Husker dere at jeg danset våren inn på lørdag? Og at jeg gjorde det etter en utfordring fra selveste Frodith? Hun skulle lage en utstilling av dansende bloggere på Galleri Frodith.
Nå er utstillingen åpen. Gå inn på bloggen tilGalleri Frodith og se alle som danser våren inn. Det er et innlegg til å bli glad av.
Som jeg skrev i innlegget Hva gjø jeg nå? så har Elander lagt ut noen treningsøvelser som vistnok er enkle å utføre hjemme hvis du ønsker å bygge muskler. Og jeg fikk straks ideen at om det ikke ville føre til de helt store musklene, kunne det bli tidenes blogginnlegg. Man kan jo oppnå popularitet og klikk ved å by litt på seg selv.
Så av med kjolen, og på med treningstøy!
Øvelsene til Elander ser enkle ut når han gjør de, der på taket borte i Hollywood. Om de er like enkle å utføre for ei 54 år gammel kjerring som ikke har trent siden siste time med gymnastikk. Dvs. Juni 1987, er en helt annen ting.
Jeg leser gjennom øvelsene, og bestemmer meg for den som ser enklest ut. Jeg skal sitte på en stol og så løfte begge bena samlet opp og så trekke knærne mot meg.
Sitte på en stol går helt greit. Fornøyd smiler jeg til fotografen. Charlie Chihuahua følger godt med. Han tenker at nå blir det underholdning!
Så var det det å løfte begge bena sammen oppover og rett ut. Litt sjokkert erfarer jeg at det ikke var så lett… Det gjør det ikke enklere av at jeg nesten får latterkrampe.
Litt sjokkert må jeg etter gjentatte forsøk innrømme for meg selv at det går ikke!
Men man er da løsningsorientert. Se her! Her har jeg fått opp ett bein!
Og her har jeg fått opp bein to. Og ja, jeg klarte noen repetisjoner før latterkrampa tok meg.
Å trekke knærne mot magen? Bare å glemme.
Jeg klarer det greit i liggende stilling på sofaen etterpå. Men var et sterkt signal til meg selv om at litt mer styrking av en eller annen muskelgruppe kanskje ikke hadde vært så dumt…
Jeg dropper å prøve de andre øvelsene. Å ha føttene på en krakk og hendene på gulvet for så å foreta push-ups vil fort føre til knust nese. Og å heise seg opp og ned fra stolen bak deg med rette ben og ødelagte albuer er plent umulig – også i teorien.
Men om ikke annet har magemusklene fått trent seg. Det er lenge siden jeg har ledd så mye
Da jeg begynte å blogge om toppbloggene lå jeg rundt plass nummer 100. Jeg startet dette prosjektet for å sette søkelys på hva toppbloggerne skrev om, vinkle det opp mot kjerringlivet mitt, og på den måten sette fokus på hvor merkelig det var at hva folk smurte inn kroppen sin med eller spiste til lunsj kunne være så utrolig interessant.
Så forsvant litt etter litt de “gamle” bloggerne. Sophie Elise og Isabell Raad ble avløst av bloggere som var gamle nok til å være foreldrene deres – og et mer variert innhold begynte å dukke opp.
Jeg likte det Man fikk mer fornuftige temaer man kunne dykke ned i, prøve å skape debatt. (Noe jeg vel og har klart en del av.)
Når jeg klikker meg gjennom de fem på topp i dag så mister jeg all lyst til å skrive om toppbloggerne. Eller det bli litt feil. For det er mye jeg har lyst til å kommentere, men jeg er usikker på hvor lurt det er.
Jeg konkluderer at vi tenger et skifte på bloggtoppen.
Så i dag snur jeg ryggen til bloggtoppen og tar i stedet for meg de fem nederste på bloggtoppen. Altså plassene 96 -100. Jeg er overbevist om at jeg finner like interessante blogger der. Kanskje jeg kan bidra til at de får flere lesere.
På plass nummer 100 finner jeg For Svingende.
For Svingende er bloggen til et Dansebandprogram som sendes på flere små radiokanaler. Radio Toten, Radio Modum, Radio Hallingdal, Nea Rado + Radio Rana, Radio Laagendalen og Salangen Nyheter. Liker du dansebandmusikk kan du logge deg innpå denne bloggen og laste ned ukens programmer.
Jeg liker konseptet, selv om jeg ikke er så glad i dansebandmusikk.
På plass nummer 99 ligger Garmanorama
Dette er et innlegg om en grilltur til Svartkulp. En grilltur i nydelig vårvær mens isen fremdeles ligger på vannet. Jeg nyter bildene og får lyst på tur. Jeg forstår at Svartkulp ikke ligger så langt fra Sognsvann som er et kjent turområde for meg fra den tiden jeg bodde i Oslo.
Jeg spør Gamle Gubben Grå om han vet hvor Svartkulp er, og det vet han. Han klarer også å fortelle meg hvor det er – jeg har nok vært der jeg og.
På plass nummer 98 ligger Midtlivskrise, og denne bloggen kjenner jeg godt selv om eg må innømme for meg selv at det er en stund siden jeg sist var innom. Midtlivskrise var den første bloggen jeg fulgte tett, og Marit var en av de første som kommenterte på bloggen min. Jeg blir glad over å se bilde av en dyvåt Jonas, hunden til Marit. Ikke fult så glad når jeg forstår av blogginnlegget at livet ikke er så bra for tiden.
God bedring, Marit. Jeg vet du er en stayer og har kommet deg opp mange ganger når livet har vært litt trått.
På plass 97 ligger Norge og verdens nytt
Innlegget er noen dager gammelt og er en lenke til en artikkel om en skuespiller jeg aldri har hørt om som visstnok er død av kreft. Jeg klikker meg ikke videre.
Når jeg klikker meg inn på plass nummer 96 kommer smilet frem Ikke bare fordi jeg kan nyte synet av en topptrent Cornelius Elander som trener på taket av boligen sin i Hollywood, men fordi han i tekst og bilder viser “Den beste treningen å utføre hjemme” Alle dere som har fulgt bloggen min en stund så vt dere at er det noe jeg ikke driver med, så er det trening Likevel begynner en tanke raskt å leke i hjernen min. Hva med om kjerringa prøvde seg på noen av disse øvelsene? Det tror jeg ville bli tidenes blogginnlegg.
Hva tar jeg med meg fra bloggerne i dag?
Jeg får lyst på en tur til Svartkulp.
Jeg må lese litt inne på bloggen til Midtlivskrise. Det bli som å snakke med en god venn.
Og så var det de der treningsøvelsene da…….
Det er sommer, det er sol og det er søndag! I det minste føles det som sommer her jeg sitter i gyngestolen på terrassen og koser meg i sola.
Jeg sov litt lenge i dag. Var ikke oppe før klokka var over 8. Når Charlie Chihuahua sto opp en drøy time etter meg, tok vi dagens første luftetur i kjole og crocs uten tanke for jakke og skikkelig fottøy. Utrolig godt!!
Putene til pallesofaen på terrassen hadde blitt båret ned i går. Nå var det min jobb å dansere de. Men her må nok nye puter til, for det var jordslag på nesten alle trekkene, og mange av innetputene hadde fått hull. Vel, de fleste av de har vi overtatt fra andre via finn.no og det er noen år siden. Så det er greit med litt fornying.
De fleste putene gikk rett i søpla. Er par fikk være med et år til. Og de sitteputene vi har brukt i ryggen får et opphold i havegynga på plena. Det er ikke så ofte vi sitter der, men de passer i farge selv om de har litt jordslag.
Mannfolk!!! Ja noen ganger kan ei kjerring som meg bli både frustrert og forbanna, for trur dere ikke Gamle Gubben Grå nekter å bli blogger!!?!!
Hvis du har lest innlegget Noen må ta ansvar….før i dag skjønner du hva jeg mener. Hvis ikke, gå inn og les ddeg opp på hvorfor jeg har et slikt brennende ønske om at Gamle Gubben Grå skal opprette en blogg.
Ja jeg synes Gamle Gubben Grå er direkte vrang i dag. Jeg har jo kun bedt han om å opprette en blogg. Jeg har overhode ikke forlangt at han skal blogge!
Ikke får jeg opprettet en blogg inne på miniblogg.no heller. Han nekter plent å svare på om han har en Gmail konto, og hva passordet på den er. Nei vi er ikke et slikt par som vet alt om hverandre og har hverandres passord. Vi har tillitt nok til å la den andre ha et privatliv.
Ja, ja. Kanskje jeg bare skal innse at selv om jeg hadde syntes det var gøy å dele bloggtoppen med Gamle Gubben Grå, så er ikke det hans drøm….
Dette toppbloggerkonseptet blir rarere og rarere, og hvis ikke bloggtoppen skal bli en ren farse, så må noen ta grep. I dag dukket et nytt blog-navn opp på topplista. Før jeg klikket meg inn lot jeg bloggnavnet ta et par ekstra runder i hjernevinningene. Hadde jeg vært innom bloggen Christineemilie før? Det er mange blogger med kvinnenavn. Men nei, jeg klarte ikke å relatere noe til navnet. Spent klikket jeg meg inn. Nykommere er spennende, og nykommere jeg ikke ha registrert må ha et bra budskap siden den fyker rett inn på fjerdeplassen.
