Arvtakeren

For 22 år siden, en gang i forrige århundre, tok jeg på meg vervet som tillitsvalgt. Det var “min tur”.

Ikke visste jeg at det vervet etterhvert skulle vokse til å bli en så viktig del av livet mitt.  Ikke visste jeg at det vervet skulle være med på å gi meg så mange spennende og utfordrende arbeidsoppgaver.  Ikke visste jeg at dette vervet ville gi meg så mye kompetanse og ikke minst ikke visste jeg at jeg ville trives så utrolig godt i dette vervet.

Men det er en tid for alt.

I går overtok en ny, yngre og modig tillitsvalgt rollen min på sykehuset. Jeg ønsker henne lykke til! Og jeg er heldig, jeg fikk den arvtakeren jeg ønsket. Det er ikke lett å gi fra seg noe som har betydd så mye for meg. Men akkurat nå føler jeg at en bør er løftet av skuldrene mine.

Jeg er fremdeles tillitsvalgt på foretaksnivå.  Det er bra!  I tillegg fyller rollen som politiker utrolig mye av det behovet for engasjement som jeg har fått utløp for i tillitsvalgt rollen.  I den rollen ligger det mange nye og spennende utfordringer og venter på meg.

7 kommentarer
    1. Det er godt når man greier å gi fra seg et verv man har trivdes med og skjøttet godt, uten å føle bitterhet. Og også godt å vite at det er en kompetent person som overtar. Lykke til videre.

    2. Tips til å klatre på blogglista: Skriv et fantasifullt innlegg (be gjerne leserne om tips), og avslutt med “del gjerne!”

      Dette er Kokkejævels oppskrift altså, rett skal være rett.

      Siste innlegg som gjerne må deles er delt 64 ganger på 1 time 😀

    3. Hatten av for alle som tar på seg tillitsvalgverv rundt omkring i det ganske land. Og aller best er det når folk som deg, som oppriktig bryr seg, tar jobben.
      Vel blåst!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg