“I dag er det første desember. I dag kan du begynne å synge julesanger.” sa Yngste Sønn før han forsvant ut døra i dag morges. Det var nye toner fra mine barn. De pleier ikke oppfordre denne kjerringa til å synge, ikke faren sin heller når jeg tenker meg om. Eller Datteren sier at det å høre Gamle Gubben Grå synge en julesang til melodien til en helt annen julesang høyt, og kanskje litt sint mens han styrer med noe på kjøkkenet er noe som hører førjulstiden til. Fyren hører ikke selv at melodi og tekst ikke hører sammen, og vi andre ser det hensiktsmessig å ikke nevne det der og da.

Jeg selv fikk sang-forbud fra Datteren under lysmessa i Hønefoss kirke første søndag i advent 1993.
Jeg hadde tatt med Datteren på denne lysmessa. Speiderne deltar, og i mange, mange år var denne stemningsfulle gudstjenesten liksom starten på førjulstida for meg. Jeg ville føre tradisjonen videre til min da 2 1/2 år gamle datter.
Orgelet spiller opp. Menigheten gjør seg klar til å synge med på de kjente julesalmene. Jeg og. Datteren ser på meg med store øyne. “Skal du synge her?!????” Datteren så på meg med vantroe øyne. “Ja” svarer jeg. “Alle synger i kirken.” Hun så betenkt på meg, og jeg som vet at jeg ikke har verdens beste sangstemme tok liksom ikke i der i den gamle tre-kirken. Det ble mest bare beveging av lepper.

I desember 1993 ble Datter 2, Tiril, født. Hun som døde i januar 1994 i krybbedød. Hun ble født 21.12, og julaften det året hadde jeg bare permisjon fra sykehuset fra ettermiddagen av for å feire jul. Tiril lå på nyfødt intensiv i Drammen og jeg på barsel.
Da storfamilien møttes hos mine foreldre til julemiddag og nissebesøk hadde Datteren vært med søstrene mine og niesen sin i kirken på julegudstjeneste. Hun fortalte meg stolt om orgelbrus og julesang. Jeg spurte søstrene mine om de hadde fått lov å synge i kirken. De svarte ja og så uforstående på meg.
Så spurte jeg Datteren, den fremmelige toåringen som ville bli tre om drøye to måneder, hvorfor de to tantene kunne synge i kirken. Svaret kom umiddelbart uten den minste tenkepause; “De kan synge de, Mamma!”

Men nå har altså ett av mine barn oppfordret meg til å synge julesanger! Etter 30 års taushet kan jeg la min malmfulle røst gjalle i Drømmehuset. Jeg tar ordene mer som en befaling, et ønske om en syngende mamma. Det kan vel ikke ha noe med at jeg til Yngste Sønns irritasjon har nynnet på julesanger de siste ukene i november?

Vi hadde fish & chips med kokte grønnsaker til middag i går, forresten. Hvis noen lurer, mener jeg.

Snakka med Datteren på telefon i går. Hun etterlyste ikke julesanger fra meg, men ymtet frempå med at det hadde vært kos med en pinnekjøtt-middag i førjulstiden. Gjerne sammenfallende med den dagen Gamle Gubben Grå steiker opp medisterkaker, slik at hun kunne spise ferske medisterkaker på gaffel. En bakedag hos oss kunne hun og tenke seg. Og ja, det må vi få til. Sånne tradisjoner er viktig – og hvis jeg da følger oppfordringen til Yngste Sønn om litt vakker sang, ja så kan det jo bli riktig trivelig.

Denne førjulstiden skal jo, som alle som følger adventskalenderen til Gamle Gubben Grå og Kjerringa vet, handle om å lage jul uten å stresse. Uten at Kjerringa blir forvandlet til en ildsprutende drage. Da er det jo bedre at hun er en syngende lerkefugl som planlegger slikt som felles julekakebaking til en dag både Kjerringa og Datteren både har god tid og er relativt uthvilte.

I år har jeg ikke stresset med julekalendre. Ikke til ungene og ikke til Gamle Gubben Grå.
Litt dårlig samvittighet for det, men de er over 25 alle sammen.  Vil heller lage koselige opplevelser enn mange små pakker de egentlig ikke trenger og kanskje ikke bryr seg om.

