I dag tok jeg med meg Charlie Chihuahua og Gamle Gubben Grå ut på ukas første tur. Vi parkerte ved “Meieriet” og tok undergangen under jernbanen. Charlie Chihuahua syntes det var litt skummelt, ikke minst da et tog plutselig kom buldrende over oss.
Vi tok Vinteroveien opp til Høyby, og nøt utsikten over byen. Godt å kjenne at jeg kan gå opp hele Vinteroveien uten å pese som en blåhval på land.
Når jeg sitter og blar litt gjennom bildene på telefonen min ser jeg jo at jeg helt har glemt å fortelle dere om middagen vår i går. Håper dere kan tilgi meg.
I går hadde vi ““Ovnsbakt torsk med sprø topping servert med kapers- og sitronsmør.”
Et tørt rundstykke fra søndagsfrokosten og de to siste brødskivene av det gamle brødet ble delt i biter og kastet i hurtigmikseren. Full speed, og vips var det bare smuler igjen.
Raspet opp alle restene med parmesanost som lå i kjøleskapet. Slapp det opp i hurtigmikseren sammen med brødsmulene og en skvett olje.
Så klipte jeg ned de kryddrurtene vi hadde på kjøkkenbenkene. I dag var det en halvvissen persille og litt koriander. Klipte det opp i litt mindre biter og…. ja du gjetter riktig. Opp i hurtigmikseren med krydderurtene også. Så full speed, og du har den flotteste panerings… paneringsgreie du kan tenke deg.
Tok litt av disse panerings-smulene i bunnen av en ildfast form og la noen torskefileter opp på. Så pakket jeg fisken godt inn med panering. Helte over og pakket det godt rundt fiskefiletene på alle sider, og så inn i ovnen på 200 grader i 20 minutter.
Så smeltet jeg smør og hadde hakket hvitløk, kapers og oppkuttet sitronbiter opp i det smeltede smøret.
Serverte fisken med poteter som jeg i min visdom hadde skrelt og satt i kok før jeg startet med fisken.
Det finnes en kvinne bosatt i eller i nærheten av Alta. Hun er mor og bestemor har jeg hørt. Hun arbeider med mennesker med spesielle behov og er ansatt i Alta kommune har jeg og blitt fortalt. Alta er ikke et så stort sted. Jeg kan tenke meg at det ikke er så ekstremt mange å velge i som passer til denne beskrivelsen. I tillegg skal hun ved flere anledninger ha uttalt seg “kritisk” i kommentarfeltet på fb-profilen til Kokkejævel under eget navn. Kokkejævel kunne like godt ha gått ut med fullt navn og personnummer. Vi som ikke bor i Alta har liten interesse av å vite identiteten, og de som bor i Alta har for lengst forstått hvem det er.
Tenk om det ikke er denne kvinnen som har kommet med de styggeste kommentarene. Tenk om Kokkejævel har blingsa på ett siffer eller to i Ip adressen, eller det er flere som disponerer samme pc eller nettbrett. Hva da?
Jo da har et menneske blitt hengt ut som nett-troll for hele nærmiljøet og 50.000 blodfans rundt omkring i landet. Arbeidsgiver har blitt varslet, kanskje blir det opprettet personalsak. Hva hvis det overhode ikke stemmer! Hva da?
Hvordan ville vi like å være den personen? Forhåndsdømt lenge før saken i det hele tatt blir anmeldt til politiet. Dømt av mobben i kommentarfeltet og Kokkejævel, ikke av et rettsvesen og en påtslemakt som kan undersøke saken. innhente bevis, snakke med begge parter og trekke konklusjoner. Dømt uten lov og dom.
Hvordan ville vi like å være ektefelle, barn eller barnebarn til denne personen? De har ikke et kommentarfelt overstrødd av hjerter og “du er god” i ryggen. Kan ikke skolegårdens nådeløse justis være tøff også mot dem?
Noen advarte Kokkejævel i en kommentar om at de stadige kommentarene hans om denne personen kunne få vedkommende til å “dingle fra et tre” altså ta sitt eget liv.
