminalitet.
Det er bare det at økonomisk kriminalitet er så mye mer enn arbeidslivskriminalitet. For eksempel forbrytelser som begås av de mest ressurssterke blant oss; korrupsjon, innsidehandel og grove skatteunndragelser.

Selvsagt er det et ressursspørsmål. Et spørsmål om hva slags kriminalitet man skal bruke tid og ressurser på å avdekke og etterforske. Mens spesialenheten Økokrim består av vel 170 årsverk, bruker Norges største bank, DNB, rundt 400 årsverk på å bekjempe økonomisk kriminalitet.
Er det ikke litt betenkelig at DNB bruker over dobbelt så mange ressurser på å avdekke økonomisk kriminalitet enn økokrim?

Den franske stjerneøkonomen Gabriel Zucman har gjort et estimat som viser at omtrent 10 prosent av verdens BNP holdes borte fra skattesystemet. Han anslår også at Norge alene går glipp av syv prosent selskapsskatt på grunn av skatteunngåelse. Dette fremgår av en artikkel fra 2020.

De rike blir rikere – og noen sitter igjen med regninga.
Skal vi klare å bevare velferdsstaten må alle være med å dra lasset, også de som tjener mest.

 

Ble ikke kaffe-latte i dag.

Gamle Gubben Grå og jeg pleier å reise til byen å drikke kaffe-latte på lørdagene. Det er liksom vår premie til oss selv når vi er ferdige med husarbeidet og kan ta helga. Forrige helg var det så nydelig vær at vi tok kaffen ute i skogen i stedet. Det ga mersmak, så vi bestemte oss for å gjøre det samme i dag.

Det ble ikke noe hengebru og haugevis av kilometer slik som forrige lørdag, i dag skoftet vi ikke husarbeidet. Det var jo ikke hellet akkurat sommertemperaturer. Har vel ligget påmaks et par-tre varmegrader og sur sno.

Men kaffe ble det! Kaffe på termos ved et steinbord ved Steinfjordens bredd i det sola sank ned i vest. Litt surt og kaldt, men likevel fint. Sitte sammen vi to, se ut over vannet og på snøen som har lagt seg på toppen av de snøkledde åsene. Kjenne kalde fingre få varme fra kaffekoppen.

Når jeg tenker etter kan det være vel så koselig som en kopp kaffe-latte på en overfylt kaffe’.

Send regninga til de fattige

Så dere Debatten på onsdag? De ansvarlige politikerne i regjeringspartiene og Høyre som ikke ville møte ofrene for politikken de fører ansikt til ansikt. Ja. jeg vet de har angret i etterkant. Ikke minst etter at de så hvordan Fredric Solvang gjorde et bra poeng ut av at de ikke var der. Du behøver ikke være medierådgiver for å få de å forstå at det var svært uheldig og fort kan gi seg utslag på så vel partioppslutning som egen politisk karriere.

OK, jeg er enig i at regjeringsskiftet kom på verst mulig tenkelig tidspunkt. Rammene er endret. Det er krig i Europa. Støre og Vedum kunne ikke forutse hva Putin kom til å finne på. Det er dyrtid og tøffere økonomiske tider. Det jeg ikke skjønner er hvorfor de sender regninga til de fattige. Er det fordi de ikke har energi og ressurser til å lobbyere sin sak, de har nok med å få hverdagen til å gå opp.

Eller få hverdagen til “å gå opp” .. for noen gjør den ikke det en gang. Hun dama fra Drammen i gul genser som stilte i Debatten gikk hver måned rundt 2.000 i minus. Penger hun måtte få hjelp til av gamle foreldre og voksne barn. Hun var i 40 årene og klarte ikke å leve på de almissene staten ga henne.
Er dette velferdsstaten verdig?

Jeg er i bunn og grunn enig i arbeidslinja. Det skal lønne seg å jobbe.
Det jeg ikke forstår er hvorfor man skal straffes når man blir skadet eller syk.