Når jeg kommer inn på bloggen blir min forundring stor, for denne nykommeren på bloggtoppen har ikke kommet med et eneste innlegg.!
Hvordan kan en blogg uten et eneste blogginnlegg nå bloggtoppen?
Må ikke nye blogger starte på mimiblogg – eller hva det heter? Jeg mener jeg har lest noe slikt….
Jeg klikker meg inn på “om meg”, og da går et lys opp for meg.
For Christine Emilie er ikke et nytt navn på blogghimmelen. Om vi ikke har lest så mye hun har skrevet, så har de fleste av oss lest mye om henne.
Klikk inn her så tror jeg dere forstår hvorfor jeg ikke kommenterer ytterligere. Det er noe med et Huskors.
Så Christine Emilie når bloggtoppen uten å ha skrevet et eneste blogginnlegg noensinne.
Ida Wulff er på bloggtoppen selv om hun ikke har kommet med noe nytt innlegg på mange dager.
Føles ikke det litt urettferdig for alle som blogger og blogger uten å nå mer enn halvveis opp på blogglista? Det finnes jo så utrolig mange flotte blogger der ute. Mange som hadde fortjent å komme opp og frem. Mange som har så bra innlegg at det hadde vært riktig og få deres budskap frem.
Mamma på hjul og mannen hennes ble sittende ensomme tilbake da resten av familien dro på hytta.
Etter en litt kjedelig fredagskveld var det bare en ting å gjøre. Pakke bilen og dra etter.
Nå ble Gamle Gubben grå og jeg sittende alene igjen i går kveld vi og. De to eldste ungene har jo flyttet ut for lengst, og Yngste Sønn dro til en kollega fra jobben for litt sosialt samvær en lørdagskveld.
Gamle Gubben Grå og jeg pakket ikke bilen og dro etter. Er ikke sikker på om det hadde blitt så populært om vi hadde gjort det. …
Da er det bare en blogger til igjen å kommentere. Mette Ask. I mitt innlegg Toppbloggeren feilinformerer….. kommenterte jeg at jeg mener Mette Ask kom med feilinformasjon. Det var to ting i hennes innlegg på fredag jeg reagerte på.
Det ene var at hun skrev at helsearbeidere har en plikt til å la seg vaksinere. Det har de ikke, men jeg forstår at mange kan føle et press for å ta vaksinen.
Det andre var at innlegget hennes kunne gi inntrykk av at ikke alle ville få gratis vaksine. Det vil vi.
Når Mette Ask i dag skriver om at hun er redd for å ha påvirket noen negativt kan jeg forstå det. Men jeg synes innlegget hennes på fredag med unntak av de to små setningene var balansert og bra.
Jeg tolket ikke henne som en vaksinemotstander, men som ei som reflekterte over hvor vidt hun ønsket å ta en vaksine, ikke bare følge regjeringens anbefalinger uten å reflektere. Det er bra. Man bør alltid reflektere over sine valg.
Jeg som ikke er i tvil om at jeg skal ta covid-19 vaksinen, tok ikke svineinfluensavaksine- og det var et bevisst valg.
Da Covid-19 kom til landet var min største bekymring at helsevesenet skulle kollapse. At arbeidsdagene på sykehuset skulle bli uutholdelige, at kollegaer skulle bli stående i umenneskelige dilemmaer.
Mye av min tid og energi de første ukene gikk med til å tilrettelegge for at det ikke skulle skje. avtaler måtte inngås, turnuser måtte endres.
Jeg har egentlig ikke vært så redd for egen helse. Til tross for at jeg har et par underliggende sykdommer som gjør at jeg er i risikogruppa hvis jeg skulle bli smittet, så har det ikke vært noe som har gjort meg engstelig.
Jeg kan basale smittevernruiner, hoster i albuen, vasker hendene og holder mg hjemme nå jeg er syk.
Jeg har og fulgt alle de andre smittevernreglene og anbefalingene som har kommet og ikke bekymret meg så veldig ut over det. Jeg har litt sånn holdning til livet at jeg ikke tar bekymringene på forskudd, men løser de hvis de dukker opp. Samtidig er jeg klar over at ungene og Gamle Gubben Grå har væt langt mer redd for meg enn det jeg har vært selv.
