For 22 år siden, en gang i forrige århundre, tok jeg på meg vervet som tillitsvalgt. Det var “min tur”.
Ikke visste jeg at det vervet etterhvert skulle vokse til å bli en så viktig del av livet mitt. Ikke visste jeg at det vervet skulle være med på å gi meg så mange spennende og utfordrende arbeidsoppgaver. Ikke visste jeg at dette vervet ville gi meg så mye kompetanse og ikke minst ikke visste jeg at jeg ville trives så utrolig godt i dette vervet.
I går overtok en ny, yngre og modig tillitsvalgt rollen min på sykehuset. Jeg ønsker henne lykke til! Og jeg er heldig, jeg fikk den arvtakeren jeg ønsket. Det er ikke lett å gi fra seg noe som har betydd så mye for meg. Men akkurat nå føler jeg at en bør er løftet av skuldrene mine.
Jeg er fremdeles tillitsvalgt på foretaksnivå. Det er bra! I tillegg fyller rollen som politiker utrolig mye av det behovet for engasjement som jeg har fått utløp for i tillitsvalgt rollen. I den rollen ligger det mange nye og spennende utfordringer og venter på meg.
I går var det nytt møte med Fretex. Nytt møte for å finne ut hva denne kjerringa kanskje kan brukes til i fremtiden. Som dere som leser bloggen min jevnlig kanskje har fått med dere i innleggene Gjenbruk av kjerringa….og Gjenbruk av kjerringa del to Her kommer altså tredje episode i denne serien.
Dette møtet ble mye bedre og nye ner konstruktivt. Ja, jeg ble så motivert at jeg sporenstreks når møtet var over satte meg ned og søkte på to utlyste stillinger.
Jeg synes jo og det var litt gøy at veilederen min mente at jeg hadde passet godt i en stilling som hennes. Så nå har jeg to søknader inne på stillinger i NAV. Spennende!
I tillegg har jeg to andre søknader inne på to andre stillinger. Det skal ikke stå på meg!
Jeg er nede på en 22. plass. De som kjenner denne kjerringa og bloggen hennes vet at det gjør meg lettere krakilsk på tastaturet. Målet er jo toppen, men delmålet er å holde seg over plass 21. Er man blant de 20 øverste dukker innlegget ditt opp i den feeden øverst, innlegget ditt blir liggende lenger på forsiden og du får automatisk flere sidevisninger.
Mitt dårlige humør over elendig bloggplassering må få utløp, og som vanlig lar jeg det gå ut over de som ligger på de fem første plassene på bloggtoppen. Kall det gjerne misunnelse.
Kokkejævel roser arvtageren sin på Hoftepluss. Firmaet har hatt godt av at det kom inn en ny, ung frisk fyr som leder.
Og apropos arvtaker Kokkejævel. For to år siden hadde jeg som mål å synes på bloggtopplista. Altså være over plass nummer 101. I januar2020 lå jeg stabilt rundt plass nummer 40 på lista. Nå ligger jeg rundt plass nummer 20. Enkel matematikk viser helt tydelig hvem som kommer til å ligge øverst på bloggtopplista i januar 22.
Kokkejævel gjør deg klar til å abdisere, kjerringa er på vei mot tronen!
Noen andre som kan abdisere er Isabell Raad. Det innlegget hun nå ligger på andre plass med har vi ventet på i over en måned. Ikke rart det ikke er noe nytt i dag. Og når hun da endelig kom med noe nytt er det bare tomme tanker. Helt tydelig at hun ikke har fått med seg at rosabloggernes tid for lengst er forbi. Nå må det litt mer enn 11 tomme tanker til for å nå helt til topps.
Når vi nå er inne på Isabell Raad og tankene hennes, mine betraktninger om dem kan du lese i Ta ikke alkoholen fra oss….I kommentarfeltet til det innlegget dukket det opp to kommentarer som førte til noen kjerringtanker. Det eneste Isabell Raad hadde å se frem til i disse begredelige tider var å få fiksa negler, bryn og hår. Jeg mente at det måtte hun vente på en stund siden Oslo er stengt. Kun apotek, matbutikker, bensinstasjoner og vinmonopol er oppe. Da hevdet Vibedille at de stedene var nok ikke stengt for Isabell Raad, og en annen mente at frisørene i Oslo ikke var stengt. Det må jeg undersøke nærmere. Kom gjerne med opplysninger som letter undersøkelsene mine.
