Så er det 4.søndag i advent. 20. Desember, og jeg har heller ikke i år fått skrevet julekort – før nå. Utrolig hvor fort dagene går i desember – og resten av ¨året for den saks skyld… I dag blir julekortet fra meg et blogg-innlegg, så kan jeg nå alle, og ingen blir glemt.
2015 begynte for meg ganske så vemodig. Verdens beste kollega og min desidert beste vaktpartner gikk av med pensjon og hadde sin siste arbeidsdag (kveld) 1.1. Selvsagt sammen med meg. Selv om vi lot som det var en helt vanlig vakt, ble det en litt rar vakt. Men koselig hadde vi det som alltid.
I Februar var også min tid som styrerepresentant i styret til Vestre Viken over )(or denne gang?) Når ansatterepresentanter ble redusert fra 4 til 3, er det klart som blekk at de tre må komme fra Legeforeningen, sykepleierforbundet og fagforbundet..
.I vinterferien var vi noen dager på hytta. Godt å være der selv om midtvinters ikke er den rette tida for oppussing.
I mars var det tariffkonferanse i Middelfart i Danmark. Deilige dager med stramt program.
I påsken bar det til fjells og hytta igjen.
Det ble kanskje ikke så mange skiturer, men vi koste oss og hadde noen morsomme dager.
1.mai gikk jeg for tredje gang i 1,mai tog. I år fikk jeg følge av to søstre og mange andre som nok aldri hverken før eller siden kommer til å sette sine bein i et 1.mai tog. Parolen år ar at det var løftebrudd å legge ned Vegård skole.
Det var en aktiv helg. 3.mai fylte Gamle Gubben Grå år og Svigerfamilien min kom selvsagt på middag og bursdagsfeiring. Ja vi feiret Svigerfar litt og. Han hadde jo hatt bursdag noen få dager i forveien. Lite visste vi da at det var siste gangen Svigerfar var her hos oss i Hønefoss og siste gangen jeg så Svigerfar.
Mai er en travel måned. Det er tiden for “Vårens vakreste eventyr” altså lønnsforhandlingene,
Vi var på konsert med MUA for å høre vår flinke sønn spille trompet.
Vi hadde selvsagt 17.mai feiring og feiring av månedens bursdagsbarn, fem stykker i alt i familien
Så var det kulltreff med litt tynt men hyggelig fremmøte. Utrolig koselig å treffe gamle klassekamerater fra Radiografhøgskolen.
Før vi avsluttet mai måned med å feire Niesen min sin konfirmasjon.
I juni ble jeg Grandtante, eller Gamle-Tante som vi sier i min familie. Stor stas, og litt ettertenksomhet. Er jeg virkelig SÅ gammel som jeg husker Gamle-Tantene mine?
I juni var Gamle Gubben Grå og Guttene en tur på hytta til Gamle Gubben Grås foreldre ved Drammensfjorden. Det var en bekymret Gamle gubben Grå som kom hjem og fortalte om Svigerfar som ikke var i form og som hadde vært svært så tungpusten i trappene opp fra hytta.
I juli var det ferie. Og siden vi i år hadde planlagt “Hjemmeferie” tre hele lange uker hjemme uten noe program. Bare ta alt på sparket deilig avslappende å ha noen uker uten full avtalebok og stramt tidsskjema.
Vi var en tur i Frognerparken og lekte turisterJeg kjøpte meg ny bil – og det var deilig. Jeg er utrolig glad i “Lille Bille
Vi spiste masse jordbær fra egen hage
Pusset opp en gammel spisestue vi kjøpte på Finn
Hadde “Bridge-Walking” på jernbanebrua på Geithus.
Datteren og jeg var en tur på hytta og malte vinduer.
VI beisa terrassegulvet.hjemme
Hadde mange fine skogsturer
Og Gamle Gubben Grå, Eldste Sønn og jeg avsluttet ferien med en helg på Rjukan hvor Gubben og Eldste Sønn gikk Sabotørstien, vi utforsket Rjukan stasjon og koste oss på Rjukan fjellstue.
