Starter dagen og uka med et arkivbilde av mat. Dette gjør jeg fordi jeg som kjent er sykelig misunnelig på alle som får flere klikk på bloggen sin enn det jeg får på bloggen min. I det minste er det det en må tro skal en tro på noen meldinger jeg har fått tilsendt i helgen.
Det er viktig å alltid applaudere en hver meddelse som en hver blogger kommer med. De hadde ikke ligget på toppen av blogg.no sin toppliste hvis det ikke var for at de var ekstremt kloke og alltid hadde rett – uansett tema. Tenk tilbake til Rosabloggerne sin tidsalder. Innleggene formelig oste av klokskap.

Vibbedille har kjøpt solkrem som lover et grønt ansikt.
Det er mulig jeg ikke er helt oppdatert på solkrem-trenden, men jeg trodde vitsen med solkrem er å ikke bli solbrent. At man gjerne ble brun hvis man skulle få farge i ansiktet etter bruk av solkremen. Men grønt ansikt??!! Hvem søren har lyst på et grønt ansikt?
Bærekraft og alt det der er vell og bra. Allergivennlig og det grønne skifte, men likevel. Grønt ansikt?
Solkremen Vibbedille advarer om er altså både bærekraftig og miljøvennlig så det holder. Beskytte mot sola derimot, gjør den ikke.
Jeg er kanskje ikke så flink til å bruke solkrem, men hvis jeg skulle bruke en ville jeg helt klart være mer opptatt av solfaktor og evnen til solbeskyttelse enn hvor vidt den bidrar til det grønne skifte.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Bunny har spørsmålsrunde inne på bloggen sin. 50 spørsmål om seg selv som Bunny svarer villig på. Jeg er helt overbevist om at folk garantert stiller seg de samme spørsmålene når det gjelder kjerringa som når det gjelder Bunny. Så etterhvert kommer det et innlegg her på bloggen med kjerringas svar på Bunny sine spørsmål.

Vi gir oss ikke helt med Bunny og Vibbedille selv om vi tar turen videre oppover bloggtopplista.  Vivian har nemlig vært på bloggtreff på Fløyen.  Og hvem har hun truffet da? Jo nettopp Bunny og Vibbedille. Det må man kalle et toppblogger-treff. Regner med de hadde det aldeles topp.

Videre oppover bloggtopplista. Nok et innlegg som vekker refleksjoner. Monica lovpriser jobben sin. Jeg kjenner et ørlite stikk av sårhet. Slik hadde jeg det en gang og!  Jeg hadde en stilling og et verv hvor jeg utgjorde en forskjell. Jeg løste floker og konflikter og sto på krava når det trengtes.  Jeg inbiller meg at det ofte utgjorde en forskjell at det nettopp var meg som tok tak i utfordringen og at det bidro til gode løsninger.  Jeg trives med jobben jeg har nå, og, og det passer nok helsa mi bedre med litt roligere dager.  Men likevel  savner jeg det hektiske engasjerende livet jeg en gang levde. Innlegget til Monica vekker til live et savn etter noe som var.

Dette var omtrent så langt jeg kom på morgenen sitt faste innlegg om toppbloggerne før jeg måtte dra på jobb.  Og nei, jeg sitter ikke og blogger på jobb.  Nå er arbeidsdagen over, jeg har gått tur med hundene og vært innom Meny og handlet litt mat. Skal snart begynne å lage middag – eller i det miste marinere litt kyllingkjøtt før jeg drar på møte i Rødt. Kjente bare at ryggen og resten skrotten trengte å intakt horisontalen en liten stund først. Omtrent slik Doc & Dask tilbragte gårsdagen.

Stina har spørsmålsrunde på bloggen sin. Der har jeg som sagt veeeldig mange ganger før kommentert her.

På topp er som vanlig Tom. Han er nå blitt ekspert kommentator på hvor vidt man bør kaste folien på smørboksen, eller om den skal sitte på. Det er mye en kan bli ekspert på

Jeg er ikke ekspert på stort. Jeg tror ikke jeg er klokere eller bedre enn andre. Men når jeg leser en god tekst  så jobber hjernen min med å analysere informasjonen, .Medfører det riktighet? Er jeg enig? Har jeg andre synspunkt enn det som kommer frem i teksten. Slik leser jeg sakspapirer,avisartikler og blogginnlegg folk helt frivillig ha publisert på en offentlig blogg. Det er det som er feil. Min feil. Jeg har ingen  rett til å kommentere toppbloggerne. Jeg har ingen grunn til å tvile på deres genialitet. De er jo høyt hevet over en hver form for noe som kan minne om kritikk. De er rett og slett i en klasse for seg.

