Her i huset ble det ikke pyntet til advent i helgen. Ikke til jul heller. Når jeg kom hjem fra møtet i Rødt var jeg litt utladet, så av husarbeid og hjemlige sysler holdt det med å starte Late Brit. Vi skriver ikke første desember før på torsdag.
Ja, jeg vet at jeg er litt på etterskudd nå. Det lyser i trær og busker rundt omkring i boligfeltet og adventsstjernene lyser koselig fra mange vinduer. Likevel stresser det meg merkelig nok ikke. Hvis noen av naboene tenker at det er utrolig sløvt av meg og ikke ha adventsstjerner i karnappvinduet og lyslenker på sypressene i innkjørselen, ja så sier det mer om naboen enn om meg. Det kan jeg i grunn ikke tenke meg at plager noen av naboene nevneverdig. Det bor bare fornuftige folk her.

Ikke har jeg adventslysene på plass heller. Enda fire lys på vakkert dandert fat strengt tatt burde stått klar til å tennes i går hvis det liksom skal være noen vits. Husker høytidsstunden fra jeg var barn. Nå tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede…. 
Får se om jeg får fikset det, kanskje i dag. Bestemmer raskt at hvis det ikke blir fikset i løpet av uka utgår adventslys i år. Hensikten er jo litt borte hvis adventsstaken ikke kommer på plass før fjerde søndag i advent.
De røde julegardinene er heller ikke kommet opp i stua ennå. Men det gjør de nok før jul. Som sagt, det er fremdeles november.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

I går droppa jeg middagen. Vi fikk varm julemat til lunsj på hotellet. Så når jeg kom hjem og middagen kom på bordet følte jeg meg mett og lot de hjemme kose seg med pasta i fred.

Jeg leser at andre bloggere skriver at de ikke vet helt hvor høsten ble av. At det liksom var sommerferie i går og nå plutselig advent. Jeg tenker på at der var jeg og i mange år. Livet snurret raskt av sted og man fikk liksom ikke registrert at det var høst før det var vinter, eller jul før den var over.
Jeg tenker at det har gjort meg godt å få en roligere hverdag. For jeg har fått med meg høsten i år. Det har vært en fin høst og jeg har til og med reflektert over tidlig og sein høst.

Noe jeg heller aldri har fått med meg er å få et forhold til julefilmene. Det er bare Alene hjemme jeg har sett flere ganger, og det er ingen jeg må se. I fjor, eller var det i forfjor? Så jeg hele Tre nøtter til Askepott for første gang, enda det er filmen Datteren bare må ha med seg. Jeg har bare sett en sene her og en sene der tidligere. men da satt jeg på julaften i sofaen med Datteren på julaften formiddag og så den fra start til slutt. Det var kjempekoselig.
I år har jeg som mål å få sett Love Actually. Den har jeg overhode ikke sett.

Det jeg lover meg selv å fikse i løpet av dagen er å kjøpe en boks billige pepperkaker. Du vet de fra Berthas med rødt lokk som du får til 9.90 på Kiwi. Det går med noen slike i løpet av førjulstida her i huset.  Vi har alt spist opp halvannen boks. Og så skal jeg begynne å spille julemusikk, i det minste i bilen. Musikken ellers i hjemmet tar radioen seg av. Blir nok en del julemusikk der og. De har alt begynt har jeg registrert.

Dagens Outfit er diger teddypels poncho og behagelig strikkebukse med knyting i livet. Med tekruset i umiddelbar nærhet er det godt å sitte her å se dagslyset langsomt komme utenfor vinduet. Det er fortsatt skumt enda klokka er over 8.   Det er flere varmegrader ute, og regn. Snøen som var her i forrige uke har forduftet igjen. Litt synd kjenner jeg. Men jeg vet at jeg skal ikke dra langt før snøen lager fin julestemning. Snø og skiføre i høyden og grønn plen her nede. Kan leve greit med det. Minker jo og sjansen for knall, fall og mer titan.

Hvis dere synes det virker litt trist i Drømmehuset med billige pepperkaker, og lite med julepynt skal jeg love dere at det kommer til å bli mer og mer julestemning også på denne bloggen ut over uka. Torsdag startet Gamle Gubben Grå og Kjerringas julekalender her på blogg. Da skal dere få et innblikk i juleforberedelsene og julekosen her i Drømmehuset, og finne ut om den kommer til å forbli så stressfri som jeg nå prediker.
Jeg har som mål å ikke bli en ildsprutende, overstressa furie en eneste gang i løpet av adventstiden. Det som stresser meg mest nå er at vi mangler brystpanel på veggen i gangen. Det skulle etter planen vært på plass lenge før advent. Jeg kjenner stresset kommer litt krypende med tanke på det. Det er liksom et litt større prosjekt enn å få hengt opp adventsstjerna i vinduet. Jeg skal være ærlig på det. Slike prosjekt har det og med å få frem den ildsprutende dragen i meg.

Burde vi ha adventskalender? Tanken slår meg. Burde jeg fikse 72 små pakker og gi ungene adventskalener selv om de er voksne alle tre? Jeg vet mange gjør det, og det er jo skikkelig trivelig. Kjenner at jeg ikke føler for å panik-finne 72 små gaver, og mange av de ferdige kalenderne er relativt dyre. Jeg må jo kjøpe tre, minst. Føler at ungene ikke ville se vitsen med en sjokoladekalender fra Kiwi.
Kjenner en ide begynner å ta form i hodet mitt. Mulig det er på tide å starte en ny form for adventskalender i familien.

Dagslyset er kommet. Det er en grå regnfull dag. Kjenner at jeg trenger en litt rolig start på dagen etter ei litt hektisk men engasjerende helg.  Nei, jeg er ikke lat. Noen ganger er rekreasjon helt nødvendig. Jeg snakker ikke om å ligge utlada under pelspleddet på sofaen. Jeg snakker bare om  ta en litt roligere start på morgenen. En litt roligere dag… Klokka har passert 9. Jeg pleide å være ute av døra for flere timer siden., gjerne i Drammen og på denne tiden av dagen. Kanskje er jeg blitt litt bedagelig?