Som sagt. I år er det julekos og ikke julestress som står i fokus her i Drømmehuset. Så får vi håpe ikke jule-politiet kommer og arresterer meg hvis jeg tar noen kjappe løsninger og hopper bukk over adventskalenderne.

“Åh!!! Det var fint!!! Sånn må vi lage!!!” Kjerringa viner frydefult. Tekoppen er byttet ut med et krus gløgg. Det er en pepperkake til frokost. 1. desember er her og julestria skal sparkes i gang. Kjerringa sitter med nesa ned i et slikt juleblad, og det er ikke lenge før neste begeistrede utrop kommer. “Åh!!! Det var fint!!! Sånn må vi lage!!!”  
Gamle Gubben Grå sukker.  Nå er det i gang. Det er ikke måte på hvor mye kjerringa mener de skal få gjort før jul. Det skal sys og strikkes, klippes og limes, blomsterdekorasjoner skal kreeres, det skal pyntes og vaskes, bakes og kokes. Det skal handles og pakkes. Kjerringa er alltid proppfull av ideer på denne tiden av året. Og om hun ikke akkurat starter noen nye oppussingsprosjekt i desember, så skal alle hun har begynt på i løpet av året ferdigstilles. I år vil det si ny brystningspanel i gangen.
Lista over alt som skal gjøres i desember er lang.
Han vet og at når Lillejulaften kommer er lista over alt Kjerringa mener at de skal rekke før jula ringes inn fremdeles lang, og hele 23. desember forsvinner i julestress med ei kjerring som har blitt omvendt til den reneste kommando-general og kommanderer han og de av ungene som er dumme nok til å nærme seg Drømmehuset rundt med hard hånd.
Selv pleier Kjerringa å stå på til hun segner om omtrent likt med at det lysner av dag på selveste julaften, få timer før huset fylles til hektisk julefeiring.

“Sett ikke i gang med så mange prosjekter da. Desember skal jo være litt kos og” prøver Gamle Gubben Grå seg.  Til døve ører, selvsagt. For kjerringa stresser da ikke. Hun bare liker å ha alt i orden til jul. Vil at huset skal skinne litt ekstra. Det er da bare kos. Og i år har hun planlagt å bli ferdig lenge før 23. desember.
Han holder klokelig kjeft. Det der har han hørt mange ganger før.

Hva tror dere? Klarer Kjerringa å holde seg rolig gjennom førjulstiden og kose seg med forberedelsene til høytiden? Eller kommer hun til å bli innhentet av julestresset som vanlig?
Kommer Gamle Gubben Grå og Kjerringa til å finne tid til kos i julestria? Hvordan kommer det til å gå med alle de prosjektene Kjerringa vil ha Gamle Gubben Grå til å få gjort før jula ringes inn? Og kommer Drømmehuset til å være rent og pent nok til å overleve Svigermors kritiske blikk når hun dukker opp som jule-dommer på julaften?

Kok deg en kopp gløgg, ta en pepperkake og kos deg med Gamle Gubben Grå og Kjerringa gjennom førjulstida. Det vil komme daglige oppdateringer hver morgen.

Skriver du julekort? Ikke bare sender en “God Jul” sms til hele kontaktlisten eller postlegger en julehilsen på fb, Instagram eller snap? Jeg skal love at jeg har valgt den lettvinte løsningen jeg og. Årets julekort fra oss (meg)… fra2015 beviser vel det. Og nei, det var ikke bare i 2015 det ikke har kommet julekort fra oss. Jeg skriver ikke dette for å gi deg dårlig samvittighet.

Det er utrolig koselig å få julekort. En håndskrevet hilsen, noen personlige ord som vitnet om at avsenderen har sittet og tenkt akkurat på deg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så i dag etter at jeg hadde gått tur med Charlie Chihuahua fylte jeg opp gløggkoppen og fant meg noen pepperkaker før jeg satte meg ned med penn og kort. Julekort hadde jeg nok av. For om jeg ikke alltid har fått skrevet julekort, har jeg ofte kjøpt kort. Intensjonen har jo vært der. Julekort går heldigvis ikke ut på dato.

