Stopp hulkinga, jævla pyse nå må du se fremover

Som jeg skrev i innlegget Jeg er redd…… lovte jeg å komme tilbake med et innlegg om bloggerne på plassene 2 til 5 senere i dag. Nå har jeg litt pause og det er på tide å oppfylle det løftet.

På plass nummer 2 har vi Ida Wulff, og nå begynner jeg å bli lei den hulkinga! Hun har husket seg gjennom hele denne uka på grunn av en TV-serie om av alle ting rånere! Forstå det den som kan.

Jeg har selv en fortid som råner.  På 80-tallet spant jeg rundt i Hønefoss sine gater med små avstikkere til Hole, Brandbu og Krøderen når det var behov for det. Jeg hadde en safaribeige boble med ei grønn og ei oransje dør, den ene venninna mi hadde en oransje Lada og den andre en mintgrønn Opel Klosett…jeg mener Kadett med de feiteste speil du kan drømme om. Gave fra en snill far, men gjorde desverre bilen bare enda mer Harry.

Det er mange ting fra den tiden som kan få frem tårer hos meg  men flere dager med hulking synes jeg blir litt drøyt.

På tredje plass har vi en nykommer blant toppbloggerne. Kjerringtanker. Jeg tror ingen blir så veldig overrasket når jeg sier at jeg har fulgt den bloggen fra sin spede start, og jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at jeg har lest samtlige blogginnlegg.

Etter å ha plaget toppbloggerne i årevis med sine satiriske kommentarer er det overraskende at hun velger å trekke offerkortet når hun får smake sin egen medisin. Snakk om feig pyse! Jeg mener en aldri så liten trussel i kommentarfeltet på fb sida til en bloggkollega slik må man da kunne tåle!  Det er da ikke sikkert at alle de 41 som har søkt opp adressen hennes i “om meg” delen på bloggen har tenkt å ta seg en tur for å “stoppe munnen” hennes. Det kan sikkert ikke dreie seg om maks en par tre stykker som tar turen. Ta deg sammen, Kjerring!

På fjerdeplass ligger Monica Vederhus. Hun tjener ikke penger på bloggen men føler at det å blogge likevel gir henne mye. Alt som har verdi kan ikke måles i kroner og ører….

På femte plass har vi Andrea Sveinsdottir.  Hun deler med oss sine planer for Februar. Hun skal dra på hytta, besøke faren sin, få satt opp stukatur og rosett i taket i leiligheten, begynne planleggingen av walk-in-closet  løpe en halvmaraton, gå på ski og spise brunch med venninner.

Vi bør og snart en tur på hytta. Ikke minst for å måke taket. Har ikke fristet så mye nå som det har vært nesten 20 minus.

Jeg skal sikkert en eller flere turer ut til Høvdingen.

Stukatur og rosett blir det ikke noe av i Drømmehuset. Tak-ess og takpanel gir liksom ikke rom for det.

Datteren sa en gang at hun skulle komme å skape ett av rommene i kjelleren om til et walk-in-closet.  Tror det var i løpet av sommeren 2020. … Vi får skylde på korona for at det fremdeles er ugjort.

Jeg skal helt klart IKKE løpe noen halvmaraton

Om jeg skal gå på ski tviler jeg og på. Men det er ikke så usannsynlig som den halvmaratonen. Kanskje starter jeg litt ski-trening i forkant av årets påskeskirenn.

Å gå på kafé med gode venninner har jeg alt gjort i februar! Så det kan jeg krysse av på lista. Men en god ting kan ikke gjøres for ofte. Jeg håper det blir mer kaffelering i løpet av måneden!

Og for de som lurer, det skal mer til for å skremme meg til taushet.

 

 

 

Jeg er redd……

Jeg er tredjemann på bloggtopplista i dag, men jeg føler ikke den boblende gleden man kunne forvente.  Sannheten er at jeg er redd. Det er ikke hver dag jeg våkner til trusler om at noen vil meg vondt,  Det er ikke hver dag jeg våkner til noe som kan tolkes som drapstrusler.

Til de som ønsker fult navn på “trollet”, så er altså det trollet meg.  Hvis du går inn på “om meg”  her på bloggen min slik som 3 stykker har gjort før klokka 7 i dag og hele 34 personer gjorde i går kveld finner du både navn og adresse.

Jeg ser ut av vinduet, ut i den svarte natta. Lurer det noen der ute og venter på meg når jeg går ut døra?
Har noen tukla med bremsene på bilen min, den som Yngste Sønn spant ut av gårdsplassen med for 20 minutter siden?