Denne helgen er det street-food-festival i Hønefoss.  Jeg var en tur der på torsdag. Ville se om hollenderen jeg kjøpte grønn ost… av i fjor høst var der. Det var han! Gjett om det ble med et stort stykke grønn ost hjem. I tillegg kjøpte jeg en gouda med oregano, og soltørkede tomater. Dette street-food konseptet reiser jo rundt i landet i sommer. Jeg anbefaler alle og ta en tur bortom ostemannen. Han deler villig ut smaksprøver så du finner garantert din yndlingsost.

I går da vi var ute og kjørte skulle Gamle Gubben  Grå gå opp på torget og handle street-food vi skulle ha med hjem. Siden jeg ikke anser meg selv som noen Miss Wet T-shirt kandidat var det uaktuelt for meg å vise meg på torget. Han fant ikke noe som fristet. Regnet og det faktum at vi skulle ha med maten hjem kan være medvirkende årsak til det. Svært mye street-food er best når den spises med en gang.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men i går etter at vi hadde vært på Veme tok vi en tur på torget. Det var jo lørdag. Kaffe-latte-dagen. Og selv om kaffe-latte overhode ikke fristet i 30 grader pluss trengte jeg mat. Jeg begynte å bli rimelig hangry. Om det skyldtes blodsukker, blodtrykk eller varmen gadd jeg ikke bruke for mye tid å gruble på. Det viktigste var å få i meg litt mat.

Hollenderen som jeg skrev om litt tidligere, han med ostene, hadde anbefalt en av de bodene som solgte mat da jeg snakket med han på torsdag. Så da valgte vi å teste ut den boden. Husker ikke hva de kalte seg, og ikke hva de kalte denne sandwichen, men godt var det.

Det gjorde utrolig godt med mat, og jeg ble raskt i langt bedre humør. Ja såpass at jeg spanderte på Gamle Gubben Grå en softis borte på Kirkens Bymisjon til dessert.

Monica har hatt en drømmedag, selv om hun har vært på jobb. Ser ingen motsetninger i den setningen. Jeg hat hatt mange “drømmedager” på jobb. Sammen med gode kollegaer hvor du føler at vi virkelig er et team. Gode vakter sammen med gode kollegaer.
Det var noen sånne vakt team jeg og flere kalte “kremvakt” for noen år siden. Det var når de rette folka hadde vakt sammen. Mange av de vaktene bidro til at helt vanlige arbeidsdager ble gjort om til drømmedager.
Det var og en god del drømmedager sammen med Tisk-teamet. Da jeg drev med smittesporing og testing i forbindelse med korona. Det var givende arbeidsdager, gjerne med høyt tempo.
Jeg trives og med jobben jeg gjør nå, hyggelige kollegaer og greie arbeidsoppgaver. Men har vel ikke helt fått den følelsen av drømmedag riktig ennå.

Monica deler noen fantastiske bilder fra Loen. Jeg har lenge hatt lyst til å ta en tur dit. Søsteren min var mye der på 80-tallet, og jeg så mange flotte bilder. Har ikke fått mindre lyst med årene, og spesielt ikke etter at det kom Skylift der. Kanskje det blir en tur dit i sommer?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Spreke Vibbedille gikk opp til Fløyens topp på kombinert familietur og bloggtreff til Bergen. Der traff hun på Bunny og Vivian.  Etter hva jeg forstår gikk Bunny og opp til toppen, mens Vivian “juksa” og tok Fløy-banen.
Håper de tre med følge koste seg riktig så mye.
Det er flott på Fløyen, imponerende utsikt. Jeg har vært der en gang. Jeg var ikke like sprek som Bunny og Vibbedille. Jeg tok banen opp og gikk ned.