Tirsdag med Charlie ja, det hadde begynt å sludde da jeg gikk av sted. Det hadde ikke jeg fått med meg så jeg hadde gode joggesko og ikke piggsko på. Merket første gleppetaket ved søppelskuret. Heldigvis kom jeg meg velberget gjennom hundelufte-turen. Om 4 måneder er det forhåpentligvis vår.

Morgenstemning i Drømmehuset. I dag har jeg ingen avtaler. Ikke noe jeg må gjøre til et bestemt klokkeslett, og jeg føler det er godt.  Trenger det nå.

I går hadde vi ferdig-pizza til middag. Var greit med noe kjapt og enkelt. Jeg skulle en tur ut til Høvdingen i går ettermiddag og det ble litt sent før vi kunne starte med middagen.  Og mens jeg ser andre toppbloggere koser seg med mat i sola i Spania ble denne middagen fortært inne. Lett regn, høstmørke og 2 varmegrader fristet ikke til å innta middag på terrassen.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Hvis noen synes jeg maser mye om hva jeg spiser er det jo fordi jeg tror mat er det som opptar blogglesere. Det er jo det “alle” skriver om for tiden.
Jeg har og en annen baktanke. Jeg vil vise at ikke alle spiser de lekreste retter hver dag. At det går i tomatsuppe og ferdigpizza ofte.
Og i det jeg er inne på temaet mat. I går gjorde jeg et kjøp som virkelig gledet meg. Da jeg var på Coop extra kikket jeg som vanlig innom “billigkroken”. Der plukket jeg med meg noen fiske-nuggets til middag i dag. Greit nok. Men jeg plukket og med meg ei 4 kilos Gilde familieribbe. Julematen sikret og det med 40% avslag! Jeg sparte litt over 200,- kr på den ribba.
Det sto ei dame der som sa litt høyt, nok mest til seg selv, en kan da ikke kjøpe juleribbe som snart har best før dato… Jeg så på henne, og sa muntert? Hvorfor ikke? Samme hvilken ribbe du kjøper nå så slenger du den vel i fryseren til nærmere jul? Det har du rett i sa damen, og begynte å lete etter ribbe i passende størrelse hun og.

I går kom det batteri i de lilla adventslysa Gamle Gubben Grå kjøpte i fjor, så nå er vi ajour med julepynten her i huset. Litt på etterskudd, men dog.

I går skulle jeg ut å kjøpe noen julegaver. hadde sett to ting annonsert som jeg tenkte at passet akkurat til to forskjellige. Jeg dro til den ene og så den andre butikken. I begge butikkene var det jeg hadde sett meg ut utsolgt. Bomtur, med andre ord. Nei. nettshopping er tingen!
Fikk kjøpt to andre julegaver da, og det er jeg fornøyd med. Den ene var til og med på 70% avslag. Det liker jeg enda bedre. Det er jo tanken som teller, ikke summen på prislappen.

Til dere som leste om Lyseslukkeren Gamle Gubben Grå i går, jeg fikk viljen min uten å heve stemmen eller bli ildsprutende drage. Nå lyser det ute i juletrærne hele døgnet, og så må jeg leve med at adventsstjernene ikke lyser om natta. Kompromiss, tror jeg slikt kalles.

Fremdeles er det november. Jeg har god tid til å trylle frem jul. Til å bake og pynte, og ikke minst til å glede andre.
I går hadde jeg med julenek ut til Høvdingen.
Julenek jeg har kjøpt av firmenningen min, Hanne Beate. Jeg vet mange her kjenner Hanne Beate, for selv om hun ikke har blogg selv er hun en del av bloggblokka.
Høvdingen kjenner og til Hanne Beate. Hun er jo datteren til hans tremenning, og i vår familie har vi relativt god oversikt over slekta. Jeg kunne fortelle han at juleneket kom fra Sokna, og  viste han denne videoen for å vise at dette var gjort på riktig vis.
Det vakte minner, og jeg fikk høre historier om da han hadde en slik selvbinder og om den grønne traktoren som jeg husker fra tidlig barndom på 60- og 70-tallet.