Doc og Dask på tredje plass skriver om munnbind-ånde. Altså at munnbindet lar deg virkelig få nyte din egne dårlige ånde. Munnbind-ånde, det er jo også ett av de nyordene vihar fått det siste året.
På plass nummer fire og fem er det oppussing for alle penga.
Ida Wulff har endelig fått malt barnerommet. De har brukt over 2.000 kroner på malingsprøver før de klarte å bestemme seg. Eller de klarte ikke bestemme seg til tross for råd fra blogglesere, avstemning blant familie og venner. For selv om alle holdt med mannen hennes i fargevalg, så trakk hun gravidkortet og malte rommet i den fargen hun selv ønsket.
Stine Skoli og mannen har lekende lett listet en kilometer med polysteren-lister, forteller hun i et reklameinnlegg. Ja, selvsagt et reklame-innlegg for disse listene som gjør listing til en lek. Jeg er ikke sikker på om du narrer meg…
Så hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Det kommer et innlegg om min arvtaker. I går overtok en ny person som tillitsvalgt for radiografene på Ringerike.
Jeg må finne ut om frisør- og neglesalonger i Oslo er åpne for Isabell Raad og andre.
Og så må jeg forsøke å få til noen sponsorinntekter…
Jeg har bladd litt tilbake i arkivet for å se hva jeg var opptarr med i januar 2020, altså for et år siden. Før korona overtok verden og hverdagen.
Jeg leser at Isabell Raad var i Dubai da og. Hvor mange ganger i året er den dama i Dubai?
Isabell får og en skjennepreken av meg etter at hun bruker overskrifter og formuleringer som får leserne til å tenke på psykisk uhelse, når sannheten er at hun kjedet seg fordi vennene lever virkelige liv med jobb og studier og ikke er interessert i å leve det evige partylivet til Isabell.
Videre leser jeg om lange dager som tillitsvalgt, om møter i Drammen og turer på Fretex. Jeg må innrømme at jeg savner den tiden. Det blir ikke det samme med møter på Skype.
Jeg var sliten i fjor, utrolig sliten. Noen av tekstene gjør det vondt å lese nå i ettertid. Sliten og sykemeldt og lei mye. Ikke minst helseminister Bent Høie. Jeg er like lei Høie i dag, men ser kanskje på han med litt mildere øyne. Og denne diabetes medisinene jeg begynte med i februar i fjor har virkelig gitt meg et nytt liv. Hvis noen kunne trylle en ny kropp til Kjerringa i det minste et nytt skjelett hadde alt blitt bare velstand.
I januar i fjor var jeg opptatt av å redde Hønefoss skole fra nedleggelse. Den kampen tapte vi. Til uka kommer kampen til å stå om denne gamle, nedlagte skolen kan bli brukt i en TV serie. Jeg er redd vi taper den saken og.
Ellers så skrev jeg et av de mest leste blogginnlegg jeg har skrevet noen gang i januar i fjor. Det var innlegget Hva gjør alle folka…….
Jeg turte fremdeles skrive om arbeidslivspolitikk daog delte til og med link til innlegget Bruk og kast av arbeidsfolk… Det er mye som har skjedd det siste året.
Når vi først er inne på norsk helsevesen og hvordan ting er organisert hadde jeg og et innlegg om beslutningsforum og hvem som bestemmer hvilke medisiner som skal brukes her i landet. Mitt innlegg var inspirert av ett av Aud Marit sine innlegg.
I januar I fjor var jeg endelig ferdig med å pusse opp den rosa gjestedoen. Og ja, jeg vet at jeg har plaget dere masse med å snakke om den. Men jeg elsker den den så! Det er det fineste rommet i hele Drømmehuset. Og til nyttårshelgen utfordringer i fjor. Jeg ønsker meg fremdeles en dostol eller et Cindrella forbrenningstoalett.