Jeg har ikke vært så engstelige for dem. Jeg tror heller ikke de har vært engstelige for egen sikkerhet heller. Ingen av de er i risikogrupper.
Nå Mette Ask skriver at Covid-19 ikke har rammet oss i Norge så hardt som vi fryktet, har hun helt rett i det. Vi har vært heldige når vi sammenlikner oss med mange andre land.
Jeg antar at en av grunnene til det er at vi ikke bor så tett her i landet som mange andre steder, og at nordmenn stort sett har vært lydige mot de viktige smittevernrådene.
Jeg håper så mange som mulig tar vaksinen. Jeg tror det er veien til å få myndighetene til å gjøre det vi alle ønsker, åpne samfunnet vårt igjen. Men alle må ta sitt valg. Vi har heldigvis ikke vaksinetvang her i landet. Jeg ville ikke likt å leve i et samfunn hvor myndighetene med makt sprøytet medikamenter inn i innbyggerne mot deres vilje.
I går hadde jeg en alle tiders Lørdag. Jeg koste meg i sola på torget sammen med gode venner. Det var så utrolig godt! Jeg vil så gjerne dit igjen at det føles som den naturligste ting i verden og ikke som en ekstraordinær fantastisk hendelse.
Hva lærte jeg av toppbloggerne i dag?
Jeg tror Gamle Gubben Grå snart må få egn blogg, (han trenger jo ikke blogge)
Sola skinte, husarbeidet var utført og for første helg på over er en måned er butikker og kafeer her i Hønefoss åpne. Det måtte bli en kaffe-latte på kafé i dag.
Valget på hvilken kafé var også enkelt. Kafeen til Kirkens Bymisjon på torget er det perfekte stedet på en slik dag.
Så da ble det lunsj på torget. Baguet med reker og kaffe-latte. Det var herlig å sitte der i sola og nyte folkelivet! Så utrolig godt å se folk i gatene igjen.
Da jeg hadde fått i meg baguetten og kaffen fikk jeg øye på ei ung jente med en kuleis på en krakk i nærheten. Jeg så bedende på Gamle Gubben Grå og han gikk raskt inn for å oppfylle mine drømmer.
Mens han var for å kjøpe is sjekka jeg telefon. Da så jeg at jeg hadde fått melding fra Barndomsvenninna. Hun skrev st hun satt på Kanel, og lurte på om jeg var i byen og hadde lyst på kaffe. Jeg svarte st jeg satt i sola på torget og spiste is, og at hun kunne ta en tur til torget til meg.
Det tok ikke lang tid før hun kom oppover Storgata og satte seg ned hos oss. Utrolig hyggelig! Det er vel ett par måneder siden sist vi skravla sammen.
Etterhvert kom samboeren hennes også. Totalt satt vi i sola på torget og koste oss i godt over to timer. Nøt bylivet og menneskene som myldret rundt oss. Det var utrolig hyggelig- og en slik lørdag jeg trengte nå.
Til og med jeg tror akkurat nå at alt blir bra igjen om ikke så lenge.
I dag har jeg latt noen av de små paprikaspirene få litt bedre plass. Jeg sådde for en tid tilbake noen frø fra en paprika, og de har spirt villig. 11 planter er nå over i større potter. Men jeg kunne sikkert ha skaffet meg flere paprikaplanter. Det er mange spirer igjen å potte om. Men hvor mange paprikaplanter trenger vi egentlig?
Jeg pottet om tomatplantene for en tid siden. 48 tomatplanter vokser seg større. Også der har jeg mange planter igjen som kunne vært plantet om. Men trenger vi egentlig så veldig mye mer enn 48 tomatplanter?
Jeg har ikke plantet om chiliplantene ennå, men samme spørsmålstillingen dukker opp rundt de og.
Etterpå gikk jeg ut og gravde ned ei bøtte med ferdig kompostert husholdningsavfall i en av plantekassene i kjøkkenhagen. Der vil forhåpentligvis etterhvert det gro friskt med grønnsaker. Squash for eksempel.
Så gikk turen ned i kjelleren hvor pelargoniene ble hentet frem fra vinterdvalen. De ser litt tørre ut, men jeg krysser fingrene og setter de i karnappvinduet. Så får vi se…
Forrige helg hadde Frodith
En utfordring på bloggen sin. Hun ville at vi skulle sende bilder av oss hvor vi danset våren inn til henne, og så skal hun publisere de i Galleri Frodith.
Jeg tenkte at det, det skal jeg gjøre i morgen når jeg kommer ned fra fjellet og snøen. Ja, jeg som elsker våren skal danse barbeint på plenen i ren våryrhet.