Et julenek og en kaffekopp. Slikt skaper gode opplevelser i adventstiden. Og ja, jeg har selvsagt et julenek her utenfor Drømmehuset også.

Her i Hønefoss som i mange andre byer har vi en pepperkakeby.  Skoler, barnehager, SFO og lignende pluss noen enkeltpersoner leverer sitt bidrag til byen før første helgen i advent, og så står de tik utstilling i noen tomme utstillingsvinduer hele desember. Kunstferdig satt sammen og med fin belysning. Noe det er vel verdt å ta en rusletur å titte på. Kreativiteten er stor og mange har lagt mye arbeid i sin del.

Noe av det fineste med pepperkakebyen synes jeg er at den er gratis å gå og se på. For meg er det en eventyrlig verden inne i de vinduene. Jeg kjenner på julemagien. Og i stedet for å øke kjøpepresset på foreldre i førjulstida, blir det heller et press på å være kreativ og gjøre noe sammen.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

I stedet for “Å! Jeg ønsker meg…. ” som foreldre kanskje hører litt vel ofte i disse dager, så får man utrop som “Å! Kan ikke vi og lage….” Med litt fantasi og kreativitet er det ikke måte på hva man kan få ut av en pepperkakedeig.

Om huset blir litt skjevt eller slottet ligner mer en ruin er kanskje ikke så farlig. Det viktigste er at barn og voksne har gjort noe sammen. Og min erfaring er at jo mer barna har fått være med og gjort selv jo mer fornøyd blir de med resultatet – selv om det ikke blir perfekt. De har laget det selv.

Sitter her med tekoppen. Nattemørket ligger svart utenfor vinduet.
I går var det meksikansk tomatsuppe til middag. Den fra Toro. Vi hadde i biffstrimler og tok i masse revet ost. En oppskrift vi fant på en Toro-pose da ungene var små, og som fort ble en favoritt her i huset. Nå var det lenge siden vi hadde hatt det. Varm suppe er godt i november. Spiste brød ved siden av. Også det fra butikken. Finnes masse godt i disken med halvstekte bakervarer.

Kjenner at jeg er trøtt når jeg begynner å lese meg opp på ishockey. Hva vil skje hvis Manglerud Star gir seg midt i sesongen? Vel, tankespinnet var relativt uforståelig for meg. Kanskje jeg burde hatt kaffe i stedet for te? Eller kanskje det bare er jeg som ikke er nok interessert. Forstår såpass som at det bedrer ikke Ringerikes stilling i nedrykkskampen, hvorfor skjønner jeg ikke.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Mens jeg sitter slik og reflekterer litt, nyter tekoppen og en rolig start på dagen kaster jeg et blikk mot stjernene i karnappvinduet.
Mørkt.
Selvsagt. Lyseslukkeren Gamle Gubben Grå har selvsagt skrudd av lyset i stjernene før han gikk og la seg i går. Den evinnelige diskusjonen. Tenk om de stjernene skinte og vi ikke så det! Slik strømsløsing kan vi jo ikke ha noe av, og det er ikke en ny ide. Den har Gubben hatt i de 30 åra vi har delt bolig.
Når jeg går bort for å tenne lyset i stjernene kaster jeg et mismodig blikk ut på juletrærne i innkjørselen. Det ene lyser fint, det andre er stummende mørkt. Jeg sukker. Jeg kjenner dette fort kan bli årets drage-diskusjon. Gubben fant nemlig en timer på den ene lyslenka vi hengte opp i går, og stilte den raskt på.  Timere er noe som gjør Gubben lykkelig. Da slipper han å slukke lys og lamper jeg kunne finne på å tenne.
Jeg spurte hva vitsen med det var, og han fortalte meg at lysene behøvde ikke stå å lyse om dagen. 8 timer om kvelden fikk holde.
Jeg regnet raskt i hodet. Klokka var halv to på ettermiddagen, og for seg lyst nok. Men ville det bety at jeg bare fikk lys på treet fra klokka halv to til halv ti? (13.30 -21-30) Jeg vil og ha lys i treet også etter det.
Og ikke minst om morgenen når folk drar på jobb og skolebarna går forbi huset vårt.
Hvordan skal jeg få Gamle Gubben Grå til å se det behovet? Føler at det blir dagens utfordring. Å få til det uten å bli ildsprutende drage.