Denne meldingen er en av meldingene som har fått stå i kommentarfeltet på fb siden til Kokkejævel.  Dere vet han som er så opptatt av at folk skal oppføre seg i kommentarfeltet .  Han som er en ridder i skinnende rustning i sin heroiske kamp mot mobbing.

Dette er en av de kommentarene som han har godkjent. Som han har latt stå i sitt kommentarfelt. Hvordan var de kommentarene han modererte bort?

Hva var det som fikk det til å tippe for Kokkejævel denne gangen?  spør jeg meg selv.  Hva var det jeg skrev i går som fikk han til å hause opp mobben sin mot meg? Jeg leser innlegget mitt fra i går. Har dere sjekka bloggtoppen?  Ja, det er ironisk at jeg er så hoppende glad for at Kokkejævel er tilbake på bloggtoppen!  Men er det direkte ondsinnet slik han hevder? Les flere av innleggene mine og fortell meg hvor jeg mobber.  Fortell meg hvor jeg er så inni hampen grusom at det rettferdiggjør den fremstillingen Kokkejævel har i sitt innlegg Det innlegget som ligger øverst på bloggtopplista.  Det som er illustrert med et bilde som tatt ut av Jo Nesbøs romanen Snømannen, en av de skumleste bøkene jeg noensinne har lest (og jeg har lest mye skummelt.)

Kokkejævel publiserte dette innlegget klokka 18.16 i går kveld.
Fra da av og ut døgnet hadde bloggen min over 6.000 side-klikk.   Det vil si at 75% av mine sidevisninger kom etter at Kokkejævel hadde publisert sitt innlegg. Og ja, jeg er fullstendig klar over at jeg kan “takke” Kokkejævel for mesteparten av de 6.000 sidevisningene.
Antall kommentarer i kommentarfeltet til Kokkejævel på blogg og på fb tilsier at også en god del av hans sidevisninger også kom etter at han hadde publisert det innlegget.  Betraktninger om lett-ost og reklame for nettbutikken skapte ikke på langt nær sånt engasjement.  Er det rimelig å anta at andelen sidevisninger dette innlegget til Kokkejævel skapte er omtrent den samme hos oss begge, altså at 75% av sidevisningene til Kokkejævel også er et resultat av dette innlegget?
Da vil enkel matematikk tilsi at uten dette innlegget hadde Kokkejævel ent opp med litt i overkant av 9.000 sidevisninger – og mistet topplassen på bloggtopplista

Det er tydelig noen som er villig til “å gå over lik” for å beholde plassen på toppen.

Klokka er snart åtte. Jeg har et skype-møte om en halv time. Ett Kommunestyremøte o, 6 timer.  Jeg fikk ikke forberedt meg slik jeg skulle i går.  Jeg kommer tilbake med mitt skråblikk på de fire andre på bloggtopplista senere i dag-

 

Lite nytt….

Jeg følte for å dele bilde av en blid snømann i kveld, for av en eller annen merkelig grunn har antall som klikker seg inn på bloggen min i kveld bare gått til himmels.  Det lå sånn rundt 150 klikk i timen til klokka var 18, og så har antall klikk bare gått helt til himmels! Mellom klokka 18 og 19 var det svimlende 1.668 sidevisninger på min blogg. Det er jo bare fantastisk!  Jeg trodde mine 4.627 sidevisninger i går og 8.plassen på bloggtopplista var en sånn “once in a lifetime”  opplevelse.  Men nå har jeg allerede 4.747 sidevisninger i dag.  Det blir garantert ny rekord i morgen.  Dette er bare sinnssykt!

 

Har dere sjekka bloggtoppen?

Har dere sjekka bloggtoppen!!! Hæ, har der sett!!! Jeg er så glad at jeg skrur radioen på full guffe og danser rundt i stua til tonene fra “Moves like Jagger”. Gamle Gubben Grå som sitter og myser morgentrøtt over den første kaffekoppen der borte i sofaen, sperrer øynene litt mer opp og tenker sikkert noe slikt som “Nå har det rabla helt for kjerringa…”   Men det har ikke rabla idethele tatt Jeg er bare så utrolig glad!  For har dere sjekka bloggtopplista?  Kokkejævel er tilbake på bloggtoppen!!!!!