Vel på mandag så det slik ut på den plena. Danselysten forsvant, det var ikke spor av våryrhet å finne hos denne kjerringa.
Men nå er sola, våren og gleden tilbake! Og i dag har jeg danset på plenen til ære for Frodith og våren, og til den sedvanlige underholdningen for nabolaget.
Det ble ikke barbeint som lovet. Plutselig ble jeg redd for at Charlie Chihuahua skulle ha lagt i fra seg en kabel eller to på plenen.
Kom igjen. Bli med å dans du og! Send bildene til Frodith La oss fylle Galleri Frodith med glade dansebandet.
Ganske drøyt ikke sant? Starte bloggen med å beskylde en blogger-kollega for løgn! Nå er kjerringa ute etter å skape ufred og bråk igjen, tenker du kanskje.
Egentlig er jeg ikke det. Men noen ganger er det betimelig å påpeke direkte feilinformasjon Som influenser har man vel et ansvar for ikke å spre usannheter?
Nei, det er ikke Ida Wulff jeg sikter til.
Hun har ikke kommet med noen løgner siste døgn. Hun ha ikke kommet med et eneste ord. Men det er noen dager igjen før jeg opplever hennes innlegg som løgn. Det er noen dager til uka er gått, så hun har ennå tid til å komme med et blogginnlegg som lovet.
Eller, jeg ville ikke gjort så veldig stort nummer av om Ida ikke kom med et innlegg i løpet av uka. Noen ganger går bare dagene uten at man får gjort halvparten av det en hadde tenkt. Å ikke rekke alt en har planer om opplever jeg ikke som løgn.
Mamma på hjul tror jeg heller ikke farer med løgn.
Jeg håper og tror at fridagen hennes var så fin som det hun beskriver. Og skulle det være noen kjedelige eller litt kjipe ting som hun har utlatt i sin fremstilling er hun unnskyldt.
Men jeg er litt spent på om det har blitt utført hjortejakt på nattevakta i natt
Julia Nyland, dere husker hun som stakk til Spania bare for det at hun hadde lyst – og ikke ønsket å følge strømmen. Det der med reiseforbud var jo bare en anbefaling sant?
Hun er heldigvis fremdeles i Spania. Kommer nok ikke hjem før samfunnet åpner igjen he.
Tror ikke det er så kult der nede siden det er relativt stille fra henne.
Og Julia, det er fremdeles påbudt med munnbind i Spania. Det er ikke en anbefaling. Det er heller ikke unntak selv om man er blogger og bare må ta bilder. Så jeg er litt usikker på om alle forsikringene du har gitt om at du vil følge smittevernreglene der du er muligens er løgner… Det kan virke slik av bildebevisene du deler på blogg…
Men denne løgnen opprører meg ikke. Den er som forventet.
Den bloggeren som fikk meg til å velge denne overskriften er Mette Ask.
Blogginnlegget hennes inneholder to feil, som jeg mener det er viktig å påpeke og rette opp. Sorry Mette, men direkte feilinformasjon kan ikke få stå uten at jeg påpeker det.
For nei. Verken du, jeg eller andre helsearbeidere har vaksinasjonsplikt når det kommer til Covid-19 vaksine. (Eller andre vaksiner) Det er ikke vaksinetvang her i Norge. Heller ikke for arbeidstakere i helsevesenet.
Vi blir oppfordret sterkt til å ta vaksine, og jeg håper alle tar vaksinen. Men ingen kan faktisk pålegge deg det.
Å velge å ikke ta vaksinen kan få følger for arbeidsforholdet ditt. Du kan bli fjernet fra pasientrettet arbeid. Du kan være uaktuell til stillinger i etterkant . Man ønsker fortrinnsvis å ansette arbeidstakere som er vaksinert osv. Men ingen arbeidsgiver kan med sprøytenåla i hand vaksinere en arbeidstaker som ikke ønsker det.
Så. Mette og alle andre helsearbeidere. Vi har ikke en vaksineplikt, men jeg er veldig glad hvis ale lar seg vaksinere frivillig.
Feil nummer to.. Mette skriver
Får du tilbud om gratis vaksine, vil du ta den, og om du ikke får den gratis, ville du tatt den i min situasjon?
Alle norske borgere får tilbud om gratis vaksine. Så, det er ikke noen grunn for folk her til å stikke av gårde på Vaksinereiser elle bestille sprøyter med vaksine på internett.
Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne dag?
Jeg må ut å danse våren inn. Hvis ikke er det jeg som farer med usannheter på blogg.
.
