Sitter her med tekoppen. Nattemørket ligger svart utenfor vinduet.
I går var det meksikansk tomatsuppe til middag. Den fra Toro. Vi hadde i biffstrimler og tok i masse revet ost. En oppskrift vi fant på en Toro-pose da ungene var små, og som fort ble en favoritt her i huset. Nå var det lenge siden vi hadde hatt det. Varm suppe er godt i november. Spiste brød ved siden av. Også det fra butikken. Finnes masse godt i disken med halvstekte bakervarer.

Kjenner at jeg er trøtt når jeg begynner å lese meg opp på ishockey. Hva vil skje hvis Manglerud Star gir seg midt i sesongen? Vel, tankespinnet var relativt uforståelig for meg. Kanskje jeg burde hatt kaffe i stedet for te? Eller kanskje det bare er jeg som ikke er nok interessert. Forstår såpass som at det bedrer ikke Ringerikes stilling i nedrykkskampen, hvorfor skjønner jeg ikke.

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Mens jeg sitter slik og reflekterer litt, nyter tekoppen og en rolig start på dagen kaster jeg et blikk mot stjernene i karnappvinduet.
Mørkt.
Selvsagt. Lyseslukkeren Gamle Gubben Grå har selvsagt skrudd av lyset i stjernene før han gikk og la seg i går. Den evinnelige diskusjonen. Tenk om de stjernene skinte og vi ikke så det! Slik strømsløsing kan vi jo ikke ha noe av, og det er ikke en ny ide. Den har Gubben hatt i de 30 åra vi har delt bolig.
Når jeg går bort for å tenne lyset i stjernene kaster jeg et mismodig blikk ut på juletrærne i innkjørselen. Det ene lyser fint, det andre er stummende mørkt. Jeg sukker. Jeg kjenner dette fort kan bli årets drage-diskusjon. Gubben fant nemlig en timer på den ene lyslenka vi hengte opp i går, og stilte den raskt på.  Timere er noe som gjør Gubben lykkelig. Da slipper han å slukke lys og lamper jeg kunne finne på å tenne.
Jeg spurte hva vitsen med det var, og han fortalte meg at lysene behøvde ikke stå å lyse om dagen. 8 timer om kvelden fikk holde.
Jeg regnet raskt i hodet. Klokka var halv to på ettermiddagen, og for seg lyst nok. Men ville det bety at jeg bare fikk lys på treet fra klokka halv to til halv ti? (13.30 -21-30) Jeg vil og ha lys i treet også etter det.
Og ikke minst om morgenen når folk drar på jobb og skolebarna går forbi huset vårt.
Hvordan skal jeg få Gamle Gubben Grå til å se det behovet? Føler at det blir dagens utfordring. Å få til det uten å bli ildsprutende drage.

Ryggen er ikke helt i godlage i dag. Håper det går seg til ut over dagen.
Skjærer en grimase når jeg beveger meg bort for å få stjernene til å lyse. Nei det er ikke for å skape meg til for å få medfølelse. For det første er jeg alene i stua. For det andre reagerer ikke Gubben stort på at jeg uffer meg over ryggen. Han er vant til at jeg har vondt, og vet at det ikke er medlidenhet jeg søker når jeg uffer meg. Det er kun et utrykk som kommer av at jeg har vondt. Jeg er fornøyd med  at det ikke blir påpekt.

Slukte julelys og en rygg som er litt vondere enn vanlig er egentlig bagateller.
Det er mange som gruer seg til jul. La oss se oss rundt. Det er alltids noen vi kan gi en litt bedre jul. Det handler oftest om å se hverandre. Se hverandre å strekke ut en hånd.
Og husk, det er ikke alltid den som roper høyest er den som trenger mest hjelp.

Det er så mye hat i verden. Det er så mye grått og trist som kan tynge oss ned. La oss bruke førjulstida på glede. På å lage de gode øyeblikkene. For andre, og for oss selv.
Hva med å dele litt av julebaksten med noen som ikke baker.  Be noen med ut i skogen for å plukke kongler, mose og bar. En kopp kaffe med noen som sitter mye alene. Har du penklær barna dine har vokst fra? Kanskje noen ville bli gald for å arve de? Å kunne pynte barna til høytiden betyr masse. Vi kan alle bidra til at førjulstida blir mindre grå og trist for de som sliter. Det er mye man kan bidra med uten at det føles som direkte almisser. Det er flere måter å gi på uten at mottakeren føler at det er nedverdigende å måtte ta i mot.

Bruk førjulstida til å se hverandre. Det skal ikke så mye til.