Disse spørsmålene til Stine har jeg for lengst svart på. Mine svar finner du her.
Doc & Dask har heller ikke kommet med noe nytt, så vi tar turen tilbake til Vestlandet og Bergen.
Nå har ikke Vivian heller kommet med noe nytt innlegg det siste døgnet. Hun har jo vært opptatt med å være på bloggtreff på Fløyen. Så flotte bilder av henne inne på innlegget til Vibbedille.

Så da hopper vi videre til den tredje bloggeren som var på Fløyen i går, altså Bunny.
Bunny har latt seg avbilde med skinnende glorie og englevinger.  Jeg smiler for meg selv når jeg ser bildet. Jo, jeg tror Bunny kan være en engel når han vil. Jeg tror han har mye godhet i seg.
Men av og til fremstår han mer som en bek-engel, med en litt rusten glorie.
Vel, på bildet ser vingene hvite ut, og glorien skinner uten det minste tegn til rust. Han er nok god på bunnen den gutten.

Halve bloggtopplista kan møtes i Bergen. Ingenting slår Tom og hans tapas.
For meg minnet innlegget så mye om innlegget hans fra 20. mai, at jeg måtte inn å sjekker om det var et reprise-innlegg. Det var det nok ikke, men  tapasbordet i seg selv var nok en reprise fra det han delte for under en måned siden.
Jeg er glad i gjenbruk jeg. Og kanskje er det hemmeligheten bak suksessen til Tom. Gjenbruk er jo i tiden har jeg hørt.

Er dere derimot spent på hva denne kjerringa spiste i går, følg med på denne bloggen. Det kommer et innlegg om det ved 13 tiden i dag.

I dag var vi på bakkuke-loppis på Veme. Hvis du ikke kjenner konseptet så er det at man fyller bilen med det en ønsker å selge, kjører til plassen baklukeloppisen er, åpner bakluka og selger det hver enkelt har med seg.

Jeg hadde overlatt til Gamle Gubben Grå og fylle vår bakluke. Tenkte det var bedre enn at vi skulle stå på Veme og krangle om det og det virkelig skulle selges. Gamle Gubben Grå har jo en viss redsel for å kvitte seg med skro….., jeg mener skattene sine. Jeg ble ikke overimponert over utvalget. Hadde jeg tatt ansvaret for å fylle bilen hadde vi nok hatt med langt mer.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det var godt oppmøte av selgere på Veme. Jeg så alt fra gamle malerier, via tomatplanter, klær og leker til kunstige planter og helt nye saueskinn.  Jeg tror ikke folk hadde det helt store salget. Det var liksom ikke så mange som kom for å kjøpe. Selvsagt tok de fleste selgerne en runde for å se hva de andre selgerne hadde å by på, så litt handel ble det rundt om på plassen. Men jeg tror de fleste hadde håpet på et bedre salg. De fleste selgerne har som mål å kvitte seg med langt mer enn de handlet.

Vi fikk ikke solgt noe. Men vi kjøpte en ting, så for oss gikk dagen helt klart i minus. Jeg forsøkte å selge vinglass og stereoanlegg som “party-pakke”. Men merkelig nok vitketcdet som om partystemningen på Veme ikke var helt topp.

En av grunnene til at få tok turen til Veme for kun å handle kan ha noe med at en åpen, steikende varm gammel fotballbane ikke er det som frister mest en varm sommerdag. Det var over 30 grader, og for oss som ikke hadde telt, null sted å søke skygge..

Vi holdt ut i fire timer før vi satte nesa hjemover. Det var mer enn lenge nok for meg i sola.

Fint tiltak. Arrangørene kan ikke lastes for det litt for strålende været. Vi kommer gjerne igjen til høsten. Men da skal vi ha litt mer å selge, og ha forberedt oss litt bedre slik at standen vår blir litt bedre. Og så skal jeg ha med stol.

Gamle Gubben Grå kjører som enhver mann med hatt, eller mann på 60+ om du vil. Det vil si at han langt i fra er en perfekt sjåfør selv, annet enn i egne øyne. I de øynene tror jeg at han, i likhet med mange menn på hans alder, er “King of the Road.”
Han er og en slik sjåfør som lett irriterer seg over andre trafikanter, spesielt menn med finere og dyrere bil enn han. Han mumler svakt, banner gjerne og veien er ikke lang til å vise fingeren eller bruke hornet hvis han er passe irritert over andres kortsiktige tankegang.