Da jeg gikk fra arbeid til trygd ble ytelsene jeg får regnet ut som noen og 60 prosent av gjennomsnittslønna mi de siste tre årene. For meg utgjør det en reduksjon på rundt 10.000 kr i måneden på hva jeg får utbetalt.
Det merkes. Men jeg har fremdeles råd til kaffe-latte på lørdager og impulskjøp av litt for dyre potteplanter. Jeg ligger ikke våken og bekymrer meg for økonomien, men jeg må være mye mer bevisst hva jeg velger å bruke penger på.

Hvis regjeringens forslag til statsbudsjett blir vedtatt i stortinget, og utregningen for hvor mye en får i arbeidsledighetstrygd blir på  noen og 60 % av hva man har tjent siste år og ikke siste tre år som i dag vil inntekten min bli redusert med rundt 7.000 kroner til i måneden neste år.  Det bekymrer meg. Da tror jeg det blir slutt på kaffe-latte og at jeg virkelig må tenke meg nøye om før jeg drar kortet.
Jeg forstår at staten med dette trekket sparer en god del penger, men jeg føler det litt urettferdig at jeg og alle som er i min situasjon som skal ta en så stor del av regninga for den dyrtida som rår i Europa.

Hvis ideen er at bare jeg blir fattig nok, bare inntektene mine blir lave nok så vil min etter hvert nokså slitte og begredelige kropp bli frisk og rask igjen, så tror jeg ikke det er helt slik det virker. Min erfaring er at kroppen min har det bedre når jeg ikke er i arbeid.  Når jeg har mulighet til å hente meg inn igjen, tid til restitusjon, ja da virker kroppen min langt bedre.
Det er ikke fordi jeg er lat at jeg ikke arbeider som radiograf. Det er ikke fordi jeg er lat jeg forlot det livet jeg elsker. Det er fordi kroppen min ikke tåler det lenger – og samme hvor mye man kutter i inntektene min vil ikke den kroppen min tåle det kjøret noe mer.
Jeg ga ikke opp for lett, jeg bet tenna sammen og gikk på alt for lenge.
Det føles urettferdig at jeg skal ta regninga for Europas energikrise.

Regjeringa forsøkte å sende deler av regningen for at alt er dyrere til de rike. Det skal de ha. Økte skattene litt slik at de som har mer betaler litt mer til fellesskapet.
Sånt ble det ramaskrik av . De superrike flyttet sporenstreks til Sveits, den ene etter den andre. Jeg har helt gått surr i tellinga av hvor mange flyttelass det har gått til Sveits denne høsten. Det kan jo tenkes at noen har flyttet uten å få store avisoppslag om det og.

Når finansministeren ville snakke med eierne i oppdrettsnæringa om  grunnrenteskatten etter at også de begynte å sende ut permitteringsvarsler til sine ansatte samtidig som de skrøt om overskudd i flere millionklassen ville de ikke møte han. De sendte jurister og økonomer i stedet.  Alt for å forhindre at de brukte så mye som en eneste krone mer på annet enn sine egne interesser. Hvordan kunne noen være så frekke å foreslå at de burde bidra litt mer til fellesskapet som takk for at de fikk bruke felleskapets goder til egen berikelse.

Hvorfor skal de bidra mer når landet og Europa er i krise?
Nei, den regninga får noen andre ta.

Slik kunne jeg fortsatt med næring etter næring. Næringslivstopp etter næringslivstopp. Ikke søren om de ønsker å bidra til å få oss gjennom krisa. Nei, den regninga får noen andre ta.
De trenger heller statlige støtteordninger som gjør at de kan fortsette å ta ut like stort utbytte samme om det er gode eller dårlige tider. Forutsigbarhet snakker de om.

Jeg tror hun dama i gul genser på Debatten også kunne ønske seg forutsigbarhet. Forutsigbarhet om at hun hadde hatt nok til å greie seg uten hjelp av voksne barn og gamle foreldre neste måned og måneden der etter også.

Forskjellene i Norge øker, det samme gjør køene hos Matsentralen og Frelsesarmeen.  Noen er så utrolig rike, andre blir bare fattigere. Det er krig i Europa. Regjeringa velger å sende regninga til de fattige. De skriker ikke så høyt. De har nok med å få hverdagen til å gå rundt.

Henlagt på grunn av bevisets tilstand

Den så jeg ikke komme. Jeg skal innrømme det.  Saken mot Atle Antonsen anmeldt, undersøkt av politiet og henlagt i løpet av en kort arbeidsuke.

Og etter dette nitidige arbeidet har statsadvokaten altså trukket sin konklusjon:

«Ved vurderingen av om det kan slås fast med nødvendig grad av sikkerhet at et straffbart forhold har skjedd, må det ikke bare slås fast at Antonsen rent faktisk har fremsatt utsagnet «du er for mørk til å være her». Det må finnes bevist at han har handlet med den nødvendige grad av skyld, ved at han forsettlig eller grovt uaktsomt har forhånet Ali.»

Jeg skal absolutt ikke påberope meg å ha mer juridisk kompetanse enn statsadvokaten, men det strider mot min rettsforståelse. Jeg trodde det var flere som hadde hørt Antonsen komme med uttalelsen “Du er for mørk til å være her.” Har ikke både den ene og andre B-kjendisen vært ute og bekreftet dette? Har de løyet alle sammen? Ikke har jeg fått inntrykk av at Antonsen har benektet hendelsen heller. Tvert i mor sendte han en unnskyldning til Ali lenge før saken ble anmeldt eller nådde mediene. Er ikke det bevis på at han har gjort eller sagt noe han angrer på?

Så da antar jeg at det er ikke er bevist at han har handlet med den nødvendige grad av skyld. ved at han forsettlig eller grovt uaktsomt har forhånet Ali. Hvis det ikke var med forsett, altså med vitende og vilje, og heller ikke uaktsomt, altså litt ubetenksomt at setningen kom ut av munnen hans, hva var det da?
Er det altså slik som Antonsen hele tiden har hevdet at fylla har skylda?
Jeg håper i så fall statsadvokaten kan klargjøre hvilke andre lovbrudd det er lov å gjøre i alkoholpåvirket tilstand og så påberope seg at det var alkoholen som brøt loven. Går det for eksempel greit med skatteunndragelse, korrupsjon og litt fyllekjøring?

Videre skriver statsadvokaten:

Uttalelsen må vurderes i kontekst til den umiddelbare situasjonen hvor den ble fremsatt, og partenes kjennskap til hverandres ståsted fra tidligere. Etter å ha gjennomgått alle forklaringene til fornærmede, siktede og vitnene i rapportsform og lydopptak, synes det være uenighet om hvorvidt en krangel fant sted forut for utsagnet eller ikke. Det samme gjelder situasjonen i etterkant».

Partenes kjennskap til hverandres ståsted fra tidligere…  Visste ikke Antonsen at Ali var mørkhudet? Eller var det det at Ali burde visst at Antonsen var en flåsete komiker som selv velger hva andre opplever som humor som var den formidlende omstendigheten her?

Årets julebordsesong er godt i gang. Ola Dunk på 50+ skal ut på byen. Denne henleggelsen viser med all tydelighet at han, og Kari Dunk med, kan lire av seg de mest hårreisende kommentarer.  Bargjester i alle regnbuens farger må stålsette seg. Ola og Kari er ikke ansvarlig for sine handlinger. Fylla har skylda.

Gikk på en smell.

I går skulle jeg kjøpe julerose. Denne nydelige blomsten som trives ute selv i kuldegrader. Jeg har tenkt i flere år at en slik vil jeg ha på bordet på trammen.

Nede på Hageland fikk jeg raskt øye på denne!!! En nydelig julerose med masse blomster og knopper. Jeg var solgt!
Det var noe av det nydeligste jeg hadde sett på lenge. Den måtte bli med hjem, selv om den kostet tre ganger så mye som jeg hadde tenkt å bruke på en blomst til å ha på et bord folk går fort forbi på vei ut og inn av Drømmehuset.

Denne julerosen var svær, alt for stor til å stå på bordet på trammen. Dem må stå i kroken på trammen, så enda færre ser den på sin vei ut og inn av Drømmehuset. Er jeg uheldig snør den ned allerede natt til mandag.

Ja-da, jeg kommer til å riste av snøen, og bære den inn hvis temperaturen nærmer seg minus 10, slik mannen på Hageland sa. Men likevel, jeg svidde av 300,- kroner på en blomst knapt noen andre enn meg kommer til å glede seg over. Dørene her på Drømmehuset blir ikke løpt ned av folk, og julegjestene kommer ikke på en drøy måned.

Blomsten er nydelig! Den ble helt fantastisk i kroken sammen med den gamle tønna og grisen med vinger. (Jeg må huske å knyte rød sløyfe på grisen før jul.) Den kommer til å glede meg hver gang jeg går ut og inn av døra.

 

 

 

 

 

Bære sin hatt som man vil

Ja, menn kan banne, mekke bil og gå i jeans og flanellskjorte.
Men menn kan også gråte til øyenskyggen renner med en glitrende krone på hodet.

Setningen over er hentet fra en kronikk Morten Hegseth skrev i VG i går, og er noe av det beste jeg har lest på lenge.

Kronikken har sin bakgrunn i at Hegseth har mottatt mange kommentarer. Mange, mange, MANGE kommentarer på Instagram og Fb etter at han brukte krone under helgens finale i Skal vi danse.

Det var ikke en slik flott krone som den på bildet. Mer enkel. Likevel var den visst mer en nok for mange av de som mente det var høyst på sin plass å opplyse Morten Hegseth om hva de mente om bekledningen hans. Eller hodepynten da, for å være nøyaktig.
Ikke alle kommentarene var forresten så spesifikke kun på hodeplagg, de tok for seg det meste av mannen i samme slengen. Kommentarene ble ikke nødvendigvis mer saklige av den grunn.

Denne uken har vi altså lært oss at menn ikke bør gå med krone, og at hvis man er “for mørk” kan man ikke gå på bar på Grünerløkka.

Han som var stor i kjeften på bar ble politianmeldt. Det tror jeg fint Morten Hegseth kan gjøre med noen av de som var store i tastaturet på sosiale medier også. I grunnen skulle jeg ønske han gjorde det.

For homo for beste sendetid, for mørkhudet for bar.  Er det flere som ikke passer inn? Er det flere vi vil gjemme vekk?

Hva slags holdninger er det egentlig vi går og bærer på? Ja jeg sier vi – for både han som så mørkt på det i baren og de som kastet seg over tastaturet med en gang de så det glitre litt på TV er folk som deg og meg. Godt voksne mennesker på 50 + som burde ha fått litt vett og forstand inn i hodet. Kjenner jeg gjengen rett vil sikkert mange av de påberope seg opp til flere års studier ved Livets harde skole.
Jeg er i kategorien selv. Altså Kjerring 50+. Men jeg kunne aldri kaste meg over tastaturet for å fortelle at et menneske jeg overhode ikke kjenner at det hadde feil hodeplagg på TV!

Vi heier på mangfold.
Så lenge mangfoldet holder seg innenfor de grensene vi har satt opp.
Mørkhudete kvinner går ikke på bar.
Det er ok med homofile som kler seg i glam og glitter i pride-paraden, men de kan kle seg “normalt” resten av året.

Hvis du blir så opprørt over en glitrende krone på TV at du ikke klarer å la være å skrive til han du så på TV for å fortelle hvor dust du synes vedkommende er, hvordan hadde du reagert hvis det hadde dukkert opp en glitrende homo i ditt eget familieselskap? Hvis en av dine barn eller barnebarn tok de første skrittene ut av skapet under en søndagsmiddag med familien?

Jeg skulle ønske vi brød oss mer om hvem mennesker er, hva de står for, hvilke verdier de har og hvordan de er som mennesker enn hvilken innpakning de kommer i.

 

 

 

 

Jeg er uovervinnelig i dag!

Det å omdefinere meg selv fra en passiv mottaker av støtte fra NAV og til en samfunnsdebattant gjorde noe med meg og hvordan jeg ser på meg selv.  I god gammel stil suste jeg ned til byen. Stoppet på Hageland og kjøpte julerose. Videre til den internasjonale butikken for å kjøpe hele kardemommekjærner. Jeg ante ikke helt hva jeg så etter, hvor store disse kjernene er, og ble stående lenge å studere alle posene med krydder. Heldigvis er det aldri vanskelig å få hjelp her i butikken, så en hyggelig ekspeditør fant raskt rett pose. Heter det fremdeles ekspeditør? Jeg håper det.