Ryggen er ikke helt i godlage i dag. Håper det går seg til ut over dagen.
Skjærer en grimase når jeg beveger meg bort for å få stjernene til å lyse. Nei det er ikke for å skape meg til for å få medfølelse. For det første er jeg alene i stua. For det andre reagerer ikke Gubben stort på at jeg uffer meg over ryggen. Han er vant til at jeg har vondt, og vet at det ikke er medlidenhet jeg søker når jeg uffer meg. Det er kun et utrykk som kommer av at jeg har vondt. Jeg er fornøyd med  at det ikke blir påpekt.

Slukte julelys og en rygg som er litt vondere enn vanlig er egentlig bagateller.
Det er mange som gruer seg til jul. La oss se oss rundt. Det er alltids noen vi kan gi en litt bedre jul. Det handler oftest om å se hverandre. Se hverandre å strekke ut en hånd.
Og husk, det er ikke alltid den som roper høyest er den som trenger mest hjelp.

Det er så mye hat i verden. Det er så mye grått og trist som kan tynge oss ned. La oss bruke førjulstida på glede. På å lage de gode øyeblikkene. For andre, og for oss selv.
Hva med å dele litt av julebaksten med noen som ikke baker.  Be noen med ut i skogen for å plukke kongler, mose og bar. En kopp kaffe med noen som sitter mye alene. Har du penklær barna dine har vokst fra? Kanskje noen ville bli gald for å arve de? Å kunne pynte barna til høytiden betyr masse. Vi kan alle bidra til at førjulstida blir mindre grå og trist for de som sliter. Det er mye man kan bidra med uten at det føles som direkte almisser. Det er flere måter å gi på uten at mottakeren føler at det er nedverdigende å måtte ta i mot.

Bruk førjulstida til å se hverandre. Det skal ikke så mye til.

Da stjernene var på plass var det på tide og også få fiksa utejuletrebelysning.  Gamle Gubben Grå fant frem det han mente var utejulebelysningen. Jeg var ikke helt fornøyd. Er jo greit om sypressene som står side ved side i innkjørselen har noenlunde lik belysning.  Nå har vi bare to sypress, før var det tre, men en måtte vike da vi måtte utvide søppelskuret. Jeg har opplevd at et tre hadde sånne lys som man brukte før, som ser ut som lys. (Håper dere skjønner hva jeg mener) Et tre hadde sånne små, (er det led-lys det heter?) og det tredje hadde – hold deg fast – lyslenke med store kuler. Sånne jeg ville ha brukt i et terrassetak hvis jeg hadde hatt et.  Lys er lys er liksom mottoet til Gubben. Ut fra hva han hadde funnet frem så det ut som om han ønsket seg en reprise av det. Vel, det gjorde ikke jeg.

Men i balja der adventsstjernene lå lå det og noen lyslenker. Jeg sjekket om de kunne brukes ute, og det kunne de. Så nå ordnet jeg lyslenkene mens han fiksa skjøteledninger. Gikk så bra så, og ingen hevede stemmer eller ildsprutende drager. Ikke den minste tegn til røyk fra ørene en gang.

Når jeg bare får ordnet adventsstake nå så er vi helt i rute. Vet vi kjøpte lilla batterilys i fjor. Gjelder bare å huske hvor de er.

Så kom stjernene opp i karnappvinduet i Drømmehuset også i år. En dag for sent vil noen si, men jeg tror ikke de tre vise menn har reist forbi gor det.  Er det ikke derfor stjerna lyser? For at de tre visr mennene skal finne frem?