Denne kjørestilen, som jeg mener blir mer og mer fremtredende har lenge irritert meg. Noen ganger når vi er på kjøretur høres det nok ut inne i bilen som om vi er det gamle ekteparet vi faktisk er.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I går for eksempel.
Vi hadde gått tur med hundene og blitt overrasket av styrtregn. Jeg gikk i lette sommertøy rett fra jobb, og var følgelig gjennomvåt. Gamle Gubben Grå derimot er rustet for uvær selv på korte bynære turer, og vandrer alltid rundt med jakke og skyggelue. Han var følgelig langt tørrere og mer presentabel enn meg.

Vi hadde planer om å svinge innom torget og ta med noe mat hjem fra food-truck-festivalen som er på torget denne helga. Siden jeg ikke viser meg på torget i gjennomsiktige våte sommerklær skulle Gamle Gubben Grå gå og kjøpe mat.
Han forsøkte å finne en parkeringsplass i Storgate ved Fengselet, men alle plassene var opptatt.
Han svinger ned ved Ciro-hjørnet, men i Kongringsgate er det er herlig kaos. I vår kjøreretning har en buss stoppet for å slippa av noen. Bak den står en suw med fronten i feil kjøreretning og med nødblinken på. I motsatt kjøreretning sperrer en taxi som driver å slipper av et eldre ektepar.
Eieren av suwen kommer løpende i regnet. Han har bare tatt en kjapp stopp midt i gata for å hente noe i en forretning.  Dumt å finne en ordentlig parkeringsplass. Kunne risikere å bli våt i.
Gamle Gubben Grå banner relativt høyt inne i bilen. Dette er slik kjøreadferd eller parkeringsadferd som virkelig irriterer Gamle gubben Grå. Jeg holder klokelig kjeft. Suwen kjører raskt  av sted.

Da holder det på å klikke for Gamle Gubben Grå, for mellom han og stoppestedet der bussen nå triller av gårde står det nok en bil med blinklyset på og sperrer veien.
Gamle Gubben Grå blir så forbannet at han slår knyttneven litt hardt i hornet på rattet. (Eller knappen midt i rattet som utløser hornet, for å være nøyaktig).  Dermed klarer han det kunststykket at hornet henger seg opp.

Det lar seg ikke skrus av. Så mens hornet gjaller mellom murveggene på bygningene på hver sin side av gata har heldigvis drosja kommet seg videre. Gamle Gubben Grå vrenger den ni-tutende bilen over i motsatt kjørefelt og forbi bilen med blinklyset på. Den er tom. Nok en idiot som har sperret et kjørefelt fordi han “skal bare…”.
Fremdeles med hornet tutende for full styrke krysser vi bussgata der alle byens busser har holdeplass i sentrum. Klokka er litt over 16 en fredag. Det er bra med trafikk både av busser og ikke minst folk. En god del av dem følger denne tutende bilen som kommer kjørende med øynene. Jeg bebreider dem ikke.
Jeg sitter i passasjersetet og ler stille, nesten latterkrampe, men jeg våger ikke gi den lyd.

Gamle Gubben Grå svinger inn på parkeringsplassen ved Villaen, ser litt desperat etter en parkeringsplass. Stopper bilen og skrur av motoren.
Hornet tuter like fordømt.
Med raske bevegelser går han ut av bilen, åpner panseret og begynner å lete seg frem i sikringsboksen til han finner sikringen til hornet. Når den blir skiftet blir det endelig stilt på hornet.

I etterkant tenker jeg at nå har kanskje Gamle Gubben Grå lært å ikke legge seg på hornet for hver minste ting.
Med nærmere ettertanke gikk han litt for målbevisst på å skifte sikring. Gamle Gubben Grå er ingen bil-mann. Har aldri hatt interesse av å skru bil. Min konklusjon er at dette antakelig ikke er første gangen det hornet har hengt seg opp for Gubben. Noen har lært han hva han skal gjøre.
Jeg sukker litt oppgitt. Ja-ja. Vi fikk i det minste skapt litt underholdning for alle som sto og ventet på buss.

