Strikkekjerring på plassen over meg på topplista har et innlegg om rekkeviddeangst på strikketøy.
Altså at en ikke skal ha nok garn til det prosjektet en driver å strikker.
Jeg kan forstå problemstillingen, men det er ikke et problem jeg opplever i hverdagen. Ikke fordi jeg er så flink på planlegging, eller vaser i hauger av garn og derfor heller har alt for mye. Eller jeg har en del garn etter prosjekter som aldri blir ferdig, men det er en annen sak. At de prosjektene aldri blir ferdig har ikke noe med at jeg ikke har nok garn til å få de ferdig. I så fall har jeg ikke kommet så langt at jeg har innsett det.
Nei grunnen til at jeg ikke opplever rekkevidde-angst under strikking er enkelt og greit; jeg har folk til slikt.
13 kommentarer
😀
Jeg går bare og henter flere nøster 🤣
Ja ikke sant.
Akkurat:)
Jepp.
Jeg kjenner til den angsten. Noen prosjekter man kjøper i pakker har litt for lite garn i pakka!
Og da er det kjipt når det er en halv meter igjen av garnet og det mangler en halv arm!
…
Men du har jo folk til å gjøre jobben og da er det ikke ditt problem…hehe…
Nei, det problemet tar andre seg av.
Det skjer altfor ofte at det ikke er nok garn i en strikkepakke.Jeg har opplevd det flere ganger og klaget på det til leverandøren.En av gangene ble strikkepakken forandret i garnbutikken ,resten mener bastant at det er nok garn.Så frustrende og ikke minst irriterende.😡
Hm. Det hadde jeg funnet veldig irriterende. Når jeg strikket en del, i forrige århundre eller så, var det alltid mer enn garn nok. Gjerne ett nøste for mye i hovedfargene.
Hihi, jeg opplevde jo denne rekkeviddeangsten på ei lita kanin jeg hekla før jul…..! Hadde ikke nok garn til det siste beinet, så måtte improvisere….! Dermed fikk den en hvit bandasje på det ene beinet…..! 🙂
Ja, det husker jeg.
Jeg har alltid nok garn til et prosjekt. Jeg kjøper mer enn jeg trenger.
Da har du sikkert en del restegarn. Men greit å ha nok garn da.