Når jeg sier at stjernene har kommet opp er jo det en sannhet med litt modifikasjoner. To av fire stjerner er på plass. De i karnappvinduet. I verandadøra har det pleid å henge ei stjerne som vi kjøpte da vi bodde I rekkehuset i følge Gamle Gubben Grå. Jeg tror vi kjøpte den allerede mens vi bodde i sykehusleiligheten. Det er ikke så nøye. Jeg mener om det var i 1990, 91 eller 93. Det blir rundt 30 år. I år ville drn ikke lyse. Eller da jeg så litt nærmere på den begynte den å blinke, sånn av og på. Den er en slik stråstjerne med lyslenke inni. Billig sak. 30 år gammel og med tydelige svakheter i det elektriske anlegget. Ikke spesielt pen lenger heller. Den gikk i el-søpla. Vil jo ikke risikere å brenne ned Drømmehuset heller.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Den andre stjerna som ikke har kommet opp ennå er den som skal opp i spisestuevinduet. Den lå ikke i boksen med de andre stjernene og adventspynten. Den får komme opp etterhvert. Jeg tror det ikke er lurt å sende Gamle Gubben Grå på loftet en tur til for å finne stjerna akkurat nå. Det er noen baljer med julepynt der for å si det slik. Alle de 200 nissene og en del annet småtteri.

Gamle Gubben Grå er sjelden ildsprutende drage slik som meg. Men det hender han kommer med lange tirader med mindre pene ord mens det ryker ut av ørene på han. Jeg så litt tilløp til røyk fra de ørene i sted da han kom ned mef balja med den ødelagte adventsstjerna. For foruten stjerna som var ødelagt inneholdt den balja all påskepynten vår.

De to adventsstjernene det er viktigst for meg å gå opp er på plass. Jeg er fornøyd så langt. Gamle Gubben Grå har og lovet å finne utejulelysene som vistnok er i garasjeboden til meg etter at han har tatt rn passe med en røyk og litt kaffe. Det et bra. Får jeg opp utejulelysene og i dag skal jeg være godt fornøyd. Jeg har tenkt å plassere de selv. Det er ikke hvert år jeg har vært like fornøyd med resultatet ute. Det er ikke bare å slenge opp ei lyslenke eller tre. Det skal se bra ut og.

Her i huset ble det ikke pyntet til advent i helgen. Ikke til jul heller. Når jeg kom hjem fra møtet i Rødt var jeg litt utladet, så av husarbeid og hjemlige sysler holdt det med å starte Late Brit. Vi skriver ikke første desember før på torsdag.
Ja, jeg vet at jeg er litt på etterskudd nå. Det lyser i trær og busker rundt omkring i boligfeltet og adventsstjernene lyser koselig fra mange vinduer. Likevel stresser det meg merkelig nok ikke. Hvis noen av naboene tenker at det er utrolig sløvt av meg og ikke ha adventsstjerner i karnappvinduet og lyslenker på sypressene i innkjørselen, ja så sier det mer om naboen enn om meg. Det kan jeg i grunn ikke tenke meg at plager noen av naboene nevneverdig. Det bor bare fornuftige folk her.

Ikke har jeg adventslysene på plass heller. Enda fire lys på vakkert dandert fat strengt tatt burde stått klar til å tennes i går hvis det liksom skal være noen vits. Husker høytidsstunden fra jeg var barn. Nå tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede…. 
Får se om jeg får fikset det, kanskje i dag. Bestemmer raskt at hvis det ikke blir fikset i løpet av uka utgår adventslys i år. Hensikten er jo litt borte hvis adventsstaken ikke kommer på plass før fjerde søndag i advent.
De røde julegardinene er heller ikke kommet opp i stua ennå. Men det gjør de nok før jul. Som sagt, det er fremdeles november.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

I går droppa jeg middagen. Vi fikk varm julemat til lunsj på hotellet. Så når jeg kom hjem og middagen kom på bordet følte jeg meg mett og lot de hjemme kose seg med pasta i fred.

Jeg leser at andre bloggere skriver at de ikke vet helt hvor høsten ble av. At det liksom var sommerferie i går og nå plutselig advent. Jeg tenker på at der var jeg og i mange år. Livet snurret raskt av sted og man fikk liksom ikke registrert at det var høst før det var vinter, eller jul før den var over.
Jeg tenker at det har gjort meg godt å få en roligere hverdag. For jeg har fått med meg høsten i år. Det har vært en fin høst og jeg har til og med reflektert over tidlig og sein høst.