Ah. Helg. Sommer og terrasse-liv. Inne på bloggen til Doc & Dask leser jeg om en sommerkveld fylt av reker og jordbær. Mer sommer enn det blir det ikke. Hørtes fristende ut. Vi må ha reker snart.

Vibbedille har pakket og er klar for tur til Bergen. Der skal hun blant annet gå opp Fløyen.
Jeg har gått ned Fløyen en gang. Jeg er rimelig sikker på at Vibbedille klarer turen opp utmerket. God tur Vibbedille. Kos deg maks!
Jeg skal og ut å traske i dag. Må jo det skal jeg få denne kroppen til å fungere sånn noenlunde til jeg blir hundre.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Ikke noe nytt fra Stina. Mine svar på hennes spørsmål finner dere her.

Bunny har og kommet seg til Bergen etter en togtur som må ha fremstått som litt av et mareritt.
Nå nyter han Vestlandets hovedstad sammen med sin lille familie. Kos deg masse, Bunny.

Toppbloggerne setter Bergen på kartet denne helgen Vi fortsetter med  mer fra Bergen.. Det er jo der Vivian bor.
Hun er misfornøyd med noen prøver legene har tatt. Jeg tror ikke vi som er forholdsvis friske og raske helt kan sette oss inn i den uroen og alle spørsmålene slike negative prøvesvar medfører for mennesker i  Vivian sin situasjon.
Gled deg over at vekten har gått opp, Vivian – og så krysser vi fingre, ben og armer for at lungelegen og du får orden på blodgassverdiene.

Da er det bare Tom igjen. Han har laget pasta med pesto. Ikke spesielt originalt. Eller, han har verken laget pastaen eller pestoen. Alt er ferdig fra nærmeste matbutikk.

Ikke det mest inspirerende blogginnlegget jeg har skrevet, og det holder ikke å skylde på toppbloggerne. Det er jeg som har skrevet innlegget. Jeg klarte bare ikke helt å finne inspirasjonen nå.
Det neste innlegget fra denne kjerringa kommer litt over klokka 14. Det er alt skrevet. Det handler om Gamle Gubben Grå og kjerringa og en kjøretur jeg sent vil glemme.

Gamle Gubben Grå hadde mef hundene da han hentet meg på jobb.  Så etter en kjapp tur innom apoteket fant vi et greit sted å parkere, tok hundene I bånd og begynte å gå tur.

Vi så noen litt mørkeblå skyer. Ikke spesielt truende, ikke spesielt mørke. Regn var ikke i mine tanker. De siste kveldene har det riktignok kommet 10-15 regndråper hver kveld, men noe nedbør å snakke om har vi ikke hatt siden den kom som snø.  Nå var vinteren lang i år. Svært lang. Men nå har vi midtsommer om en uke. Det er en måneds tid siden siste snøfall. Siden det har det knapt vært nedbør. Så vi vandret glad av sted.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Etter en stund hørte vi torden i det fjerne.  Men vi snudde ikke. Kom det noen få regndråper er det bare godt.

Tordenskrallene kom tettere og tettere  og snart så jeg at regnet og nærmet seg. Men vi fortsatte bare å gå.

Da de første regndråper begynte å falle foreslo jeg lett at vi kanskje skulle snu. Kidd er ikke glad i regn  og noe dekken hadde vi ikke med. Kanskje greit å sette snuten mot bilen, det var jo tross alt et stykke tilbake til der vi hadde parkert.

Som sagt så gjort. Men nå tok regnet liksom tak. Det ble nærmest det vi kaller styrtregn. Jeg var gjennomført lenge før jeg kom til bilen. Når du nærmest kan vri opp både bh og truse etter turen, ja da er du blitt våt. Skjønner ikke hvorfor alt regnet vi kanskje har savnet kom med en gang.

Det er relativt mange feil og mangler ved denne kjerringa etter hvert. Og i dag, eller i går da, litt ettersom man ser det, beviste jeg mine feil nok en gang. Jeg strøk til blodtrykksprøva.

Dere husker kanskje fra innlegget 24 timer i hundre… at jeg fikk påmontert sånn 24 timers måling, men at apparatet ikke ville virke? Vel, selv med retur til legekontoret, noen små justeringer, og nytt forsøk med friskt mot så ville ikke måleren virke. Altså mansjetten på overarmen begynte ikke å blåse seg opp. Da føler du deg rimelig håpløs når selv en blodtrykksmåler nekter å virke i nærheten av deg.

