Har vært ute i hagen og ryddet opp i blomsterbed. Klipt ned visne planter, plassert løv som dekke til sarte vintergrønne planter. Det var grått og rått og da det begynte å småregne så trakk jeg inn.
Jeg satte i gang støvsugeren og tok ut av oppvaskmaskinen, ryddet litt og….. kjedet meg.
Kjedet meg, jeg? Jeg pleier da aldri å kjede meg! Men jo i dag var det absolutt det jeg gjorde. Hvilken annen forklaring kunne det ellers være at jeg plutselig satt og glodde på serier midt på formiddagen?
Jeg vil ha tilbake livet mitt! Det livet jeg motvillig måtte forlate for ett år siden.
Ikke noe mer TV-titting midt på formiddagen! Jeg skrudde av og la meg på sofaen. Trakk pleddet over hodet, og syntes utrolig synd på meg selv.
“Det er opp til deg å gi livet ditt mening” var det ikke noe slikt jeg messet tidligere i dag? “Man kan ikke vente at noen skal komme å gi livet ditt innhold og gode opplevelser. Det er opp til deg selv” . Hadde noen sagt det til meg nå, er det mulig jeg hadde slått.
Jeg har ikke lyst til å traske tur i regnvær, det har heller ikke Charlie Chihuahua hvis jeg kjenner han rett. Han har krabbet langt under teppet i hundekurven sin etter at han var ute på tur i sted. Ligger der og forsøker å få igjen varmen. Tviler på at han har noe mer lyst på en ny tur ut i regnet enn det jeg har.
Behøver helt klart ikke gå ut. Fryser nok inne under pelspleddet. Åh, jeg er lei av å fryse!! Kommer helt sikkert ikke til å bli varm igjen før til våren. Drømmehuset er litt kaldt. Vi har spøkt med at de som bygget det trolig glemte å ha isolasjon i veggene.
OK, sier jeg hardt til meg selv der under pleddet. Har du det bra nå? Jeg geiper til svar. Nei!!! Jeg har det ikke bra der jeg ligger under pleddet og fryser, kjeder meg og synes synd på meg selv, og jeg kommer garantert til å klikke lenge før det nærmer seg vår hvis jeg blir liggende her å velte meg i selvmedlidenhet og triste tanker.
Jeg reiser meg motvillig fra sofaen, det koster noen krefter, og jeg er ikke sikker på om at jeg hadde orket det hvis jeg ikke kjente at jeg måtte tisse.
Jeg titter ut av vinduene. Jeg skal definitivt ikke ut på tur. Den dørstokken er for stor i dag.
Jeg må få varmen i meg! Jeg blir alltid så sur når jeg er kald. Jeg tenner opp i peisen. Trekker meg dagens tredje tekopp, eller er det den fjerde? Sprakende peisbål, og varm te. Det er i det minste en start. Langt bedre enn å ligge under pelspleddet og fryse og synes synd på meg selv.
Jeg sitter og stirrer inn i flammene, nipper til teen og kjenner etter “Hva har jeg egentlig lyst til nå? Ja uten å få livet mitt tilbake for det kommer ikke til å skje.” Sånn akkurat nå, kjenner jeg at jeg trenger å være snill mot meg selv. Skjemme meg bort litt. Jeg vet jeg ikke burde, men i dag blir det smågodt. Sprakende peisbål, smågodt og kose meg med serien jeg har funnet uten dårlig samvittighet. Hørtes ikke så ille ut.
Det finnes ikke smågodt i huset. Altså må jeg ut på hjul. Og skal jeg ut i butikken kan jeg ikke gå inntullet i pleddet med ermer. Da må jeg få på meg noen ordentlige klær, gre håret og stelle meg. Kanskje jeg skal ta en lang dusj eller enda bedre et langt karbad? Tar jeg meg råd til å fylle badekaret er det jo direkte sløsing å ikke bli ligge der til bløt så lenge vannet holder akseptabel varme. Skumbadet som luker litt mye står på hylla på badet.
Ja, i dag trenger jeg et varmt bad mens peisbålet varmer opp stua. Finner frem det jeg har av bodylotion, ansiktsmasker og fotbad. Her skal det bli hjemmespa!
En litt frreshere utgave av den kjerringa som lå under pleddet og syntes synd på seg selv kommer ut av badet. Det kjennes ut som om det har blitt varmere i stua. Jeg putter innpå noen kubber til, og gjør meg klar til å dra på butikken. Ser over handlelista. Jeg tror jeg har husket det meste.
I dag skal vi prøve en litt spennende oppskrift til middag. Jeg tror det blir godt. Håper det, i det minste. Selv om det er jeg som skal lage middagen. Hjemmelaget nachos med ostesaus Pico de gallo og selvsagt kjøtt. Oppskrifta til Christopher Sjuve i Magasinet til Dagbladet fra forrige lørdag, eller altså lørdag for en drøy uke siden.
Men nå har jeg ikke tid til å sitte her og knotte lenger. Jeg må stikke på butikken og handle så jeg får laget middag.
Der kommer Gamle Gubben Grå. Han får passe peisbålet mens jeg er borte.
Vi snakkes!
Ja, noen. dager kan bli slik…Men da må man sparke seg selv bak og ta grep og det gjorde jo du – fikk spa og smågodt og tur på butikken strikketøyet ditt da? Er du i mål med lua til GGG..
Er ikke i mål med lua til GGG. Men i dag var jeg ikke i humør til strikking,