Det å omdefinere meg selv fra en passiv mottaker av støtte fra NAV og til en samfunnsdebattant gjorde noe med meg og hvordan jeg ser på meg selv.  I god gammel stil suste jeg ned til byen. Stoppet på Hageland og kjøpte julerose. Videre til den internasjonale butikken for å kjøpe hele kardemommekjærner. Jeg ante ikke helt hva jeg så etter, hvor store disse kjernene er, og ble stående lenge å studere alle posene med krydder. Heldigvis er det aldri vanskelig å få hjelp her i butikken, så en hyggelig ekspeditør fant raskt rett pose. Heter det fremdeles ekspeditør? Jeg håper det.

Neste stopp var polet. Måtte bare besvare noen mail først, og legge noen møter inn i kalenderen.  Livet leverer! Dette er jo nesten som i gode, gamle dager! Jeg kjenner energien stiger, det er rett før jeg begynner å synge “I’m the Champion”.

Da med ett flatt batteri. Ikke på meg, men på bilen.

Vanligvis ved slike hendelser, og ja det har vært noen opp gjennom årene. Flatt batteri, bensintom bil, totalvrak, ikke helt total-vrak, punktering, avskilting osv. har jeg gjort det eneste fornuftige. Jeg har ringt Gamle Gubben Grå og så har han kommet og ordnet opp.

Nå har vi bare en bil i drift. Gubben var msnge kilometer unna, og jeg tvilte på at han ville gå en 10- 15 km for å hjelpe meg. Jeg sukket og følte meg plutselig sliten igjen  Null energi. Akkurat som bilen. Det var bare å ringe NAF.  Men bare sånn for sikkerhets skyld ringte jeg Gamle Gubben Grå først. Det er hans bil. Brått var jeg usikker på om det var NAF eller Viking jeg skulle ringe, eller kanskje Falken.

Gamle Gubben Grå svarte raskt, og så sa han noe jeg hadde glemt. Vi har jo en slik “hjertestarter” bak i bilen. Gamle Gubben Grå har plassert den der. Den skal få i gang bilen igjen når jeg er tom for strøm. Helt uten hjelp fra NAF, Viking eller Gubben.

Jeg skal innrømme at jeg bare har hørt etter med et halvt øre når Gamle Gubben Grå har forklart meg hvordan den virker, overbevist om at hvis jeg skulle bruke drn noen gang så skulle jeg nok få Gubben til å komme og hjelpe en “jomfru” i nød. Vel, Gamle Gubben Grå ga kyndig veiledning via telefon og var helligdag overbevist om at dette kom jeg til å klare helt utmerket.  Jeg hadde mine tvil, men var i det minste glad for at jeg slapp å sitte og vente på NAF.

Jeg tok ut “hjertestarteren” koblet den til batteriet og forsøkte å starte bilen.

Den startet på første forsøk! Stolt og glad koblet jeg fra starteren, dmelte igjen panser og bagasjelokk og kjørte glad videre. Jeg er tilbake! Jeg er kjerringa som fikser alt! Og ja, jeg sang høyt da jeg tok en runde for å få ladet batteriet litt mer før jeg kjørte til polet. I’m the Champion…..