Neste stopp var polet. Måtte bare besvare noen mail først, og legge noen møter inn i kalenderen.  Livet leverer! Dette er jo nesten som i gode, gamle dager! Jeg kjenner energien stiger, det er rett før jeg begynner å synge “I’m the Champion”.

Da med ett flatt batteri. Ikke på meg, men på bilen.

Vanligvis ved slike hendelser, og ja det har vært noen opp gjennom årene. Flatt batteri, bensintom bil, totalvrak, ikke helt total-vrak, punktering, avskilting osv. har jeg gjort det eneste fornuftige. Jeg har ringt Gamle Gubben Grå og så har han kommet og ordnet opp.

Nå har vi bare en bil i drift. Gubben var msnge kilometer unna, og jeg tvilte på at han ville gå en 10- 15 km for å hjelpe meg. Jeg sukket og følte meg plutselig sliten igjen  Null energi. Akkurat som bilen. Det var bare å ringe NAF.  Men bare sånn for sikkerhets skyld ringte jeg Gamle Gubben Grå først. Det er hans bil. Brått var jeg usikker på om det var NAF eller Viking jeg skulle ringe, eller kanskje Falken.

Gamle Gubben Grå svarte raskt, og så sa han noe jeg hadde glemt. Vi har jo en slik “hjertestarter” bak i bilen. Gamle Gubben Grå har plassert den der. Den skal få i gang bilen igjen når jeg er tom for strøm. Helt uten hjelp fra NAF, Viking eller Gubben.

Jeg skal innrømme at jeg bare har hørt etter med et halvt øre når Gamle Gubben Grå har forklart meg hvordan den virker, overbevist om at hvis jeg skulle bruke drn noen gang så skulle jeg nok få Gubben til å komme og hjelpe en “jomfru” i nød. Vel, Gamle Gubben Grå ga kyndig veiledning via telefon og var helligdag overbevist om at dette kom jeg til å klare helt utmerket.  Jeg hadde mine tvil, men var i det minste glad for at jeg slapp å sitte og vente på NAF.

Jeg tok ut “hjertestarteren” koblet den til batteriet og forsøkte å starte bilen.

Den startet på første forsøk! Stolt og glad koblet jeg fra starteren, dmelte igjen panser og bagasjelokk og kjørte glad videre. Jeg er tilbake! Jeg er kjerringa som fikser alt! Og ja, jeg sang høyt da jeg tok en runde for å få ladet batteriet litt mer før jeg kjørte til polet. I’m the Champion…..

Snickers konfekt.

Veldig ofte når jeg deler mine forsøk på kjøkkenet deler jeg noe som kanskje ikke har blitt helt vellykket. I dag tenkte jeg å dele noe jeg mener jeg lyktes med. Nemlig drn Snickerskonfekten jeg lagde i går. Se! Den ser da ikke så verst ut? Kan fint plasseres på kakefatet når Svigermor eller ny Svigersønn kommer i jula.

Bunnen består av dadler, peanøttsmør, honning og peanøtter som har fått et trekk av smeltet sjokolade overstrømmende mef mer peanøtter.

Datteren fortalte meg at det var “in” med sånn liksom sunn konfekt. Det sunne består i at man har dadler i bunnen. Tenk det, da er jeg faktisk trendy i julebaksten så langt i år.

 

Fra kjerringblogger til samfunnsdebattant

Det er på tide å komme seg videre. I ett år nå har jeg sittet her og følt meg på utsiden av det pulserende aktive livet jeg elsker. Parkert og forlatt på en krakk blant vissent løv har jeg sittet og betraktet verden som fortsetter uten meg. følt meg gammel, utslitt, oppbrukt. Bare hver gang jeg entrer et møterom eller på annen måte konsentrerer meg om politikk føler jeg adrenalinet strømme i blodet, engasjementet våkne og jeg føler meg levende. Føler meg tilbake i den livsstilen jeg elsker. Føler at jeg er tilbake på en arena jeg behersker. Jeg kommer hjem og snakker på utpust og innpust til Gamle Gubben Grå og er den kjerringa – eller kvinnen om du vil – som jeg ønsker å være.

