Bildet er tatt av Moondance fra Pixabay

Vi må ta mer ansvar for egne helse. Det var noen slikt helseministeren sa i en tale tidligere i år, og sinnene kom i kok. For en ting er at vi alle selvsagt har ansvar for å ta vare på egen helse, en annen ting er at helseministeren i en Arbeiderparti-regjering legger opp til et todelt helsevesen. Et helsevesen hvor summen på bankkontoen bestemmer hvor god oppfølging eller behandling du skal få.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Fastlegen tok opp problematikken da jeg var hos han her om dagen. han var rimelig opprørt etter en artikkel i lokalavisa samme dag. Og ja, det var han som tok opp temaet. Jeg hadde ikke lest artikkelen, og jeg pleier ikke bestille legetime for å diskutere politikk.
Misforstå meg rett. Jeg liker å ha en lege som er engasjert og motstander av et todelt helsevesen.

I vår kommune har vi som i flere andre kommuner problemer med å få ansatt jordmødre som kan ta svangerskapsoppfølging. Det samme gjelder legesentrene. Det er rett og slett for få jordmødre i Norge. Sykehus og kommuner kjemper om ressursene og vinneren blir det sykehuset eller den kommunen som betaler mest eller legger forholdene best til rette for den enkelte yrkesutøver.
Jeg klandrer ikke jordmødrene. Ingen, heller ikke jordmødre, arbeider for knapper og glansbilder. Florence Nightingale døde for snart 113 år siden. Det er lenge siden helsearbeidere så på jobben som et kall.

En jordmor har sett det behovet mange gravide føler for tett oppfølging hos jordmor. Hun har nå startet privatpraksis som jordmor, og tilbyr fødselsforberedende kurs og svangerskapskontroll under hele svangerskapet. De som føler at de trenger det skal få samtaler og veiledning. Hun kan og gjennomføre celleprøver,sette inn spiral og tilby prevensjonsveiledning og gjennomføre etterkontroll.
Hun mener selv at hun kan være et alternativ til google for engstelige gravide. Bedre å få skikkelig råd og veiledning hos en erfaren jordmor enn å lese seg mer engstelig og redd på det store internettet.
Et bra tilbud – for de som har råd.

Tilbudet jordmoren tilbyr er privat. Det vil si at de som benytter seg av tilbudet må betale det selv. Jordmoren sier at hun har lagt seg forholdsvis lavt i pris. Litt over 500 kroner for en konsultasjon. Kanskje ikke en avskrekkende sum for å forsikre seg om at den lille i magen har det bra hvis du går og er engstelig.
Men likevel. 500 kroner er mange penger for en del av oss.
Jeg vil anta at hvor ofte du tar deg råd til en slik oppfølging vil avhenge av hvor god økonomi du har.

I det offentlige helsevesenet er oppfølging av gravide gratis. Man betaler ikke egenandel en gang. Dette er nettopp fordi man ønsker, eller ønsket må jeg vel si, at det ikke var privatøkonomien til den gravide som avgjorde om man tok seg råd til oppfølging eller ikke.

Tilbudet gravide i min kommune nå kan kjøpe til 500 kroner timen er altså i utgangspunktet gratis hos kommunalt ansatt jordmor eller jordmødre tilknyttet kommunens fastleger.
Siden kommunen ikke klarer å rekruttere jordmødre kommer det slike private tilbud.
Jordmødre ser behovet. Lager seg sin egen praksis hvor de kan styre dagen selv, gjerne i forhold til vakter de har på fødeavdelingen ved ett sykehus.
Når det er etablert et privat tilbud i kommunen kan kommunens ledere senke skuldrene.
Det finnes et tilbud hvor de som har råd kan få den hjelp og støtte de føler behov for. De ressurssterke med god økonomi er ofte de som legger mest press på kommunens ledelse når tilbud ikke finnes.
De som ikke har så god råd, eller har så dårlig råd at de i grunn har nok med å få budsjettet til å gå i hop til alle løpende utgifter er ikke de som blir sett på som den største pressgruppen.
De får gå til fastlegene for oppfølging.
Så får jordmorekspertisen være forbeholdt de formuende.

Både fastlegen og jeg var enige om at et sånt system ikke føles rettferdig. Og de gravide er bare et eksempel. Private tilbud til de som ar råd til å betale seg foran køen brer om seg i flere og flere områder i helsevesenet, og det med velsignelse av en helseminister i det partiet som en gang var arbeidernes parti.
Arbeiderpartiet var de som virkelig gikk i bresjen for å etablere velferdsstaten.
Nå sitter de i førersetet og kjører hele velferdsstaten i grøfta.
Det er trist, utrolig trist.