At Frp trakk seg ut av regjeringen i januar i fjor gikk selvsagt ikke upåaktet hen hos ei kjerring som er så opptatt av politikk som meg. Lurer litt på om de pusta lettet ut når pandemien dukket opp et par måneder senere. Det er alltid lettere å være i opposisjon i krisetider enn å være den som må ta de vanskelige beslutningene.
Tidene forandrer seg. I januar i fjor oppsto et nytt ord her på Hønefoss. polskam. Uttrykket har sin bakgrunn i at vinmonopolet ble flyttet inn i byens kjøpesenter, og en av de som var i mot denne flyttingen begrunnet det med at han ikke ville gå gjennom kjøpesenteret med ei handlevogn full av sprit og vin. I dag står folk i lange polkøer på steder de ikke burde være uten å føle det minste snev av skam.
I januar i fjor lå bloggen min rundt plass 40, leser jeg. Det har da fått fremover. Nå ligger jeg rundt plass 20. Hard jobbing har ført til resultater!
Jeg er fremdeles enig i at hvor høyt du er på bloggtoppen ikke nødvendigvis sier noe om hvor flink du er til å skrive. Drt sier mer om hvor flink du er til å mobilisere folk tilnå klikke seg inn på bloggen din. Og skal du ha folk til å klikke seg inn, ja da er reklame for diverse legemidler tingen. Ikke sant, Kokkejævel? Også i januar i fjor var vi opptatt av å oppføre oss i kommentarfeltet.
I desember i 2019 tjente jeg 4 kroner og 80 øre på bloggen. Det har endret seg. Nå tjener jeg vel i snitt 600 kroner i måneden på bloggen.
Til tross for at innlegget Drit i Kokkejævel, lavkarbo og tanker tenkt allerede på fredag skapte en viss debatt i kommentarfeltet mitt i går, havnet jeg ned på en 18. plass i dag. Gledelig da å se at Kokkejævel helt der oppe på bloggtoppen har blitt influert, påvirket, av meg og fortsetter debatten på sin blogg. Jeg visste at jeg kunne stole på den mannen.
For hva er best for utsatte barn? Barn som lever i familier hvor en eller begge foreldrene er avhengig av alkohol for liksom å få hverdagen til å bli bra. Er det best for de at foreldrene får tak i alkohol, eller er det best at de ikke drikker?
Jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar på det. Det finnes foreldre som ikke blir gode når de får skjelven og alkoholabstinensen tar dem. Men det finnes foreldre som først får problemer med impulskontrollen når alkoholen kommer inn i kroppen, og som klarer å fungere bra som foreldre i lange perioder når alkohol ikke er tilgjengelig
Et vanskelig spørsmål hvor jeg ikke tror det går an å konkludere.
Men jeg våger en påstand. Alle som i helgen lot seg opphisse av stengte pol, og som øvde press på regjeringen for å få vinmonopolene åpnet igjen. De hadde ikke først og fremst barna til alkoholikerne i tankene. Jeg håper og at det ikke var køer med personer med alkoholavhengighet vi så på lørdag.
Nei, det var folk som var redd for å få ødelagt helgekosen. Eller som en av leserne mine skrev: “Den siste gleden vi har igjen.”
Jeg tror regjeringen valgte å åpne polene av smittevernhensyn, og ikke av hensyn til utsatte barn
At folk valfarter ut av stengte kommuner er ikke bra for smittespredning, det er heller ikke lage køer med folk tett i tett og det er heller ikke et murrende opprør i befolkningen.
Erna ga oss rødvinsflaska vår så vi skulle holde oss i ro og følge smittevernreglene.
Isabell Raad er tilbake i Norge, og hun deler 11 tanker med oss i ett rykende nytt blogginnlegg. Noen ganger er det best å hold tankene sine for seg selv. Jeg tror Isabell kunne vært tjent med å ha holdt flere av tankene sine for seg selv.
Isabell reagerer på at folk skvetter når de ser henne vandre ute siden hele Norge vet at hun er i karantene. Hun tolker karantenereglene slik at hun har lov til å vandre ute og lufte seg og hunden.
Ja, man har lov til å gå tur ute når man er i karantene, men man skal gå tur der det er god avstand til andre mennesker. Så da er det vel ikke så rart at mennesker som kan smittevernreglene forsøker å holde god avstand til et menneske de vet er i karantene? Vi har jo alle sett at smittevern kanskje ikke var det som var forrest i pannelappen når Isabell var der nede i Dubai.
Og, ja Isabell. Det er korona også i Dubai.
Jeg synes folk skal oppføre seg i kommentarfeltet, og sånne kommentarer som at hun og innvandrerfamilien hennes bør reise tilbake der de kommer fra sier mer om den som kommenterer enn om Isabell og familien.
Men samtidig forstår jeg at folk reagerer på Isabels to turer til Dubai midt i en pandemi.
Isabell synes det er en trist tid og lite å se frem til nå som hun er tilbake i kalde nedstengte Oslo.
Det er liksom ikke noe som helst å se frem i mot. Eller jo: se familien, få fikset vipper, hår, bryn og negler…
Jeg vet ikke om dette ødelegger dagen din ytterligere Isabell, men jeg tror at både frisører, og de som fikser bryn og negler for tiden er stengt i Oslo….
Så må jeg jo gratulere Isabell med kjærest. Kanskje noen av mine lesere kunne oppdatere meg litt på han.Jeg vet bare at han holder til i Dubai, og jeg har sett noen bilder av han på Instagram
Men gratulerer så mye Isabell, det er deg vell unt!
Isabell har ikke vært så aktiv på sosiale medier de siste dagene. Koser seg med hunden sin. Flytter inn noen dager hjemme hos Mamma Raad når karantenen er over i dag, og ja det er helt normalt å snakke med kjæresten sin i fire timer på telefon.
Isabell vil gjerne ha en ny hobby, nå i disse kjedelige tidene . Kom med gode ideer folkens. Dama stanger snart hue i veggen.
Hun vil ikke være i Norge under en lockdown, hun vil reise til sol og sommer og være der til alt går over.
Jeg vet ikke om hun helt har fått det med seg, men jo mindre vi reiser mellom landene jo fortere går alt dette over mye raskere – for oss alle. Har du hørt om solidaritet Isabell? Kan du være litt solidarisk og holde deg i ro. Forholde deg til de samme smittevernreglene som oss andre. Ja, det er kjipt og kjedelig, men det er det for oss alle.
Ida Wulff har heler ikke tenkt nye tanker siden fredag.
Da er det bare Andrea Sveinsdottir igjen. Hun har gått gjennom hva hun gjorde i januar i fjor og tatt oss med på reisen tilbake i tid. Den gang det var Wixen reiser til utlandet og man dro til Oslo for å være med på God Morgen Norge
Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne slik at jeg kommer meg høyere opp enn denne begredelige 18. plassen?
Jeg tror jeg kan skrive mer om korona. Og ta et lite tilbakeblikk på hva jeg var opptatt av i januar i fjor.
Blandet så sammen litt flaksalt, tørket rosmarin fra egen hage, hvitløk hakket i biter og olivenolje. Så blandet jeg denne oljeblandingen i de ferdigkokte potetskivene og lot de stå litt og godgjøre seg.
Så tok jeg tre baconskiver og la en kyllingfilet oppå de tre baconskivene. Delte opp to mozarella oster i 4 biter hver (du vet slike mozarellaoster som ligger i en liten plastpose med vann ) og la så 2 skiver mozarellaost på kyllingfileten og surret baconskivene rundt.
Siden vi er tre her i huset lagde jeg tre slike kylling-mozarella-bacon pakkene og stekte de i stekepanna. Litt sterk varme først for å brune baconet, og så litt svakere varme til kyllingen er gjennomstekt.
Potetskivene som hadde ligget og godtgjort seg i olje-krydderbksndingen ble i mens stekt i en annen stekepanne.
Til tross for litt mange blå grader måtte Charlie Chihuahua, Gamle Gubben Grå og jeg ut på tur også i dag. Og i dag var det Hønefoss sentrum som var turmål.
Flott med skøytebane på gamle Livbanen. Det er nok mer folksomt her når skoledagen er over.
Det er mange fine steder i sentrum av byen ved elva, eller rettere sagt byen ved elvene.
Vi avsluttet med en å vandre litt elvelangs. Gangveien fra Pettersøya til Tippen er en flott strekning hvor jeg opp gjennom tidene har tatt mange bilder.
Her er et bilde av den 23 år gamle kjerringa på studietur til München.
På tide å vakse over det tastaturet kanskje?
På bildet, som er et arkivbilde, trenger det helt klart en vask. Det er riktig observert.
Hva putter du og gubbe grå i sekken når dere drar på tur i skog og mark?
Gamle Gubben Grå og jeg burde være flinkere til å ta med sekk når vi går på tur, men vi kommer oss stadig.
Kaffe må være med hvis vi pakker sekken, og vann hvis det er sommer. Og så gjør diabetesen min at vi må ha med mat.
Hvordan ville du feiret hvis du hadde havnet helt på toppen en dag? Og hva hadde du gjort for å prøve å bli der?
Hvis jeg kom på toppen burde jeg vel feire med å kommentere mitt eget siste innlegg? Men det er klart jeg måtte feire det på skikkelig vis…. Middag ute med Gamle Gubben Grå? Hvordan feirer egentlig toppbloggere? Må nok tenke litt på det…
Hva jeg hadde gjort for å forbli på topp? Tja… Jeg tror jeg bare ville fortsatt som nå. Men kanskje funnet på noe annet å kommentere enn toppbloggerne. Den kommentering begynte jo fordi jeg skulle lære av toppbloggerne hvordan jeg skulle bli toppblogger og dermed tjene haugevis med gryn. Så kommer jeg til toppen har jeg jo nådd målet…
Noen ganger er det veien mot målet som er selve målet.
Kokkejævel gir oss oppskriften på hjemmelaget saltkjøtt, Spisogspar gir oss ukes menyen på ukens lavkarbomiddager og Ida Wulff sitter fremdeles og tenker de samme tankene som på fredag. Jeg hopper glatt over dem i dag. For skal du lese et innlegg fra toppbloggerne i dag skal du lese innlegget til Småbarnsforeldre, og i dag vil jeg anbefale alle mine lesere å gå inn og lese dette innlegget.
Jeg fikk tårer i øynene da jeg leste det blogginnlegget. Det var så sterkt! Jeg fikk og en klump i magen, en vond følelse av avmakt. Jeg leser Småbernsforeldres historie om jenta som får pokal fra klubben med inskripsjonen
Takk for at du alltid stiller opp.
Pokal med inskripsjon fordi hun er flink og stiller opp på alle klubbkveldene. Men jenta mener at det er klubben som burde ha pokalen og takken. Takken for at de alltid stiller opp for henne. For klubben er hennes fristed. Fristed fra en oppvekst preget av alkoholmisbruk og omsorgssvikt.
På lørdag stengte regjeringen polet i 10 kommuner med få timers varsel. Og en del folk fra disse kommunene kastet seg i bilen og dro til omliggende kommuner med åpne pol for å sikre seg helgens rødvinsflaske og et par ekstra for å ha i tilfelle “krisa”skulle bli langvarig. I de lange polkøene som oppsto fikk de selskap av folk fra disse kommunene som var engstelige for at polet også skulle stenge i deres kommune og som måtte sørge for å sikre seg livsviktig rødvin så de ikke gikk tomme hvis “krisa” skulle bli langvarig.
Selvsagt kan vi ikke ha slike tilstander i kongeriket. Det skjønte selvsagt Erna og resten av regjeringen, og allerede i går mandag åpnet polene igjen.
Jeg lurer på om Regjeringen hadde vedtatt og åpnet stengte ungdomsklubber og steder som betyr mye for barn og unge hvis ungdommen stilte seg opp i køer. Jeg tror ikke det…..
Ja jeg vet at det er noe som heter alkoholisme. Ja jeg vet at det er noen som er avhengig av alkohol.
Men hvis den køen vi ser på disse bildene og de liknende køene som var ved alle de andre polutsalgene består av alkoholmisbrukere, ja da har viet virkelig stort samfunnsproblem her i landet.
Det blir feil når ressurssterke pressgrupper fra Oslo Vest skyver alkoholikerne foran seg og prater varmt om rusomsorg for å sikre seg Cava og Cognac til lørdagskosen.
Erna og Bent har et ansvar når de sørger for at rødvinsflaska til foreldre som sliter med alkoholisme aldri går tom samtidig som de har stengt dørene på de fristedene barna til disse foreldre har hatt. Mange av disse fristedene har mer eller mindre vært stengt i snart ett år…
Kanskje var det riktig å åpne poldørene. Konsekvensene av alkoholabstinenser kan og få følger for utsatte barn. Jeg har ikke helt konkludert i det spørsmålet ennå.
Men kan man åpne poldørene bør man og kunne komme opp med tiltak som sikrer barn og unge og deres psykiske helse. De barna og ungdommene som ikke har det bra i hjemmets lune rede, som ikke har det bra når dørene lukkes og det blir lettere å skjule alt som vi ønsker å skjule. Disse unge er ikke en pressgruppe som får dører til å åpnes, men de er likevel regjeringens ansvar. Hva har regjeringen tenkt å gjøre for dem?
Martine Halvs har det samme temaet som Småbarnsforeldre i sitt blogginnlegg
Mishandlingssaker i Norge har økt med 12,5 % under koronapandemien. 1 av 3 studenter er ensomme. Det har vært en økning på 3,2 % i overgrep mot barn. Det er bekymring for 200 000 barn. Det er 50 % ubesvarte anrop hos hjelpetelefonen. Over 50.000 utsettelser i psykisk helsevern. Hvor mange som har tatt livet sitt vet man ikke.
Jeg regner med at det er flere enn meg som føler på ubehaget, som faktisk får vondt av slike fakta. Pandemien og de tiltakene som blir satt inn har langt flere alvorlige konsekvenser enn overfylte sykehussenger.
Når vi teller våre døde på grunn av pandemien bør vi og regne med antall selvmord og familiedrap.
Erna og Bent har et ansvar nå de åpner dørene så folk som ikke har hatt et alkoholproblem før kanskje har utviklet det etter litt for mange uker på hjemmekontor. Litt rødvin i gløggen syns ikke i møter på teams. Og hvorfor ikke nippelitt tilet glass rødvin fra treliteren i kjøleskapet mens man sitter bøyd over regnskapene, det er jo fredag – eller tirsdag……
Folk husker ikke når de sist fikk en klem, ungdommer må sette ungdomstiden sin på vent, 90 års lag er utsatt på ubestemt tid, barnedåper og bryllup blir holdt uten at man kan samle familien,
Regjeringen avlyste hyttepåsken, 17. mai og de store familiejulene hvor hele slekta møtes.
Folk mister jobbene sine, utelivsbransjen trues av et ras av konkurser og våre eldre dør i ensomhet på sykehjem og sykehus, frarøvet å ta farvel med sine kjære.
Vi er så mange som forsaker så mye. Regjeringens svar er å åpne dørene på polet selv om alt annet er stengt.
Jeg er usikker på om det er det riktige tiltaket.
I dag tok jeg med meg Charlie Chihuahua og Gamle Gubben Grå ut på ukas første tur. Vi parkerte ved “Meieriet” og tok undergangen under jernbanen. Charlie Chihuahua syntes det var litt skummelt, ikke minst da et tog plutselig kom buldrende over oss.
Vi tok Vinteroveien opp til Høyby, og nøt utsikten over byen. Godt å kjenne at jeg kan gå opp hele Vinteroveien uten å pese som en blåhval på land.
Etter å ha tatt en runde på Høyby tok vi Ringveien ned til sentrum igjen.
Og så labbe opp til stasjonen og bilen ved det gamle meieriet.
Turen ble på litt i overkant av fem kilometer kunne skrittelleren fortelle. Litt fornøyd med det i minus 9 grader.
På tide å vakse over det tastaturet kanskje?