Jeg er på en niende plass på bloggtopplista i dag. Åtte blogger ligger over meg på lista. Tre av de, Mat fra Bunnen, Stine Skoli og Ida Wulff har ikke kommet med noe nytt. Da er det fem igjen. Fem blogger hvor jeg hvis jeg skal være tro mot konseptet mitt skal kommentere det siste publiserte innlegget. Satire er bra, men da god satire som verken tråkker noen på tærne eller sparker noen på skinnleggen. Hvordan man kan skrive god satire uten å sparke litt eller tråkke på en aldri så liten lilletå er jeg mer usikker på.
Jeg starter med Doc og Dask. De virker som røffe mennesker som tåler en støyt. Dask var innkalt på kveldstid til et “folketomt” sykehus. Jeg kunne skrive en god del om “kveldspoliklinikk”, dårlig skilting, liten informasjon og stressede mennesker som leiter etter rett plass i folketomme sykehuskorridorer. Her tror jeg mange sykehus har et forbedringspotensiale. Men så var det det å ikke tråkke noen på tærne da.. Hvis jeg tok eksempler fra egne erfaringer kan jo og noen i et stort sykehussystem føle at jeg tråkker litt for nære tærne deres.
Hos Mamma på hjul trenger man ikke å gå stille i dørene. Der river man ned hele vegger, og gjør stua om til et herlig kaos av møbellager og byggeplass. Vivian er I sitt ess. Her skal det bli storstue i god tid før julemiddagen. Spesielt liker jeg fall-lemmen hun installerer. Ett blikk fra henne på et kvistthull i den nye ferdigbeisede panelen og vanskelige kommunebyrakrater på eventuelle hjemmebesøk forsvinner gjennom gulvet og havner nede i fjorden.
I uminnelige tider, eller I det minste siden en gang på 60-tallet , har folk lansert den perfekte slankekuren. Mange av de dømt til å mislykkes. Jeg vet noen av damene i syklubben til Mamma gikk på Grapefrukt-kuren en gang på 70-tallet. Jeg tror ikke de bare skulle spise grapefrukt, men vil anta at mye inntak av grapefrukt og lite annet fort kan gjøre deg både sur og bitter.
Nå har Kokkejævel-kuren kommet! Å kommentere Kokkejævel er for meg et minefelt av ømme tær. Her gjelder det å trå forsiktig. Å kommentere andres vekt er ikke greit. Slanking har jeg ikke peiling på. Teorien er selvsagt å forbruke mer energi enn du putter i deg. Det skjønner alle. Det er å sette teorier ut i praksis som er problemet. Flott at Kokkejævel har funnet noe som virker for han.
Jeg er jo på treningsleiren. Har alt hatt en økt på tredemølle og håper jeg forbrant litt mer enn knekkebrødet jeg spiste til frokost. Problemet blir vel å ikke putte inn på med like mange eller flere kalorier enn det jeg forbrant i ren belønning.
Bunnytrash kommer jeg ikke til å kommentere. Jeg tror alle forstår hvorfor.
Da er det bare Vibbedille igjen. Og der er det som overskriften min sier Tenner for alle pengene.
Vibbedille skal ha seg tannprotese, og er så ufattelig modig at hun deler prosessen åpent på blogg. Det står det respekt av!
Da Stortinget bestemte at trygdeordninger skulle dekke en del av legeutgiftene for folk, (Ordningen som gjør at vi bare betaler egenandel når vi er på sykehus eller hos lege.) var tanken at dette skulle gjelde hele kroppen – også tennene. Tannlegeforeningen eller forløperen var redd dette ville svekke inntektene men også anseelsen til tannlegene og fikk stoppet at dette også skulle gjelde tannhelse. Alle forsøk på å endre denne praksisen senere har og blitt stoppet, og den dag i dag er fremdeles ikke tenna en del av kroppen når det kommer til det økonomiske.
Derfor må Vibbedille betale moroa selv. Og tannlegeregniger kan velte noen og en hver sine husholdningsbudsjett. Vibbedille har derfor en ide om å finansiere tenna med å selge de etterhvert så berømte Vibbedille-armbåndene En hver bloggleser med respekt for seg selv har for lengst skaffet seg sitt. Det synes jeg er stilig. Har du ikke handlet? Gå inn og bestill ett eller fler du også.