Det gjør meg oppriktig glad å se at Kokkejævel er tilbake på bloggtoppen, for i går forsto jeg hvor utrolig mye den plassen betyr for han.  Selvsagt gjør det meg lykkelig at jeg har fått 4.627 sidevisninger i går, og er oppe på en helt fantastisk 8. plass.  Det gjør meg stolt og glad, og en skikkelig god følelse.  Men jeg hadde ikke gått helt i kjelleren om jeg for eksempel hadde vært nummer 22 i dag.

I dag synes jeg dere, kjære lesere, skal fylle kommentarfeltet til Kokkejævel med hjerter og klemmer.  Han trenger det.  Han trenger den bekreftelsen.  Jeg kan dessverre ikke bidra med den formen for omtanke og varme i kommentarfeltet hans, siden den stakkars mannen blir uvel og direkte kvalm bare av å se navnet mitt.

Ida Wulff på andreplass hulker fortsatt. Det har jeg kommentert i innlegget Herregud, hva skal jeg gjøre? Jeg håper hulkene i dag kanskje er hulkelatter.  Latterkrampe over at det at hun for et stakkars døgn skulle ligge øverst på bloggtopplista har ført til så mye drama og engasjement i bloggblokka.  Jeg regner med at Ida Wulff, som den voksne kvinnen hun er bærer over med at Kokkejævel kalte henne “Ulvejenta”.  Han ønsker ikke å fremstå som en ufyselig mannssjåvinist , for det er han ikke.  Ikke når han får tenkt seg om.

Monica Wederhus viser oss bilder fra hjemmet sitt og skriver om forskjellen på en bopel og ett hjem.. Hun har flyttet 30 ganger i sitt liv, og til tider vært hjemløs. Det får meg til å tenke på at det finnes langt tøffere utfordringer i livet enn hvilken plass man til enhver tid har på bloggtopplista

Andrea Sveinsdottir har et reklameinnlegg hvor hun reklamerer for ting i den sarteste pastell fra H&M. Det går mot VÅR!!!  Jeg liker pastellfarger sånn på disse tider av året og vurderer om en blekrosa fuskepelser hot eller not når det kommer til kjerringer på femti pluss.

Spis og spar deler ukes-menyen sin på frokost/lunsj.

Hva jeg tar med meg fra toppbloggerne i dag?  Jo, jeg skal drodlelitt over om kjerringa skal kjøpe seg en jakke i rosa fuskepels. Og så må jeg jo vise dere bilde av frokosten min. Om det er nok til å få over 4.000 klikk i dag, ja det gjenstår å se….

Middagen vår

I innlegget Glem hulkende NRK intervju, stilige soverom og ukes-menyer Monica er på vei mot toppen. Hun fortjener det, for hun har noe viktig å siskrev jeg at jeg skulle dele middagslaginga mi med dere. Vel, jeg glemte det helt til jeg skulle til å spise. Vel, jeg rakk å knipse et bilde før jeg slukte maten.

Her i huset har vi fått en ny “hurtigmiddag” og det kan jeg takke Vibedille for.  Vel, jeg har modifisert den litt da.men det var hun som ga meg ideen i forrige uke en gang.

“Hurtigmiddag” er sånn middag du lager når du egentlig ikke har tid eller lyst til å lage mat, men er sulten. Typiske eksempel på slik mat er ferdig lasagne, pizza grandiosa, pølse i brød. Men nå altså en ny favoritt.

Hell en boks fløte i en kjele. Skru på varmen. Ta en stykk blåmuggost opp i kjelen. Når det koker heller du opp i en pakke ferdigkokt tortolini eller lignende pastatyper. Her i huset kaster vi også skinkestek eller helst baconbiter opp i kjelen. Vola middag ferdig på et kvarter eller max 20 minutter.

Løk, hvitløk, salat eller hvitløksbagetter kan du og ha ved siden eller løk, hvitløk bør du vel ha i kjelen.

 

Det krenkbare mennesket….

 

I går hadde jeg en samtale med HR:  Temaet var nærværsarbeid og sykemeldingsoppfølging.  Ikke sånn av meg som individ, men som tema. Hvordan få til god sykemeldingsoppfølging i en bedrift.
Innen temaet har det lange vært kurs som “Sykemeldingsoppfølging på 1-2-3”, og “Den vanskelige samtalen” .  Nå var det dukket opp et nytt kurskonsept. “Det krenk-bare mennesket”:  Jeg forstår hensikten. Man har fått et arbeidsliv og et samfunn hvo det skal utrolig lite til før mennesker føler seg krenket.

Jeg ble minnet om det igjen i dag.  Hvor utrolig lite som skal til før folk føler seg tråkket på, krenket, forulempet. Og jeg lurer på når ble det slik, og hvorfor?

Det har vært et skifte på bloggtoppen i dag.  En annen blogger har overtatt førsteplassen.  Han som er vant til å være nummer en er blitt nummer to. Han har et virkelig morsomt innlegg på sin blogg hvor han spiller (håper jeg) snurt og irritert på leserne. Det er deres feil at han ikke ligger på toppen. De har ikke klikket seg inn nok ganger.  Jeg velger fremdeles å tro at det var humoristisk ment. Han avsluttet innlegget med å si at siden leserne var så “slemme” ville han aldri blogge mer.  Og ja, jeg forstår at det og var et lurt sjakktrekk. Nå kommer blodfansen til å klikke seg inn på innlegg som gale og i morgen er han tilbake på toppen. Samtidig kommer de til å legge igjen lovprisninger så jeg hadde blitt kvalm av halvparten i kommentarfeltet. Han er god, den kokken!  (Skrevet helt uten ironi – han behersker bloggkonseptet beundringsverdig.)

Men så er det jeg da, og den idiotiske formen for humor som jeg nå har.
Jeg klarte ikke å dy meg.  Jeg la inn en kommentar i kommentarfeltet til Kokkejævel.  Bare tre små ord.  Tre ord som viste til uttalelsen hans om at han aldri skulle blogge mer. Jeg skrev lover du det?

Han modererer kommentarfeltet sitt.  Hvis han reagerte så på den lille kommentaren kunne han bare ha slettet den. Men han slipper kommentaren igjennom og svarer så jeg nesten får bakoversveis.

 

Det velter seg i magen min hver gang jeg ser navnet ditt. Kan du i alle fall vær så snill å hold deg unna kommentarfeltet mitt? Jeg forstår at det et god reklame, men sist gang jeg kommenterte hos deg var jeg nokså tydelig på hva jeg mente om det du holdt på med i månedsvis. At du nå har begrenset deg litt gjør ikke saken annerledes. Det du holder på med nå er som om bølla ikke bare skulle sparke og slå på skolen og skoleveien, men også dra hjem til folk etter skolen og terrorisere dem med isopor på ruta, for liksom aldri gi dem fred. Ikke kom «hjem» til meg!

Jeg blir litt satt ut av en slik reaksjon fra en voksen mann.  Og, slapp av, jeg skal ikke besøke kommentarfeltet ditt flere ganger.
Men hva gjør at en mann som selv velger å være offentlig overhode ikke tåler  at noen setter spørsmålstegn med noe som helst av det han gjør?

Han er ikke alene om å reagere slik.  Jeg har sett mennesker bli krenket for det minste. Alt fra at noen har en annen politisk mening til at man ikke vinner en nominasjon eller et valg. Jeg kan forstå at man kan bli skuffet, trist, føle seg forbigått.  Men det er ikke det. Det er folk som føler seg krenket hvis de ikke alltid er den foretrukne, den beste.

Hvis femtitre personer søker på en stilling, og bare en får den (naturligvis), så har da ikke de femtito andre noen grunn til å føle seg krenket? 
Når en helseminister ikke fikk lov av Stortinget til å forlenge den nasjonale skjenkestoppen så burde han ikke oppføre seg som om han var krenket.
En idrettsutøver som blir nådd igjen på oppløpssiden og mister gullet rett før målstreken har da ikke noe grunnlag for å føle seg krenket. 

I likhet med han som en gang var toppblogger vet jeg at ikke noe gir så mange klikk for noen av oss som en aldri så liten “bloggkrig” mellom Kokken og Kjerringa. Så jeg er absolutt ikke krenket av hans kommentar.  Jeglener meg tilbake og tar det med knusende ro.
I morgen er det kanskje jeg som er på bloggtoppen.

 

 

 

Du kan være med å gjøre en forskjell…

Enten du er en Frpeer som mener at folk skal hjelpes der de er, eller du er en sosialist som vil hjelpe alle folk i hele verden, helst de som har en annen kultur enn oss så har du nå en enestående mulighet til å være med ¨å bidra.

Vibbedille en av mine yndlingsblogger har startet en spleis for familien sin i Beirut i Libanon.
Det er mange her i landet som har vært i Libanon, bidratt i fredsbevarende styrker.  Jeg vet mange av dere ble glad i landet og folket.  Og nå er det tre ugifte kvinner i Beirut som trenger vår hjelp.

Vibbedille er ei kjekk dame fra Stavangerkanten.  Hun fant sin drømmeprins og giftet seg med sin Ali for 30 år siden.  De bor utenfor Stavanger og har to voksne barn. Og det er hjelp til Alis tre ugifte søstre hun ønsker å bidra med.

Brødrene til Ali som har bidratt med hjelp til søstrene i alle år er  blitt arbeidsledige på grunn av pandemien, og etter at havneområdet i Beirut ble ødelagt i en stor eksplosjon i fjor har prisene på mat og andre varer steget enormt. Pandemi og ødelagt infrastruktur gjør mye utfordrende for befolkningen i Beirut .

Så Vibbedille har startet denne spleisen som gir oss mulighet til å hjelpe direkte der hjelpen trengs mest, uten at pengene forsvinner i administrasjon.

Så klikk deg inn her og bidra du og. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.  Kanskje er det tre ugifte kvinner i Libanon som skal få ditt bidrag denne måneden.

Glem hulkende NRK intervju, stilige soverom og ukes-menyer Monica er på vei mot toppen. Hun fortjener det, for hun har noe viktig å si.

I dag våkner jeg med et stort smil rundt munnen.  Jeg fikk endelig tatt meg sammen og ryddet soverommet i går.  Jeg ble ikke mindre fornøyd da jeg så at bildet av soverommet mitt tronet øverst på forsiden til Blogg.no. Det tydelige beviset på at jeg var tilbake blant de 20 øverste bloggerne på blogg.no.
Når jeg så sjekket de fem øverste plasseringene ble ikke smilet mindre brett.  For endelig var det et skifte på toppen.

Ida Wulff har overtatt tronen. Ja det er til å grine av.  For hva har bragt henne til topps? Jo en overskrift så til de grader brukt nettopp for å skaffe klikk. (Min overskrift på dette innlegget har ikke til hensikt å skaffe klikk, bare å sette rekord i lang overskrift.) For når en høygravid kvinne har et innlegg med tittelen Vi har hulket oss gjennom helgen. Ja da er det ikke sikkert alle forventer å finne en serieanbefaling og en kjøretur til Mac Donalds. Det er heller ikke noe nytt innlegg, jeg kommenterte det i innlegget Herregud, hva skal jeg gjøre?

Og når vi først er inne på spekulative overskrifter.  Hva synes dere om Kokkejævels siste overskrift:

Intervju med NRK, veldig gode salgstall og heftig sex på kontoret

Jeg håper det ikke bare er meg som rister oppgitt på hodet.
Og hvis du lurer;
Ja han har blitt intervjuet av NRK om dette bryllupet han planlegger å ha på H&M.  De kunne jo ikke annet, han har jo mast om det lenge nå. Fikk sikkert et par minutter på distriktssendinga på NRKP1
Salgstallene er bare vanlig selvskryt
Og nei, det var ikke noe som helst som kunne minne om sex, verken på kontoret eller i blogginnlegget.  (Hvis det da ikke er det den boka han skrier på handler om. Innholdet der er jo så hemmelig.)

Jeg vet at mange av leserne mine ikke leser toppbloggerne, bare humrer seg gjennom mine betraktninger rundt de,  Men i dag vil jeg anbefale dere en blogg dere bør klikke dere inn på hvis dere ikke kjenner den. Bloggen til Monica Wedderhus. I dag ligger den bloggen på tredje plass, og det er så utrolig fortjent.

En sterkere blogglesing enn Monicas dønn ærlige blogg skal du lete lenge etter.
Monica har ruset vekk store deler av ungdomslivet sitt og et godt stykke opp i voksen alder.  Kong alkohol tok styringa over livet til ei ung jente.  Nå har hun vært rusfri i ett års tid og har en dønn ærlig blogg om kampen for å holde seg rusfri, livet slik det var som rusmisbruker og livets utfordringer generelt.
Innlegget i dag er hjerteskjærende i sin råe ærlighet.  I dag er hennes yngste barn 14 år.  En gutt som ble tatt fra henne med tvang da han var 8 måneder gammel.  Hun sier ikke at avgjørelsen var feil, men samtidig kan man jo tenke seg hvor grusomt det var.
I dag er gutten 14 år, de har kontakt i dag. Men hun er ikke sammen med han på fødselsdagen. Faktisk har hun aldri fått laget i stand fødselsdag for sønnen sin.
Tenk litt på det. En mor som aldri har fått være med å lage fødselsdag for sin egen sønn!

Gå inn og les bloggen til Monica.  Det er sterk lesing.

Stine Skoli har ikke vist oss noe nytt rom siden hun viste oss soverommet sitt Det har jeg skrevet om i innlegget Herregud, hva skal jeg gjøre? Kanskje like greit for meg.  Innlegget til Stine Skoli i går fikk meg jo til å rydde soverommet vårt.  Det kan dere lese om i  innlegget Nå kan dere få se soverommet vårt… Eller kanskje det hadde vært greit hvis jeg fikk inspirasjon til å kaste meg over ett nytt rom. Men Stine pleas, ikke vis meg garasjen din før det blir litt varmere ute.

Mat fra bunnen av viser oss sin ukes-meny.

Det eneste jeg tar med meg fra toppbloggerne i dag er at mat alltid gir klikk.  I dag er det og min tur til å lage middag, så det må vel bli et middagsinnlegg i løpet av ettermiddagen. Følg med!

-Og du, ikke glem og les bloggen til Monica.

 

Nå kan dere få se soverommet vårt…

Dere husker sikkert at jeg i dag morges i innlegget Herregud, hva skal jeg gjøre?  satt og drømte meg bort mens jeg studerte bildene av soverommet til Stine Skoli. Og at jeg var ganske så sikker på at jeg ikke skulle vise dere bilder fra soverommet vårt.

Vel, sånn så senga ut i dag morges. Det hang klær på krokene på døra og krokene bak døra. På kommoden lå det en haug med ting som liksom  ikke hadde noe annet sted å ligge. Alt fra gamle PCer via sakspapirer til klær som bare så vidt er brukt. I kroken bak kommoden sto en kurv med ruller med julepapir, merkelapper, hyssing og tape. Det var sikkert dytta litt annet opp i der også. Pluss at kroken er så stor at det var plass til noen poser med strikketøy, gardinene jeg skal sy til hytta og litt forskjellig annet som bare har blitt lagt der så lenge.  På gulvet lå det noen enslige sokker og de rosa plastikk sandalene jeg brukte som tøfler før jeg fikk dr nye, fine tøflene til jul.

Innlegget til Stine Skoli var sparket jeg trengte for å ta grep og få rydda på soverommet. Jeg lovde jo dere at jeg skulle vise dere bilder av soverommet senere i dag.

Og se på soverommet vårt nå! På krokene på døra henger nå kun morgenkåpa mi. Kroken bak døra er klar for at Gamle Gubben Grå kan henge de klærne han skal hå på seg i morgen der.

På kommoden er det ingenting annet enn en bukett med silketulipaner i en vase. Jeg har tatt ned det litt slitte og falmete bilde Gamle Gubben Grå fikk av Svigermor til 27 års dagen sin og hengt opp et speil jeg kjøpte på Fretex for ett års tid siden i stedet.

Kroken er ryddet, og jeg fikk tre-stresskofferten til Gamle Gubben Grå til å ha politiker-sakene mine i. Den er råkul!

På vei hjem fra jobb svingte jeg innom Rusta. Litt fornying må være lov når jeg har vært så flink og rydda.

Så når jeg var ferdig med å rydde, vaske og støvsuge kunne jeg kose meg med å henge opp nye gardiner, sette opp nye lamper og re opp senga med et flott sengeteppe.

Jeg kjenner det skal bli godt og krype til køys i kveld. Og denne ryddejobben som jeg har utsatt så lenge tok ikke så lang tid som jeg hadde fryktet

 

Kjerringa er ute og råner…

Jeg lovde dere før i dag at kjerringa skulle ut å råne. Og skal man råne, da må man ha en super-feit wunderbaum! Så jeg startet med å ta bilde av denne wunderbaumen som Yngste Sønn fikk til jul.

Egentlig burde jeg venta med å dra ut og råne til Yngste Sønn og Corollaen hadde kommet hjem fra jobb. Det er litt mer kult å råne i en 94 modell Toyota Corolla med verdens råeste spoiler enn med en 2014 modell Mitsubishi Spice Star.

Og ikke minst hadde jeg sluppet å skrape is…. Corollaen forlot jo gårdsplassen før 7 i dag, den er sikkert isfri når den kommer hjem.

Men siden jeg hadde planer om å råne bort til sykehuset for å delta på et Skype møte, og det møtet er lenge før Yngste Sønn og Corollaen er ferdig på jobb er det vel bare å finne frem isskrapa.

Sånn! Endelig klar for å spinne av gårde.