Mens vi var på Rjukan dro Datteren og Yngste Sønn til Danmark for å seile med fullriggeren Sørlandet.
Dagen etter at vi kom hjem fra Rjukan fikk vi den utrolig triste beskjeden: Svigerfar var død. En sjokkerende beskjed, for selv om han ikke hadde vært helt i form sist Gamle Gubben Grå så han, var det ikke noe som tydet på at vi snart skulle miste han. Gamle Gubben Grå mistet faren sin, og ungene mistet Bestefar.
Den første helga i august var Gamle Gubben Grå, Yngste Sønn og jeg på Beitostølen og hørte på Oslo Filharmonien fremføre Bitihorn Classic. En fantastisk opplevelse.og selv om det i grunn har vært en både våt og kald sommer, viar værgudene i godlune og gjorde sitt til at det ble en helt spesiell opplevelse.
I august var det mye fokus på valgkamp, og jeg måtte møte i nettmøte med lokalavisen, svare på spørsmål fra NRK Buskerud på ei busslomme på Tyristrand og debuterte i et par paneldebatter. Snakk om å vokse på å bevege eg utenfor komfort-sonen. Lærerikt og interessant.
Uten for komfort-sonen var det muligens for Datteren og yngste Sønn som deltok i sin første halvmaraton,. Men jeg tror også det ga mersmak.
Samme helgen som ungene løp halvmaraton, hadde jeg min siste nattevaktshelg på jobben. Dermed var 25 år med nattevakter forbi. Litt vemodig. (Følte meg gammel) litt rart – men utrolig godt. Nattevakter har virkelig vært slitsomt de siste årene da jeg ikke har klart kunsten å snu døgnet å sove om dagen.
I september var det valgkamp innspurt. Litt skuffet måtte jeg innse at jeg heller ikke denne perioden fikk fast plass i kommunestyret.
Hyggeligere enn valgresultatet var det å bli bedt i barnedåpen til min lille grand-nevø. Utrolig koselig å få være med å dele dagen med dere.
I oktober var det nok et kulltreff for gamle klassekamerater fra radiografhøgskolen. Denne gangen dukket det opp litt flere, og vi hadde en trivelig ettermiddag med omvisning på vår gamle skole som nå er sykehusmuseum før vi spiste og koste oss. Flott gjeng. God stemning. Nytt treff til våren?
7.november kunne jeg stolt og litt rørt motta klokke som bevis på at jeg har arbeidet 25 år på Ringerike Sykehus. Det var en hyggelig og fin markering av oss jubilanter under Jubilantfesten på Klækken Hotell.
November har vært travel med Landsmøte til NRF, mye jobbing og et julebord som varte ut i de små timer. (Jeg er for gammel for slikt.)
Desember har bare gått uten at jeg helt skjønner hvor dagene har blitt av. Gamle Gubben Grå , Datteren og jeg hadde en trivelig kveld på Kooperativen hvor vi ble belært om Rikets Stilstand av min tidligere ungdomsskolelærer. Nå tre dager før jul er det utrolig mye som står igjen av husvask kakebakst, og gavekjøp. Det blir noen travle døgn.
Men selv om jeg nok ikke rekker å vaske hele huset alle tak vegger, skap og skuffer. Selv om jeg må spe på med noen kjøpekaker for å få de obligatoriske 7 slagene og selv om jeg kommer til å spinne rundt i diverse butikker de neste dagene å lete etter de siste julegavene blir det nok jul i år også.
Da gleder vi oss til noen rolige dager. Med tradisjon tro besøk av Svigermor og Svoger på julaften, julefrokost hos Mamma og Pappa på 1.dag og noen hyggelige dager med alle ungene hjemme.
Jeg gleder meg.
GOD JUL OG GODT NYTT ÅR TIL ALLE VENNER OG BEKJENTE:
