I dag hadde jeg min andre samtale med Fretex i håp om at de skal hjelpe meg på veien videre i arbeidslivet. I innlegget Gjenbruk av kjerringa…. skrev jeg av meg litt av frustrasjonen etter første møte. Mulig var frustrasjonen så stor fordi jeg hadde store forventninger. I ettertid er jeg ikke så kritisk som jeg var forrige fredag.
Vel, jeg har gjort hjemmeleksa mi og sendt dama både CV og eksempel på søknadstekst. Jeg har og søkt på flere stillinger. Jeg vil gjøre det jeg kan for å komme videre. Jeg spurte henne og i mail her om dagen om hun mente om jeg hadde fortrinnsrett til stillinger i eget foretak. Ja, som jeg er kvalifisert for selvsagt.
Nå var det møte to. Hun nevnte ikke søknadsteksten eller CV. Betyr det at hun var fornøyd? Har jeg ingen forbedringspotensiale?
Hun kunne heller ikke svare på om jeg hadde fortrinnsrett. Og omplassering i egen bedrift kunne ikke hun ta stilling til. Hun påsto at hun hadde snakket med noen i HR, men at på et generelt grunnlag hadde de sagt at slike henvendelser måtte gå i linja. Ikke via HR. Når jeg sa at hun hadde fått det telefon nummeret og det navnet på HR fordi det var personen som hadde bistått nærmeste leder i mon sak, og at vedkommende måtte sitte på de opplysningene! Så var svaret at hun hadde ikke nevnt navn, bare snakket på generelt grunnlag…. Takk for hjelpen! På generelt grunnlag kunne jeg da fortalt henne at hun kom til å få akkurat det svaret hun fikk.
Hvis jeg ville vite om jeg hadde fortrinnsrett måtte jeg nok undersøke det selv, eller få hjelp av en tillitsvalgt… “Det måtte jo være noen som kunne hjelpe meg og!” Sorry, men jeg trodde det var derfor NAV hadde sendt meg til Fretex. …
Jeg klandrer ikke dama. Jeg tror ikke hun har bakgrunnskunnskap nok til å gi meg den hjelpen jeg trenger. At hun ikke har arbeidet med noen som er i arbeid, har ressurser men trenger omplassering, ny stilling. Jeg tror hun kan gjøre en fantastisk god jobb med å få folk som har vært utenfor arbeidslivet en stund i arbeid. Det er som om jeg hører hjernen hennes jobbet da vi snakket sammen i telefonen. Det går seg nok til.
Til neste gang skal jeg ta en sånn spørreundersøkelse for å kartlegge mine styrker og svakheter. Få en profil som kan fortelle hvilke yrker og arbeidsoppgaver jeg passer til.
Jeg har begynt. Jeg har tatt slike tester før. Jeg er fremdeles en ESTP
Neste episode kommer neste uke.
Jeg tenker at de som har en sånn jobb bør kunne alle aspekter av den, også omplassering, – trodde det var ganske vanlig. Stå på, – håper du får bedre hjelp etterhvert i prosessen! Jeg vet om flere som gjør alt de kan for å bli uføre om de feiler noe, så all ære til de som er av motsatt oppfatning! <3 <3
Jeg har ikke lyst til å bli ufør riktig ennå. Jeg føler jeg har mer å gi. Jeg håper vi går oss til
Dette var triste greier. Jeg tror du har helt rett i at de vanligvis skal hjelpe folk som har vært ute av arbeidslivet i lang tid. Kanskje til og med med veldig lite kompetanse. Det er veldig synd at det ikke finnes fleksibilitet i dette systemet! Alle skal bli møtt med respekt og på det nivået man befinner seg. Dette kommer du jo ikke til å få noen verdens ting ut av. I en perfekt verden skulle du kunnet kontakte NAV og be om en annen veileder. Jeg tror imidlertid ikke det vil tjene din sak, dessverre. I hvert fall er det ikke noe å ta sjansen på. Du må nok gjøre dette selv, du. Og det klarer du nok også. Lykke til!
De på NAV forespeilet meg noe annet. Jeg vurderte å ta kontakt med NAV for å si at dette ikke helt svarer til forventningene, men er redd for at jeg da kan få stempelet “vanskelig”.
Jeg har begynt å bruke nettverket mitt aktivt. Fortelle folk at jeg er på leiting etter noe nytt å drive med. Håper det kan føre frem.
Det er smart! De fleste jobber besettes av noens bekjente. Selv om det heter seg at alle jobber skal utlyses, gjøres det på langt nær.
Samme erfaring jeg har hatt (som arbeidsledig) på sånt kurs som nav iscenesetter for arbeidsledige. Sikkert fint for dem som er uvant med å skrive cv eller søknader i det hele tatt ikke er så oppegående på pc, rettskriving osv.
Men for andre som absolutt ikke trenger det er det utrolig irriterende å tvinges til en sånn aktivitet hver dag hvor man ser at det ikke kommer noe ut av det. Utenom det at nav sikrer seg at man ikke kan gjøre det man har lyst til. Hadde man enda gjort noe fornuftig, som kom noen til nytt, plukke søppel, hva som helst. Da kunne jeg ikke med god samvittighet motsatt meg det ;).
Da jeg ble innkalt til nøyaktig det samme halvannet år etter det første kurset var det enda teitere.
Og, det aller verste er at det ganske sikkert er dritdyrt for nav å sende en person på. Meningsløs sløsing med penger som kunne vært brukt bedre. Meningsløs sponsing av diverse konsulentfirmaer som prøver å inspirere motvillige folk.
Jeg trenger ikke inspireres, og er langt fra motvillig. Og jeg tror jo vi bare møttes liksom på hvert vårt sted.
Hun kan bli bra. Jeg tror bare hun er litt rådvill, ikke har hatt nok eller riktig informasjon for å gjøre en god jobb.
Har også vært igjennom det systemet og for dem var det veldig viktig å vite hva som kunne gjøres i helsevesenet og der hadde jeg jo selvfølgelig egne ideer. Så det ble satt opp møter med NAV, veilederen min fra Aksis, lege og meg. Og planen ble lagt derfra. Og fikk god hjelp og støtte. Men dessverre siden jeg bor i nord og ikke får den hjelp som er nødvendig så ble det ufør.
Ja jeg er forbannet og kjemper meg videre
God helg, her blir det symaskin som skal jobbe i helga