Noe jeg heller aldri har fått med meg er å få et forhold til julefilmene. Det er bare Alene hjemme jeg har sett flere ganger, og det er ingen jeg må se. I fjor, eller var det i forfjor? Så jeg hele Tre nøtter til Askepott for første gang, enda det er filmen Datteren bare må ha med seg. Jeg har bare sett en sene her og en sene der tidligere. men da satt jeg på julaften i sofaen med Datteren på julaften formiddag og så den fra start til slutt. Det var kjempekoselig.
I år har jeg som mål å få sett Love Actually. Den har jeg overhode ikke sett.

Det jeg lover meg selv å fikse i løpet av dagen er å kjøpe en boks billige pepperkaker. Du vet de fra Berthas med rødt lokk som du får til 9.90 på Kiwi. Det går med noen slike i løpet av førjulstida her i huset.  Vi har alt spist opp halvannen boks. Og så skal jeg begynne å spille julemusikk, i det minste i bilen. Musikken ellers i hjemmet tar radioen seg av. Blir nok en del julemusikk der og. De har alt begynt har jeg registrert.

Dagens Outfit er diger teddypels poncho og behagelig strikkebukse med knyting i livet. Med tekruset i umiddelbar nærhet er det godt å sitte her å se dagslyset langsomt komme utenfor vinduet. Det er fortsatt skumt enda klokka er over 8.   Det er flere varmegrader ute, og regn. Snøen som var her i forrige uke har forduftet igjen. Litt synd kjenner jeg. Men jeg vet at jeg skal ikke dra langt før snøen lager fin julestemning. Snø og skiføre i høyden og grønn plen her nede. Kan leve greit med det. Minker jo og sjansen for knall, fall og mer titan.

Hvis dere synes det virker litt trist i Drømmehuset med billige pepperkaker, og lite med julepynt skal jeg love dere at det kommer til å bli mer og mer julestemning også på denne bloggen ut over uka. Torsdag startet Gamle Gubben Grå og Kjerringas julekalender her på blogg. Da skal dere få et innblikk i juleforberedelsene og julekosen her i Drømmehuset, og finne ut om den kommer til å forbli så stressfri som jeg nå prediker.
Jeg har som mål å ikke bli en ildsprutende, overstressa furie en eneste gang i løpet av adventstiden. Det som stresser meg mest nå er at vi mangler brystpanel på veggen i gangen. Det skulle etter planen vært på plass lenge før advent. Jeg kjenner stresset kommer litt krypende med tanke på det. Det er liksom et litt større prosjekt enn å få hengt opp adventsstjerna i vinduet. Jeg skal være ærlig på det. Slike prosjekt har det og med å få frem den ildsprutende dragen i meg.

Burde vi ha adventskalender? Tanken slår meg. Burde jeg fikse 72 små pakker og gi ungene adventskalener selv om de er voksne alle tre? Jeg vet mange gjør det, og det er jo skikkelig trivelig. Kjenner at jeg ikke føler for å panik-finne 72 små gaver, og mange av de ferdige kalenderne er relativt dyre. Jeg må jo kjøpe tre, minst. Føler at ungene ikke ville se vitsen med en sjokoladekalender fra Kiwi.
Kjenner en ide begynner å ta form i hodet mitt. Mulig det er på tide å starte en ny form for adventskalender i familien.

Dagslyset er kommet. Det er en grå regnfull dag. Kjenner at jeg trenger en litt rolig start på dagen etter ei litt hektisk men engasjerende helg.  Nei, jeg er ikke lat. Noen ganger er rekreasjon helt nødvendig. Jeg snakker ikke om å ligge utlada under pelspleddet på sofaen. Jeg snakker bare om  ta en litt roligere start på morgenen. En litt roligere dag… Klokka har passert 9. Jeg pleide å være ute av døra for flere timer siden., gjerne i Drammen og på denne tiden av dagen. Kanskje er jeg blitt litt bedagelig?

I går var jeg mett!! Skikkelig stappmett!  Vi hadde middag på det Rødt arrangementet jeg er med på denne helga. Han som ordner mat og overnatting for de som har kommet langveis fra hadde bestilt en tre retters middag til oss.  Hotellet hadde flere julebord og valgte å servere julemiddag. Dere vet ribbe, surkål og medister. Riskrem til dessert. Vi lurte litt på hva som da var forretten. Jeg er ikke vant med forrett til julemat, aner ikke hvordan det er i Drammen der han bor. Vel, det var en stor tallerken fyldig og god grønnsakssuppe. Så etter en stor porsjon suppe, en gedigen juletallerken (ikke den på bilde, større porsjon) og mer riskrem enn jeg klarte å spise var det så vidt jeg ikke trillet til bilen da jeg skulle hjem.
Utrolig godt, men jeg er i grunn mett ennå. Godt det ikke var et måltid som ble etterfulgt av kaker og kaffe et par timer senere.

Mette og tilfredse politikere som ruller av gårde i sitt eget velbehag, slik blir det ikke mye radikal politikk av. Så før noen påpeker at vi er champagne-radikaler så må jeg dele ut et aldri så lite stikk, dagens kaktus om du vil.
Den går til NAV systemet som gjør at folk som trenger hjelp føler det mindre belastende å stå i matkø hos frivillige aktører enn å benytte seg av velferdsstatens sikkerhetsnett.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Som dere skjønner dro jeg hjem fra hotellet i går kveld. Ingen ville fester i baren her slik det var da LO og Spekter møttes på hotell tidligere i uka.
Jeg har forresten stor forståelse for at folk finner Spekter provoserende. Det har jeg gjort ved flere anledninger. Du kan for eksempel lese om det i disse to innleggene Åpent brev til Anne- Kari Bratten og Lønn som fortjent…. Men jeg har aldri tydd til håndgemeng for å understreke argumentene mine. Jeg tror debatt gjør seg bedre med ord enn med knyttnever.
Nei, jeg har aldri vært den som tyr til knyttneven. Helt fra ungdomstiden har ordet vært mitt våpen.

Snart er jeg klar for en ny dag i politikken. Jeg gleder meg. For det skjedde noe med meg i går i det jeg trådde inn i det møterommet. Jeg pleier egentlig sånn på fylkesnivå å være litt stille. Kanskje være litt ukonsentrert. Helt klart ikke være den som er mest aktiv.
Men i går entret jeg rommet slik jeg gjør når jeg føler meg virkelig på hjemmebane. Jeg var en av de som deltok mest i debattene og snakket på utpust og innpust halve dagen. Nesten sånn at det ble litt mye av meg. Altså, slik jeg er når jeg virkelig trives og føler at jeg er på rett plass.
Hvis jeg skal være ærlig med dere, var det utrolig godt. Jeg tar det som et tegn på at det siste året har gjort meg godt. Jeg kjenner gang på gang at jeg har mer energi enn jeg har hatt på svært lenge.

Hvis noen nå leser desperat etter hvor orgasmen kommer inn i bildet i dette innlegget så er det ingen steder. Jeg har bare oppfattet at det er en trend på blogg for tiden å ha ordet med i overskriften uten at det har noe som helst samsvar med innholdet. Og som dere vet, denne kjerringa må jo prøve ut alt som er in på blogg.

Nei. la oss glemme orgasmen og heller snakke om julepynt. Eller adventspynt. Kall det hva du vil og pynt når du vil og med hva du vil.
Her i huset kom verken adventsstjerner eller julelys opp i går. Sånn er det når husfruen er mer opptatt av politikk enn å svinge pisken her hjemme. Vi får se hva vi klarer i løpet av dagen. Både stjerne og utelys kommer nok opp før julaften. Vi har tross alt nesten fire uker igjen å rekke det på. I år skal det ikke stresses, og i går lovet jeg Gamle Gubben Grå at jeg ikke skal frese rundt som en ildsprutende drage å skjelle ut alle her hjemme en eneste gang i løpet av førjulsstria. Skal bli litt spennende å se om jeg virkelig klarer å holde det forsettet. Jeg håper det.

Nei, nå er det snart tid for mer politikk. Jeg får komme meg av gårde.