I dag har jeg tenkt å reise meg fra den krakken, børste av meg det visne løvet og vise verden at denne kjerringa så langt fra har visnet hen.  Fra og med i dag har jeg tenkt å definere meg selv som Samfunnsdebattant.  Høres ikke det relativt fint ut neste gang jeg er i et selskap hvor noen spør hva jeg arbeider med? Mye bedre enn “trygdet” eller “Naver” hvis du spør meg. Samfunnsdebattant. Jo mer jeg tenker over det, jo mer liker jeg det.

Det er ingen beskyttet tittel. Du trenger ingen bestemt utdanning. Du trenger bare å ha meninger om forskjellige samfunnsforhold og mot til å stå for dine meninger. Rollen er som skapt for meg! Det er i grunnen rart at jeg ikke har tenkt på det før.

Det holder selvsagt ikke med å sitte her å kommentere samfunnet her på blogg.no, men det er en god begynnelse. Jeg har allerede en plattform og en del faste lesere.
Neste nå blir å bli mer aktiv på twitter. Det tror jeg er en plattform som passer meg bra. Jeg er god på kjappe, korte kommentarer. Til å ta ting på kornet.
Så følger kronikker og avisinnlegg i aviser som er viktigere og langt mer seriøse enn lokalavisen her på Hønefoss.
Ja, og så må jeg jo få gitt ut ei bok om et viktig samfunnstema og påse at den blir sluppet i riktig øyeblikk.

Samfunnsdebattant. Jeg smaker på ordet en gang til. Jo, jeg liker den betegnelsen. Det er en god beskrivelse på det jeg føler meg som. Jeg er en samfunnsdebattant.
Og til dere som nå klør i fingrene ette å kaste dere over tastaturet for å dra meg ned på jorden igjen. Fortelle meg at det skal litt mer til enn en kjerringblogg og noen tweets for å bli en viktig samfunnsdebattant. Hvem har sagt at jeg tror jeg vil bli invitert til Debatten eller sitert i de store mediene med det første? Det er mange musikere som aldri når de store scenene. Det er mange malere som aldri får sine bilder på veggene på Nasjonalmuseet. Det er mang en poet som må se bøkene sine støve ned på Mammutsalget.  De er like mye musikere, malere og poeter for det.

Det viktige er hva man definerer seg som. Det er første skritt på veien.

 

 

 

 

Vinteren nærmer seg

Sitter her og venter på middagen. Det er Gamle Gubben Grå som skal lage den i dag. Det blir fiskegrateng. Og nei, det er ikke noe surt innlegg hvor jeg etterlyser middag som ikke blir laget. Det var mer en konstatering av fakta. Jeg er akkurat ferdig på kjøkkenet selv. Jeg har laget en slags snickers-konfekt. Ei oppskrift fra et blad. Antakelig et juleblad,  Mye dadler, peanøtter og sjokolade. Nå står det i kjøleskapet og blir skåret opp i firkanter i morgen. Så langt ser det vellykket ut. Skal ta bilder av det ferdige produktet i morgen hvis jeg husker det.

I dag har snøen kommet nærmere. For første gang i år har jeg sett den på toppene av åsene rundt forbi her.
Jeg hadde egentlig tenkt meg en høsttur til Kleivstua eller Damtjern i dag. Vandret innover Krokskogen. Men jeg drøyde den. Fristet liksom ikke å ta turen nå som den første snøen laver ned. Gikk en tur med Charlie Chihuahua her nede i stedet. Det var kaldt og regna, nesten sludda. Jeg kunne godt tatt slike sommertemperaturer som vi hadde i helgen, men det er vel dette som i grunnen er novembervær.

Jeg kjenner godt i kroppen at dert er kaldt og rått ute, Inntullet i tykke gensere, men det hindrer ikke at det knirker og bryter i ledd og titanforsterkede lemmer. Håper på en kort vinter og en snarlig vår.