Den kommentaren førte ikke til refleksjon hos Kokkejævel, nei fullt personangrep på den stakkaren som våget å komme med en kritisk røst. Ja, dette var før kommentarfeltet ble stengt for negative kommentarer.
Hvordan ville Kokkejævel føle det hvis vedkommende faktisk følte den offentlige gapestokken så belastende at vedkommende tok sitt eget liv?
Ville han føle skyld?…..eller bare lettelse? stolthet?
Og fansen gosser seg og hisser opp Kokkejævel og er ikke noe bedre. Flere nærmest trygler om at han skal legge ut fult navn, eller i det minste noen bokstaver så de blir sikre i sin sak.
Send meg navn og nummer, “plutselig” lærer dette Kreaturet å være snill!😉For alltid.🤘
Sitatet over er ett av de kommentarene som Kokkejævel synes det er greit å ha i sitt kommentarfelt. Jeg hadde aldri godtatt en slik kommentar i mitt kommentarfelt. Her kommer et menneske med direkte trusler, og Kokkejævel, vi er faktisk juridisk ansvarlige for hva som publiseres i kommentarfeltene våre.
Siden det er fremkommet så mange hint og opplysninger som kan brukes til å identifisere vedkommende, hva med om denne personen har funnet ut hvem det er. Hvordan ville Kokkejævel føle det hvis det tilstøter denne personen noe?
Ville han følt seg medskyldig?
Og hva hvis vedkommende som kommenterer her gjetter feil, og “lærer feil person å være snill, for alltid” ….
Hva om Kokkejævel har tatt feil? Hva om han henger ut feil person? Hva om det skjer noe med denne personen? Hvem har da ansvaret?
Forrige uke fikk jeg så mange fine spørsmål fra dere når jeg kjørte spørsmålsrunde på bloggen, så jeg kjører i gang en ny spørsmålsrunde denne uka. Spør i vei hvis det er noe dere lurer på om kjerringa eller Gamle Gubben Grå.
Kanskje er det godt at vi ikke vet hva som venter oss på veien, hva som ligger bak neste sving eller over neste bakketopp.
Da jeg så Kokkejævels triste, ubarberte ansikt dukke opp på bloggen sånn ved halv ti tida i går kveld skar det meg i hjertet. Hva har skjedd nå? Og om dere ikke tror det, jeg bryr meg faktisk om Kokkejævel, sånn på ordentlig. Nå hadde det ikke kommet et eneste innlegg fra han hele dagen, noe som i seg selv var urovekkende nok. Og så dukker det triste og plagede ansiktet opp med overskriften
Med raske, øvede fingre klikker jeg meg i likhet med flere tusen andre inn på innlegget, litt engstelig for å lese hva som kan ha skjedd. Både døde barn, samlivsbrudd og annen elendighet raser gjennom hjernevinningene mine.
Men det som hadde skjedd var bare at han var fysen på noe godt og har “restles leg” eller “maur i beinet” som vi sa når jeg var barn. Klick-bitenes konge slår til igjen. Og jeg, jeg må helt klart øve på overskrifter. Men denne var vel ganske bra var den ikke?
Andrea Sveinsdottir på tredje plass har laget en vlogg. 18 minutter med ingenting annet en klesvask, kaffedrikking og kjærest-krangling. Gjeeesp….Det eneste interessante er den lille turen til Grefsenkollen. Der så det “sykt” fint ut. Dit vil jeg en gang!
Ikke nå. Nå er Oslo og Grefsenkollen forbudt område.
Sophie Nilsen har det mest interessante blogginnlegget av topp fem i dag. Hun er på nordlys-jakt der oppe i Tromsø. Det har jeg og lyst til – men kanskje ikke akkurat nå. Har ikke lyst til å reise nå. Kanskje neste vinter?
På femte plass har vi Isabell Raad og hennes vlogg Den kommenterte jeg i desember en gang.Life update bilder Hun har ingen problemer med å reise. Dubai går greit, Mulig mer usikker på om hun ville reist til Grefsenkollen eller på nordlys-jakt. Men det er ikke på grunn av korona eller smittevernhensyn.
Så i dag var det lite inspirasjon å finne hos toppbloggerne. Flaks da at jeg er helt oppe på en 12, plass. Og vet dere hva? 3 ferdigskrevne innlegg ligger klar og vil bli publisert ut over dagen. Så følg med!
I innlegget Mine tanker tidlig søndag morgen….lovte jeg å komme tilbake med et innlegg hvor jeg svarte på spørsmålene i Andrea Sveinsdottirs “Ukas spørsmål” innlegg. Dere vet et slikt innlegg hvor jeg låner spørsmålene til Andrea og gir dere mine svar på de, sånn sett ut fra et kjerringliv.
Til frokost spiser jeg to brødskiver med noe av det vi har i kjøleskapet. Fiskepudding med majones er en favoritt. Likeså brødskive med kaviarmix
Til lunsj blir det gjerne det samme hvis jeg er hjemme. Eller en salatboks fra kantina på sykehuset. Eller nyfavoritt, løkringene de har fått i kiosken. NAM!
Jeg er utrolig glad i middagsmat, det aller meste utenom grøt. Det aller beste jeg vet er når Gamle Gubben Grå tryller frem noe snadder på kjøkkenet. Biff Wellington for eksempel.
Har du noen bra serier du anbefaler?
Nei.
Ser aldri på serier. Kan ikke huse at jeg har fulgt med på noe slikt siden Dynastiet en gang midt på 80, tallet. Ogja, jeg vet at det går an å benke seg foran og se episode etter episode nå uten å vente en uke mellom hver gang. Men nei, det har jeg aldri prøvd.
Det nærmeste var en påske vi så 2 DVD er med Mot i brøstet etter hverandre. Må ha vært i 2008….
Kunne du tenkt deg å studere og eventuelt hva?
Jeg har alltid vært glad i å gå på skole. Og da jeg tok HR-Management på Høgskolen i Buskerud for en del å siden var det virkelig kjempegøy. Så ja, jeg kunne godt studere, sånn for min egen del.
Hva? Tja det kunne være så mangt. Helseadministrasjon, samfunnsøkonomi, statsvitenskap…
Hvilke tre ting må du gjøre hver dag?
Ta pillene mine, blogge og spise
Hva kommer du til å gjøre hvis Gamle Gubben Grå vil flytte tilbake til Oslo?
Nå tviler jeg på at Gamle Gubben Grå går med slike tanker. Og hvis han skulle flyttet tilbake til Oslo tror jeg det måtte være for å flytte til Ullevål Hageby. Det er ikke Oslo, men Havebyen som er hjemme for Gamle Gubben Grå. Hvis jeg først måtte bo i Oslo er ikke Havebyen det verste stedet.
Men jeg tror aldri det blir et aktuelt spørsmål.
Hvor ser du deg selv om ti år?
Om ti år er jeg 64 år. Jeg tror jeg er pensjonist. At Gamle Gubben Grå og jeg fremdeles bor i Drømmehuset.
Hva vil du si er den største utfordringen i forholdet til deg og Gamle Gubben Grå?
At vi er så ulike, og temperamentet mitt.
Hvilken mobil har du?
En Samsung…Galaxy???
Kan vi få en vaginisme-oppdatering, hvordan går det nå?
At det var???!!!?!!!
*googler vaginisme*
Nei du, jeg har ingen problemer med smerter under samleie, eller det hender ryggen ikke blir helt bra etterpå og at det knaker litt i hoftene..
Liker du best å bruke penger på klær eller interiør?
Jeg er ikke så veldig glad i å bruke penger for å bruke penger. Men jeg er ganske opptatt av å få interiørskatter for en billig penge, gjerne ved hjelp av litt kreativitet.
Hvilke hårfarger har du hatt tidligere, noe “crazy” som for eksempel rosa?
Jeg har stort sett vært enten blondine eller rødtopp.
Men jeg har hatt mange tøffe frisyrer. Store Søster var frisør og jeg var prøvekanin gjennom hele læretida og lenge etterpå.
Det mest crazy var nok da jeg hadde lillahorisontale striper som møttes i en spiss bam i den kortklippede nakken. Det må ha vært rundt 1989…
Alt kan kjøpes for penger sies det. Og der det er etterspørsel vil det fort dukke opp et marked. I daghørte jeg i media at man advarte mot falske vaksiner. Altså at du kan bli tilbudt å kjøpe vaksine over nett. Vel ,jeg ville aldri sprøytet noe inn i min kropp som jeg ikke var 100% sikker på hva var. Er man heldig er det bare saltvann, er man uheldig….vel, da kan det være så mangt.
Du kan bestille hurtigtest på nett, fritt levert i nærmeste postkasse. Så kan du selv foreta testen hjemme i din egen stue. Høres det ikke fristende ut? Og vet du hva, jeg er nesten sikker på at den kommer til å vise negativt test resultat uavhengig av om du er bærer av korona-viruset eller ikke. Er ikke det kjekt?
Slipper kjedelig karantene og andre trivialiteter.
Skulle du være så uheldig å ha tatt en positiv korona-test i den offentlige prøvetakingen. La ikke det ødelegge dagen eller den etterlengtede, og helt nødvendige, ferieturen til Dubai. Du kjøper enkelt og greit et negativt prøveresultat på nærmeste nettbutikk.
Korona-kriminalitet har vist nok blitt big-business.
Det er prisverdig at Kokkejævel ikke ønsker netthets, sjikane, trakasering eller personforfølgelse i kommentarfeltet sitt. At han heller ikke slapp inn min kritiske kommentar slik du kan lese i Kokkejævel og kritiske røster…har jeg og en viss forståelse for. Det kan godt tenkes at det var mer forfatteren (altså meg) og ikke selve teksten som var grunn til at kommentaren ble avvist. Og Kokkejævel, jeg bærer ikke nag til deg for det. Men du hadde tjent på å vise de som kommenterer litt med respekt – selv når de henviser til denne kjerringa her. Bare et godt råd fra meg.
Så var det noen som hevdet at han lot Hallelujakoret sitt, blodfansen drive fritt med personforfølgelse, sjikane og trakassering av dette nesten identifiserte nett-trollet. Og det måtte jeg jo selvsagt undersøke. Dere skjønner, jeg er liksom ikke så glad i dobbeltmoral. Stenger man kommentarfeltet sitt mot hets, stenger man vel for all hets ikke bare hets mot Kokkejævel?
Jeg går gjennom de 89 kommentarene under innlegget JEG STENGER KOMMENTARFELTET FOR PERSONHETS! og sjekker om det har kommet personhets gjennom Kokkejævels sensur. Her er noe av det jeg kunne lese.
Denne personen må jo trenge hjelp. Kan jo ikke ha det bra, for det er ikke normalt det vedkommende holder påmed.
Synd at ET individ skal holde på slik, har forstått ut ifra tidligere innlegg at det visstnok skal dreie seg om et voksent menneske, selv om DET ikke er karakteristikken jeg først og fremst ville valgt om vedkommende…
Hahaaa, hun var ikke så lur som hun trodde altså🙊
Personen kan jo ikke være helt riktig rett i hodet sitt… Vet ikke helt om man ska grine eller le, så gale e det. Faktisk nesten litt skummelt å vite at folk faktisk e såpass, rett og slett ondskapsfull. 😳
Håper virkelig at du legger frem alle bevisene og anmelder denne personen som med all tydelighet ikke er tilregnelig..
Til netttrollet vil jeg si: Hvis du har så stort behov for å tråkke ned på andre, søk hjelp.
Er det mulig å være så gal i hodet ……
Håpar “karma er den bitcha ho ofte er” og bit hardt tilbake!!
Disse kommentarene, og noen flere som jeg synes er i grenseland kom gjennom Kokkejævels sensur.
Det er altså greit å kalle et medmenneske for hjelpetrengende….unormal…. barnslig (ikke voksen)…… dum (ikke lur) ikke riktig rett i hodet….. skummel å vite at folk er slik….ondskapsfull….. utilregnelig……hjelpetrengende…..gal i hodet….bitch…. i et kommentarfelt som er stengt for personforfølgelse, sjikane og trakassering.
Er netthets mer legitimt, mer edelt hvis det kommer fra blodfansen?
Er det greit med hets bare det rammer andre enn han selv?
Jeg var ute og gikk en tur med Charlie Chihuahua i dag. Været var bra og sola skinte fra klar himmel. Elva blinket blått, og det var flere varmegrader ute.
Fortauene var nesten bare, og smeltevannet rant i små bekker i veibanen. Jeg tenkte for meg selv, dette minner om vår!
Og mens jeg gikk slik og myste mot sola og tenkte på vår kjente jeg det. Sola varmet!
Vinteren kom sent i år. Vi hadde ikke snø før i januar. Kanskje kan vi få vår allerede tidlig i februar? Jeg kjenner vårfølelsene presser seg på.
Det var i går.
I dag biter kuldegradene godt i kinnet når jeg labber morgentur med Charlie Chihuahua.
I dag er jeg på en 13. plass! Er det ikke fantastisk? Idet minste synes jeg det her jeg sitter og koser meg med en kopp te og noen gjenværende pepperkaker. Resten av huset sover, ute er det beksvart januarnatt. Klokka har akkurat passert 6, og jeg har vært våken en time. Gamlefolk våkner tidlig har jeg hørt… Ikke alle da, men noen.
Det er en rar tid vi lever i. Og jeg undrer meg på hvor lenge kan vi fortsette å leve slik? Hvor lenge kan vi leve med å sette livene våre på vent? Ett år snart med unntakstilstand i kampen mot en usynlig fiende begynner å tære på. Barnedåper, bryllup og 90 års lag kan ikke utsettes i årevis. Vi må snart få lov til å leve normale liv igjen, for viruset med sine mutasjoner kommer vi til å ha med oss – lenge. Får vi bekjempet dette viruset, kommer det snart et nytt, en ny pandemi. Jeg tror vi må lære oss å leve med pandemier.
Gårsdagen viste med all tydelighet at vi har et godt stykke igjen til vi er der.
Regjeringen stengte ned ti kommuner. I ti kommuner fikk folk beskjed om å gå hjem og lukke døra og bli der. Og hva var det første de som bor der gjorde? Jo de kastet seg i bilene sine og reiste som gale ut av kommunen. Ikke fordi de flyktet fra et virus, men fordi de måtte på polet!
Ja selv på polutsalgene i Hole, i Hønefoss og på Jevnaker merket man økt omsetning og mange nye ansikter.
Hadde jeg vært Bent Høie hadde jeg slått hodet gjentatte ganger hardt i furubordet der oppe på hytta. For hvem var det som fikk så hatten passet i kommentarfeltet og på nettavisene? Var det alle polfarerne? Nei, det var han. Helseministeren. Han fikk kritikk fordi han var på hytta!
Kjære Bent Høie, hør på meg. Reis ikke til Oslo i dag slik som du har sagt i en pressemelding. Bli på hytta eller i Stavanger med verdens beste samvittighet. Vi skal ikke ha flere inn i de nedstengte kommunene enn høyst nødvendig. Folk blir oppfordret til å ha hjemmekontor hvis mulig. Vis at det er mulig og styre helse-Norge også fra Stavanger, eller fra hytta. Det er ikke du som har gjort noe galt denne helga.
Den første tanken som slår meg når jeg klikker meg inn på bloggen til Stina e at hun trenger en ny heading, uten juletrær…
Den neste tanken er at det trenger kanskje jeg og, en ny heading.
Stine prøver å influere, påvirke folk til å stelle i hagen. Ja, kanskje ikke akkurat nå midt på vinteren, men å planlegge litt. Og så sette i gang for fullt når våren kommer.
Stine liker å drive med hagearbeid fordi hun liker å ha det pent rundt seg.
Jeg liker og å ha det pent rundt meg, og ikke noe er vel så vakkert som en velstelt og pen hage Det er liksom alt arbeidet for komme dit jeg ikke alltid har overskudd eller lyst til å ta fatt på.
Jeg husker da vi nettopp hadde kjøpt Drømmehuset. Vi hadde hatt med oss Svigermor og Svigerfar og vist de huset. Det var en uke etter overtakelsen, vi drev med oppussing og hadde ikke flyttet inn ennå. Etter runden rundt i huset ble vi sittende på den brede trappa opp til terrassen å snakke. “Denne hagen er ikke større enn at du klarer å holde den i orden” sa Svigermor. Helt klart et tegn på at hun ikke mente at jeg hadde klart det der vi nå bodde i Huset i skogen.
Og ja, hagen er ikke større enn at jeg, eller vi, burde klare å holde den i orden. Den e rikke så ille, men den har helt klart forbedringspotensialer. Kanskje får jeg det til i år?
Hagearbeid er god trening, sier Stina.
Og der har vi en grunn til hvorfor jeg ikke får gjort alt jeg har lyst til i hagen. Jeg skal ikke drive på så at for lenge før jeg kjenner det rimelig godt i ryggen. Og noen ganger får jeg vondt i ryggen bare med tanken på å sette i gang. Men i fjor og forfjor hadde jeg noen aha opplevelser av at større oppgaver som å klippe ned villniset av noen klatreroser i bedet ved inngangsdøra faktisk ikke tok så lang tid eller var så slitsom t som jeg trodde I år skal jeg bli mye flinkere til å sette i gang – og til å fullføre. (Lett å tenke i januar…)
Stina får psykisk velvære av å sitte på vinteren og drømme om nye hageprosjekt.
Sorry, der er ikke jeg.
Videre sier hun at hun kobler helt av, tømmer hodet når hun driver og fikser og ordner i hagen.
Det kan jeg lettere forstå. Gi meg et gammelt skap, litt fin maling og en pensel, og jeg er der jeg og. Rene meditasjonen.
Det er så masse spennende å lære fortsetter Stina.
Vel, jeg lærer ikke stort. Enten dør plantene jeg planter eller sår, eller så vokser de seg sterke. Lærdommen min blir mest slik; jordbær får jeg til, klematis ikke. Uten at jeg analyserer noe videre hvorfor.
Men det å dyrke min egen mat, det er jeg enig med Stina i at er gøy! Der våkner nok noe av bonden i meg til live. Jordbær, lilla bringebær, sukkererter og utallige krydderurter var det som ble mest vellykket i fjor. Et år hadde jeg virkelig en kjempeavling med grønnkål, kjempegøy!
Jeg har basilikum frø jeg har fått av miba som snart må i jorden, i går tok jeg vare på chilifrø da jeg lagde middag som jeg håper kan bli chiliplanter, og jeg har en hvitløk i krukka som har begynt å slå skudd. De feddene skal i jorden nå og bli fine hvitløk senere i år.
OG i år skal det drinhuset monteres!
All den friske luften hagearbeidet gir meg har jeg heller ikke noe i mot. Jeg liker å være ute.
Det er sikkert også mye nytt og spennende jeg kunne ha prøvd ut i hagen. Jeg ønsker meg for eksempel en dam… men kanskje jeg skulle nøye meg med å prøve ut noen nye planter…Ikke ha de største prosjektene
En velstelt hage gjør seg fint på bilder. Enig der, Stina. Men noen ganger er det ikke lett å få de fine bildene når du liksom må klippe vekk bilhengere, ved-kapper, umalte gjerder og tissende hunder.
Og når jeg tar meg en hagevandring pleier jeg alltid å se alt som jeg burde ha gjort…. Men i år skal det selvsagt bli annerledes…
Andrea Sveinsdottir har sånn ukens spørsmålsrunde på bloggen sin i går. Der hun svarer på spørsmål fra leserne.
Jeg elsker å stjele slike spørsmål og svare på de. Det kommer et eget innlegg om det senere, kanskje.
Da har vi bare igjen Isabell Raad, og der er det som vanlig ikke noe nytt.