Hadde time hos legen i dag, så blodtrykket har blitt målt. Det var ikke alarmerende høyt heldigvis. Men jeg har en fastlege som liksom aldri er helt fornøyd. Han ramset opp verdier på blodprøver og blodtryk, endret litt på medisinering og snakket mye om livsstil. Så sa han at jeg burde klare å få blodprøve verdier osv.  tilbake på det nivået det var i mai 21. Jeg satt og prøvde å tenke tilbake til mai 21. Hva drev jeg med da som gjorde at blodprøveverdiene var så bra? Var jeg så mye flinkere til å være i aktivitet? Spiste jeg så mye sunnere?

Du får gå inn på bloggen din og se hva du gjorde da, sa han med et smil. Og det har jeg gjort. Trengte ikke lese mange innlegg før mai 2021 sto klinkende klart for meg. Jeg lå på sofaen hjemme med knekt ankel, gipsen bein. Jeg var ikke mye i aktivitet  selv om hvert eneste dobesøk eller annen forflytning føltes som ei treningsøkt.

Kostholdsmessig levde jeg vel og som nå. Eller kanskje fler kjappe middager, mindre grønnsaker og mer kjøtt. Gamle Gubben Grå sto jo stort sett for middagene, og han er som kjent ikke så veldig opptatt av grøntfor.

Den eneste forskjellen jeg kan tenke meg at kan ha hatt positiv virkning er at jeg ikke selv var og handlet. Ble ikke en is her og en brus der.  Gamle Gubben Grå hadde full kontroll på innkjøp av alt fra smågodt til potetgull. Ønsket jeg å skeie ut midt i uka måtte jeg forklare hvorfor. Da måtte det gjerne bedre argumentasjon til enn hvis jeg bare skal overbevise meg selv om at jeg trenger en is eller en kaffe-latte.

Jeg synes ikke jeg skeier ut så mye, men litt is har det blitt disse siste ukene. Det er så varmt!  Kaffe-latte har det ikke vært mye av de siste månedene  men brus. Selv lettbrus kan virke inn på blodsukkeret. Og som den mangeårige Coca-Coliker jeg er har unnskyldninger for å kjøpe “ordentlig cola” vært mange.

Så etter å ha gått litt tilbake i tid er jeg plutselig superoptimist! Å være mer aktiv enn i mai 2021 burde være overkommelig. Spiser jeg da som i 2021, og gjerne litt mer grønnsaker, burde det bidra bra. Klarer jeg da å kutte ut all unødvendig kos, selv om jeg  mener jeg fortjener det. Ja, da burde jeg helt klart klare å ha redusert både blodsukkernivået og blodtrykket i god tid før neste time hos legen.

Utfordring akseptert!

Jeg må smile litt når jeg leser innlegget til Vibbedille. Det handler om å redde en andunge som viser seg å være en måke-unge.  En gjerning som var godt ment, men som vel egentlig endte opp med å bli kidnapping av et lite måkebarn som ble fraktet et godt stykke fra hjemmet sitt og etterlatt i hjelpeløs tilstand i et vann.

Stina har fremdeles ikke kommet med noe nytt. Svarene på hennes spørsmål kan dere lese her. Ja, mine svar på hennes spørsmål da. Vivian er fremdeles utilregnelig i gjerningsøyeblikket. Doc og Dask slikker fremdeles sol. Det skjer ikke alt for mye i bloggverden for tiden. I grunn et sunnhetstegn. Folk har annet å gjøre enn å sitte å knotte ned blogginnlegg etter blogginnlegg. De er ute og opplever livet i stedet for bare å sitte å knotte om det.

Ja, ikke alle da. Ikke Bunny. Bunny liker ikke at Monica skriver om rus. Han liker ikke at Mat fra bunnen skriver om mat og linker til andre innlegg på So Me. Han liker ikke at Andrea reklamerer for linklær uten farge eller at Stina ikke har fornyet seg, eller at Tom legger sommerkotelettene sine i en ildfast form.
Ja, og så liker han ikke bloggkonseptet mitt.  Jeg tror muligens han får analkløe av det. Noen ganger kan selv jeg synke ned på Bunnys nivå. Jeg har hatt en dårlig natt, ok?

Jeg har faktisk et godt råd til Bunny – og alle andre som ikke liker bloggkonseptet mitt; Ikke les det!  Hopp over det. Bruk ikke tiden på noe som irriterer deg. Finn på noe gøy i stedet!

I motsetning til Bunny har jeg ikke noe i mot at Tom steiker kotelettene sine i en ildfast form. Tom kan få steike kotelettene sine slik han vil for meg. Jeg synes ikke det er spesielt interessant. Jeg forstår ikke hvorfor den bloggen ligger på topp uke etter uke, måned etter måned. Men folk kan få lese hva de vil for meg.

Min vante uflaks. I dag har jeg fått satt på sånn 24-timers blodtrykksmåling, og i dag har jeg en av mine travleste dager på lenge.  Hvis ikke den blodtrykksmåleren har eksplodert i løpet av dagen så tipper jeg det bare er å rydde plass til nok en pilleboks i isboksen oppå mikrobølgeovnen.

Isboks med diverse pilleslag en skal ta med jevne mellomrom lett synlig på kjøkkenet er liksom det første tegnet på at en begynner å bli gammel. Jeg har kommet dit nå, og jeg hater det..

En måling av litt høyt blodtrykk og fastlegen setter meg opp til 24-timers blodtrykksmåling på en av mine mest stressende dager. Om jeg ikke har høyt blodtrykk fra før så får jeg det nå.

Jeg  merket det allerede i dusjen. Stressa og ukonsentrert. Virra rundt som ei hodeløs høne før jeg kom meg ut døra. Følte på puls uten å ha gjort annen form for trening enn å dusje å kle meg. Dette kommer til å bli tidenes blodtrykksmåling.

Ble sittende lenge på venterommet og vente på at helsesekretæren skulle komme og hente meg inn så jeg fikk montert på måleren. Hjalp ikke på stressfølelsen, og antakelig ikke på  blodtrykket heller. Fastlegen då undrende på meg når han var ute ig ropte inn pasienter. Til slutt ringte jeg på til helsesekretæren. Hun hadde glemt meg.

Hun målte blodtrykket mitt før vi satte i gang.  Det var helt innafor det jeg kaller normalverdier. Det gjorde meg litt roligere. Jeg følte meg stressa, men hadde ok blodtrykk. Det lover bra. Pust med magen nå  så får du bevist at du overhode ikke har høyt blodtrykk.

Den intensjonen holdt mindre enn en halv time. For blodtrykksmansjetten blåser seg ikke opp igjen. Skulle den ikke det sånn rundt hver halvtime? Er det noe galt? Har jeg klart å røske ut noen ledninger? Flatt batteri? Nei, klokka på maskinen virker. Hvorfor tar den da ikke blodtrykket mitt?

Jeg ga den litt tid. Prøvde å puste med magen. Kjente pulsen steg. Sikkert blodtrykket og, men det fikk ingen målt. Sånne teknologiske duppeditter er liksom ikke for meg.

Etter en time hadde jeg ennå ikke kjent blodtrykksmansjetten blåse seg opp. Det var fremdeles en halvtime til jeg skulle møte resten av AMU til befaring på den nye ungdomsskolen. Eller rettere sagt en halv time til AMU dro fra sin befaring på den nye legevakta. Jeg hadde meldt avbud til den befaringen fordi jeg skulle få på denne måleren. Skulle jeg dra tilbake til legesenteret å få de til å sjekke måleren?

Jeg tok en egensjekk først. Ledningene virket som de satt fint, og jeg kunne ikke skjønne at noen av ledningene skulle være i klem. Denne teknologien er vel laget for å brukes. Lev normalt, sier de. Og jeg har bare kjørt bil og soust is. Da jeg brettet vekk kjoleermet for å sjekke selve mansjetten så jeg at bh-stroppen hadde glidd ned og lå litt stramt rundt mansjetten. Kunne det ha noe å si? Jeg fiksa den opp på skuldra igjen og bestemte meg for å vente litt å se om noe skjedde før jeg kontaktet kemnerkontoret.