Livet blir til mens man snubler….

Livet er en dans på nevroser skriver Zoeticworld  inne på sin blogg. Sitatet har visst gitt inspirasjon til så vel sangtekster som geriljabroderier. Ja til og med Sophie Elise hadde et blogginnlegg med dette sitatet som en del av overskriften tilbake i 2015.
Jeg blir sittende å reflektere litt over tematikken. Er livet virkelig en dans på nevroser?
Jeg forstår selvsagt at forskjellige mennesker opplever livet forskjellig, og livet utarter seg forskjellig for forskjellige mennesker. Så mine refleksjoner dreier seg om mitt liv og min opplevelse.
Er mitt liv en dans på nevroser?
Livet har helt klart ikke vært en dans på roser. Den saken er udiskutabel. Men en dans på nevroser?

Nevroser er en fellesbetegnelse for en rekke former for psykiske lidelser som er forbundet med subjektivt sett plagsomme symptomer, og hvor det oftest er redusert ytelse i arbeid, vanskeligheter i sosiale og familiære sammenhenger og innskrenket livsutfoldelse uten at det kan påvises markert brist i evnen til å skille mellom fantasi og virkelighet slik det sees ved psykose, og uten at det kan påvises en biologisk sykdom eller skade som forklarer sykdomsbildet.

Nei, livet mitt har helt klart ikke vært en dans på nevroser.
Når jeg tenker mer over det er jeg usikker på om livet har vært en dans og. Er det ikke heller min evne til å snuble meg gjennom livet, ikke holde takten, ikke la meg føre som har preget livet mitt? Jeg tror at livet mitt heller kan beskrives slik: Livet blir til mens man snubler. Ting skjer, man mister balansen, kanskje ligger man paddeflat, kanskje knekker man noe men man stabler seg langsomt på beina igjen og fortsetter til man på ny snubler, havner langt nede og krabber seg opp igjen. Slik synes jeg livet mitt kan oppsummeres ganske godt,

Mens man snubler seg gjennom livet gjelder det å fylle det med flest mulig gode opplevelser. Ikke bli liggende paddeflat med nesa ned i gjørma for lenge.
Et godt måltid er en god opplevelse. Det er utrolig hvor mye godt en kan lage uten at man behøver å titte for dypt i lommeboka. Det er faktisk ikke nødvendig å leve på tørt knekkebrød og vann selv om man har dårlig råd.
Bokser med for eksempel bønner og hermetiske tomater er billige, og kan brukes i blant annet pastasauser eller gryter. Putter du en boks bønner og en boks hermetiske tomater i en kjele, og så tar en kikk i kjøleskap og matskap på hva du har finner du ofte noe å putte i gryta og samtidig minke matsvinn. En sliten paprika som har begynt å bli litt skrukkete, kuttes opp og has i gryta. En potet eller to, løk, en boks mais, rester av middagen fra i forgårs. Slik lages det ofte middag her i Drømmehuset.
Eller supper. Jeg elsker supper. Kok det du har av grønnsaker i ei gryte. Gjerne med litt buljong i vannet. kylling- okse- eller grønnsaksbuljong er et fett. Rester av kokte grønnsaker går og greit. Kok det mørt. Så lar du det få en omgang med stavmikseren eller i blenderen. Fiks ferdig suppe. Har du litt melk eller fløte kan du godt runde av smaken med en slant av det. Da kan du kalle det kreet grønnsakssuppe.

Gode opplevelser er som regel gratis.
Mulig noen finner den setningen provoserende. Man kan ikke reise til Milano, gå på restaurant, konsert eller teater uten at det koster skjorta. Nei, det har du helt rett i. Men kan man ikke få gode opplevelser uten å reise til andre siden av Europa? I går satt jeg i sola på terrassen og koste meg med ei god bok. Var rimelig koselig det. Er jeg ikke på hytta på påskeaften kveld kommer jeg til å møte opp i midnattsmessen i Norderhov kirke. Flott opplevelse, har vært der flere ganger før. Musikk og stemning helt gratis. Har vært på påskenattsmesse i Oslo Domkirke en gang og. Også en fin opplevelse. Helt gratis det og. Det er sikkert lignende arrangement i andre byer.
Og naturen, den har vi rett utenfor døra alle mann, om ikke noe annet en park ikke for langt unna. Nå kommer våren. Ta med deg matpakka og kos deg i sola. Da kan du skryte av å ha spist ute….

