.Noen ganger byr det på visse utfordringer å være tenåringsmamma. Og når man også har en tenåringspappa som er så antikvarisk i sine holdninger til ungdom som Gamle Gubben Grå går det en kule varmt innimellom….
Guttene er femten og sytten, og oppfører seg eksemplarisk i forhold til mange andre ungdommer Ingen festing og tøying av innetider. Ikke vandrer de rundt med ansiktet fullt av piercing eller lilla hanekamIkke spiller de hard-rock så det dundrer i hele husetOg hvis de svarer når jeg snakker til dem, svarer de forholdsvis pent og høflig. ja, jeg vet jeg kunne ha det MYE verre.
Men det er irriterende at de bor forran TV og dataskjerm og nesten ikke er til å rikke. Det er frustrerende at en av dem ikke klarer å kreke seg opp før langt ut på ettermiddagen hvis man ikke maser av sine lungers fulle kraft. At rommene, loftstua og trappa opp til loftstua flyter over av rot. Det er slitsomt at de krangler seg imellom nesten hele tiden. Det gjør meg fly forb… når de ikke svarer når jeg snakker til dem, eller når de lyver meg rett opp i ansiktet for å slippe ubehageligheter. “Jada, MammaJeg har luftet hunden” “Det var ikke meg som spiste opp all iskremen i fryseren”
Karakterer og skolearbeid er og en vanlig frustrasjon. Jeg ser at en av dem ikke yter så godt som han kan. Vet at han har en drøm om hva han ønsker og bli. Vet at den drømmen er fullt mulig å oppnå, og at han antagligvis hadde lykkes veldig bra ii den stillingen hvis han bare legger seg litt i selen.
Jeg har alltid forsøkt å oppdra barna mine til å bli flotte selvstendige mennesker. Mine barn har måtte hjelpe til hjemme fra de var ganske små. De har måtte pakke skolesekkene selv og smøre nistematen selv.Men det er ikke allti lett for mine tennåringer og godta mine krav når lærere og klassekameratenes foreldre er Curling foreldre som koster alle problemer og arbeidsoppgaver unna foran barna så de kan seile inn i voksenlivet uten å møte motstand.
