Jeg har bladd litt tilbake i arkivet for å se hva jeg var opptarr med i januar 2020, altså for et år siden. Før korona overtok verden og hverdagen.

Jeg leser at Isabell Raad var i Dubai da og.  Hvor mange ganger i året er den dama i Dubai?

Isabell får og en skjennepreken av meg etter at hun bruker overskrifter og formuleringer som får leserne til å tenke på psykisk uhelse, når sannheten er at hun kjedet seg fordi vennene lever virkelige liv med jobb og studier og ikke er interessert i å leve det evige partylivet til Isabell.

Videre leser jeg om lange dager som tillitsvalgt, om møter i Drammen og turer på Fretex.  Jeg må innrømme at jeg savner den tiden. Det blir ikke det samme med møter på Skype.

Jeg var sliten i fjor, utrolig sliten. Noen av tekstene gjør det vondt å lese nå i ettertid. Sliten og sykemeldt og lei mye. Ikke minst helseminister Bent Høie. Jeg er like lei Høie i dag, men ser kanskje på han med litt mildere øyne. Og denne diabetes medisinene jeg begynte med i februar i fjor har virkelig gitt meg et nytt liv. Hvis noen kunne trylle en ny kropp til Kjerringa  i det minste et nytt skjelett hadde alt blitt bare velstand.

I januar i fjor var jeg opptatt av å redde Hønefoss skole fra nedleggelse.  Den kampen tapte vi.  Til uka kommer kampen til å stå om denne gamle, nedlagte skolen kan bli brukt i en TV serie. Jeg er redd vi taper den saken og.

Ellers så skrev jeg et av de mest leste blogginnlegg jeg har skrevet noen gang i januar i fjor. Det var innlegget Hva gjør alle folka…….

Jeg turte  fremdeles skrive om arbeidslivspolitikk daog delte til og med link til innlegget Bruk og kast av arbeidsfolk… Det er mye som har skjedd det siste året.

Når vi først er inne på norsk helsevesen og hvordan ting er organisert hadde jeg og et innlegg om beslutningsforum og hvem som bestemmer hvilke medisiner som skal brukes her i landet. Mitt innlegg var inspirert av ett av Aud Marit sine innlegg.

I januar I fjor var jeg endelig ferdig med å pusse opp den rosa gjestedoen.  Og ja, jeg vet at jeg har plaget dere masse med å snakke om den.  Men jeg elsker den den så! Det er det fineste rommet i hele Drømmehuset.  Og til nyttårshelgen utfordringer i fjor. Jeg ønsker meg fremdeles en dostol eller et Cindrella forbrenningstoalett.

At Frp trakk seg ut av regjeringen i januar i fjor gikk selvsagt ikke upåaktet hen hos ei kjerring som er så opptatt av politikk som meg. Lurer litt på om de pusta lettet ut når pandemien dukket opp et par måneder senere. Det er alltid lettere å være i opposisjon i krisetider enn å være den som må ta de vanskelige beslutningene.

Tidene forandrer seg. I januar i fjor oppsto et nytt ord her på Hønefoss. polskam. Uttrykket har sin bakgrunn i at vinmonopolet ble flyttet inn i byens kjøpesenter, og en av de som var i mot denne flyttingen begrunnet det med at han ikke ville gå gjennom kjøpesenteret  med ei handlevogn full av sprit og vin.  I dag står folk i lange polkøer på steder de ikke burde være uten å føle det minste snev av skam.

I januar i fjor lå bloggen min rundt plass 40, leser jeg. Det har da fått fremover. Nå ligger jeg rundt plass 20.  Hard jobbing har ført til resultater!

Jeg er fremdeles enig i at hvor høyt du er på bloggtoppen ikke nødvendigvis sier noe om hvor flink du er til å skrive. Drt sier mer om hvor flink du er til å mobilisere folk tilnå klikke seg inn på bloggen din.  Og skal du ha folk til å klikke seg inn, ja da er reklame for diverse legemidler tingen. Ikke sant, Kokkejævel?  Også i januar i fjor var vi opptatt av å oppføre oss i kommentarfeltet.

I desember i 2019 tjente jeg 4 kroner og 80 øre på bloggen. Det har endret seg. Nå tjener jeg vel i snitt 600 kroner i måneden på bloggen.