Nå klapper jeg begeistret i hendene av ren henrykkelse. A llan, ja jeg innrømmer at jeg er litt svak for den bloggen, har konkurranse inne på bloggen sin. Og spør du meg er konkurransekonseptet nesten genialt. Genialt fordi det både vil gi penger på konto for Allan samtidig som det er en konkurranse med ekte premie. Vinner jeg det bildet skal det få hedersplassen på utedoen på hytta. Før hadde man jo alltid bilde av kongen på do.
Konkurransen til Allan kan jo være en god opplevelse det og, eller eventuelt føre til frustrasjon. Jeg vil tro du raskt kan få tiden til å gå.

Jeg vet at biler forpester miljøet og at bensin og diesel er utrolig dyrt. Jeg vet at ikke alle har råd til el-bil. Men likevel. Holder du på å gå på veggen av kjedsomhet tror jeg det an være sunt med en liten kjøretur bare for å se noe annet enn ditt eget nabolag.  Kjøre en runde, stoppe litt på måfå. Ha med kaffe på termos og utforske et nytt sted. Kan gi gode opplevelser det og.

Jeg har snubla meg gjennom livet. Hver gang jeg har ligget nede har jeg visst at jeg skal klare å reise meg igjen. Jeg har og visst at det er opp til meg å klare det. Kjekt med heiagjeng, men det er faktisk jeg som må krabbe meg opp og komme i gang igjen.  Da tror jeg det er viktig å fokusere på det som er positivt i livet. Ikke ligge og tenke på alt som er trist, all motgangen man har møtt, hvor mange ganger man har snublet. Alt som har vært tungt, vondt og vanskelig.
Se heller på det du har fått til, og gled deg over det. Sett deg realistiske mål.  Nei, du kan kanskje ikke bestige et fjell, men du kan krysse dørstokken.

Mye moro og gode stunder kan du og ha med håndarbeid eller andre former for kreativitet. Ja. det er mange flotte hjelpemidler og på diverse blogger kan jeg ofte se ting som virker utrolig smarte, men som jeg aldri har visst at jeg trengte. Du kommer langt med et garnnøste og et par strikkepinner eller ei heklenål.

En tro som kan flytte selv det sterkeste fjell
En vilje så kraftfull , en vilje til å leve
Jeg elsker dette livet for alt det er verdt

Sitatet over er hentet fra Vivian. Hun er jo et utrolig sterkt eksempel på at viljen til å leve er utrolig sterk. At livet selv hvor håpløst det kan virke er verdt å leve.

Tom klager over dårlige bein. Jeg nikker gjenkjennende. Det er ikke noe gøy når bena blir vonde når jeg beveger meg litt, og er vonde lenge etter på. Det er ikke gøy å kreke seg rundt som ei eldgammel kjerring på de dårligste dagene. Det er mye med min begredelige kropp som både irriterer og plager meg.
Men jeg har den kroppen jeg har. et får jeg ikke gjort stort med. Det er sunt å bevege seg, selv om jeg halter og snubler meg av gårde.
Tom gleder seg til å sykle. Jeg gleder meg til is og snø forsvinner og jeg kan vandre rundt på barmark. Ingen av oss er atleter. Ingen av oss er så veldig glad i trening, men vi snubler oss gjennom livet så godt vi kan begge to.

Stina har erobret bloggtoppen. Når livet er på sitt tøffeste trenger man den støtte og oppmuntring man kan få. Jeg føler med Stine. Ønsker henne god bedring. Minner henne på at hun er ung og har livet foran seg.   Livet blir ikke alltid slik vi planlegger. Det gjelder å krabbe seg opp igjen og snuble seg videre.

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg