Alle har sikkert fått med seg at Moxnes stjal et par solbriller på Gardermoen i forrige uke. Det er liksom dagens store sak. Jeg har ikke tenkt å bortforklarer saken eller komme med dumme unnskyldninger. Partilederen har gjort en forbrytelse og har tatt sin straff, altså betalt forelegget han ble idømt.

Om jeg tror på forklaringen til Moxnes? Jeg har ingen grunn til å tvile på den. Jeg var ikke der og har ikke peiling på hendelsesforløpet. Kjennsgjerningene ar at Moxnes tok med seg et par solbriller ut av foretningen som han ikke hadde betalt for. Senere rev han av prislappen og la brillene i bagasjen sin.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har problemer med å tro at Bjørnar Moxnes med vitende og vilje gjorde seg til tyv for et par solbriller til 1.200 kroner. Ikke fordi jeg tror han har høyere moral eller er mer redelig enn andre, men fordi det blir for dumt å risikere sin politiske karriere og sin politiske tillit for et par Hugo Boss solbriller til 1.200 kroner.

Et par solbriller fra et firma som svingte seg opp under krigen på grunn av sitt samarbeid med de tyske styresmaktene og nazistene. De sydde uniformer og brunskjorter og fikk billig arbeidskraft i form av krigsfanger og tvangsarbeidere fra Polen og fra konsentrasjonsleirene. Mer kapitalistisk blir det ikke i mine ører.

Joa, det er lenge siden krigen og Hugo Boss fikk sin straff i rettsoppgjøret i etterkant. Men likevel. Et par dyre solbriller overpriset fordi det er et kjent motemerke. Hvis Rødt lederen ønsket å komne på forsiden av alle aviser på grunn av et lovbrudd kunne han ikke da valgt et lovbrudd som sto litt mer i stil til partiet?

Moxnes har med sin stortingslønn råd til å kjøpe seg overprisa solbriller, selv etter at partiskatten er betalt. Så hvorfor skulle han risikere så mye på grunn av et par solbriller?

Det jeg synes er trist er at jeg og Rødt politikere over det ganske land må stå på gater og torg nå under valgkampen og snakke om solbriller i stedet for å snakke politikk. Glemt er inhabilitetspørsmål og stortingsleiligheter man ikke har rett på i år må vi svare for simpelt tyveri. Og ja, jeg vet allerede hvilke av mine politiske motstandere i lokalpolitikken som kommer til å stå på torget og kverulere med meg om temaet.

Jeg håper folk ser at det var privatpersonen Moxnes som brøt loven, og ikke samtlige partimedlemmer – eller at dette karakteriserer partiet eller partikulturen. Det er ikke sikkert alle Høyrefolk hadde bursdagsfeiringer med for mange gjester under pandemien selv om Erna ikke klarte å forholde seg til egne regler.

Og helt til slutt. Bjørnar Moxnes er bare et menneske. Han har gjort noe dumt og har gjort opp for seg. Lag ikke denne mediastormen større enn den behøver å bli.

Første feriedag. Tekopp og tastatur. Mobilen er på lydløs og ikke noen avtaler å forholde meg til på ukesvis. Jeg kan surre rundt i min egen verden uten begrep om tid. Bare bruke dagene og nettene akkurat slik jeg føler for der og da. Det er ferie for meg, og det er helt gratis.
Jeg tar en ekstra slurk av tekoppen, smaker ordentlig på teen og kjenner hvordan skuldrene senker seg. Denne ferien skal nytes.

Klikker meg raskt gjennom toppbloggerne.
Aud Marit trenger penger. Hun er så drittlei av å vandre gatelangs å samle flasker for å få til litt ekstra. Hun trenger ferie fra tankekjøret på hvordan få råd til mat, regninger, medisiner og behandling.
Vil du hjelpe henne vipps noen kroner til  98310949 eller støtt spleisen som noen har opprettet  https://spleis.no/329316

Tom er snart i gang med å skrive kokebok. Noe kjent med den der fremgangsmåten. Bli toppblogger med en blogg full av mat og sterke historier fra selve livet. Eller livet mellom måltidene som det vel heter hos en annen toppblogger-kokk. Så gi ut kokebok siden du alt har opparbeidet kundegrunnlaget til kokeboka.

Det slår meg at det kanskje er Aud Marit som burde skrive bok.
Ikke kokebok kanskje, men bok om livet sitt. Jeg har tilbrakt litt tid sammen med Aud Marit. Vet at hun har opplevd livet på godt og vondt.

Hun opplever at hun blir sett ned på, at folk tror hun er dum. Men det er ikke intelligens som avgjør hvem som blir vellykkede forretningsmenn og hvem som roter i søpla etter tomflasker. Det er så mange andre faktorer i livet som virker inn på hvordan livsveien svinger seg av gårde enn intelligens. Noen har flere motbakker i livet enn andre. Noen velger kanskje feil i et veikryss og får en litt mer strabasiøs livsvei enn nødvendig.

Biografien til ei som samler tomflasker vil ofte være langt mer spennende enn biografien til alle de vellykkede menneskene som gir ut livshistoriene sine i dag.  Den vil og kunne vise at det ofte er tilfeldigheter som avgjør hvilken vei livet vårt tar. At det fort kunne vært meg eller deg som måtte leve på minstesats uføretrygd. Kanskje ville og en slik bok kunne få folk til å slutte å se ned på mennesker som ikke har vært like heldige med livene sine.

Ideen er gratis. Aud Marit har og opparbeidet seg et visst kundegrunnlag her på blogg. Jeg tror boka fort kunne bli solgt i en god del eksemplarer.  Den rette fortellerstemmen og et forlag som ser muligheten er alt som trengs.

Etter jobb I dag skulle jeg noen ærend på Vik og benyttet muligheten til å dra innom gjenbruksbutikken som Adventistkirken driver der. De som følger denne bloggen regelmessig vet at jeg er rimelig begeistret for bruktbutikker så det å starte ferien i en slik er en god start på ferien.

Da dama i butikken fortalte at dehaddehaøv pris på hele butikken i dag fordi det var siste dagen de hadde oppe før ferien ble jeg ikke mindre fornøyd.  Nå var mulighetene store for å gjøre et kupp.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og gjett hva jeg fant! Noe som vel må være årets mest omtalte maleri! Christian Kroghs Leiv Eriksson oppdager Amerika. Kanskje ikke akkurat det maleriet som skapte så stor furore da det ble tatt ned fra veggen på Nasjonalmuseet tidligere i år, men en kopi av gammel årgang. Skjoldete og ikke helt pent, men for en femtilapp kan det få plass på veggen i gangen i Drømmehuset en periode.  Jeg mener; det må jo være litt kult å ha årets mest omdiskuterte bilde på veggen.

Ja, jeg kjøpte mer på bruktbutikker, men det får komme i et senere innlegg. Nå fortsetter jeg ferien med en liten tur ut til min barndoms dal.

Da er det FERIE!!!!

En skulle kanskje ikke tro at det skulle bli så godt med ferie. Jeg har kun arbeidet i to måneder, og arbeider bare 60%. Men tro meg, det føles helt himmelsk at det nå er ferie og jeg kan glemme klokka og fylle dagene med akkurat det jeg vil.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Min glede over ferie har ingen ting med jobben å gjøre. Jeg trives her på omsorgsenteret, og jeg trives med å være I aktivitet. Likevel – det blir deilig med ferie.

Forhåndspostet innlegg lagt til publisering nøyaktig når ferien starter.

Noen praler rundt og viser oss hva sommer, ferietid og penger kan brukes til. Det er høye stetteglass, reiser, festivaler, og middager på restaurant. Andre leter i søppeldunkene etter flasker de kan pante for å ha litt ekstra mat på bordet. De som hevder vi har et samfunn med små forskjeller bør se litt bedre rundt seg. Kanskje se litt utenfor egen omgangskrets.

Jeg har ikke tenkt å moralisere overfor de som nå gleder seg til en etterlengtet ferie de har sett frem til  og spart til lenge.  Jeg starter selv ferien om få timer, og kommer til å løfte stetteglasset i kveld med verdens beste samvittighet.

Fattigdomskrisa må løses politisk og ikke ved at de som av ulike grunner har stram økonomi må stå med lua i handa å tigge om almisser.  Vipps gjerne av din overflod til mennesker som har mindre enn deg. Det er flott at medmennesker hjelper hverandre. Men jeg ønsker meg ikke et samfunn hvor de nederst ved bordet er avhengig av almisser for å leve et verdig liv. Mennesker som har nok utfordringer fra før bør få slippe den belastningen.

Ferie er å gjøre noe annet. Enten vi har full bankkonto og vurderer om vi skal emigrere til Sveits eller vi har et slunkent feriebidsjett i sommer må vi unne oss noen gode opplevelser. Det går an å ha en fin ferie, en fin sommer også med stram økonomi. Det gjelder å se mulighetene mer enn begrensningene.

Monica for eksempel skal på kontroll på kreftavdelingen på sykehuset. Ingen lystelig opplevelse. I forkant er man engstelig for resultatet og kanskje for prøver som skal tas. Monica har bedt med seg venninnene og kaller det for roadtrip. En roadtrip med gode venninner høres mye koseligere ut enn kontroll på kreftavdelingen.

Det var innleggene til  Aud Marit og Monica som fikk frem refleksjoner hos meg i dag.

I ettermiddag starter jeg ferie. Jeg gleder meg! Jeg håper å kunne fylle bloggen med gode ferieopplevelser som ikke koster for mye, ja som kanskje er nesten gratis.  Det gode liv er jo stikkordet for livet i Drømmehuset. Det gode liv behøver ikke koste så mye. Følg bloggen videre så vil du se det.

Jeg har tatt en enkel lunsj på trammen.  Koser meg med litt avislesing på mobilen.

Lar meg sjokkere av at Kommunedirektøren har funnet flere skoler han vil legge ned. Da jeg skulle legge inn mine svar på lokalavisas varmmat tidligere i uka var det spørsmål om skolenedleggelser. Jeg reagerte på spørsmålet. Tenkte at her hadde man brukt spørsmål fra en valgomatmal brukt av flere aviser uten å foreta lokale tilpasninger, for her på Ringerike er det vel ikke flere skoler å legge ned? I løpet av de siste 20 årene har en lagt ned 9 barneskoler i kommunen. Den eneste som i mine øyne lever utrygt er Nes skole. Den har veldig få elever, men nærmeste skole er på Hallingby og dit er det vel rundt 40 km. Man kan ikke gi barn helt ned i 6 års alderen 2 timer i buss hver dag. Og Nes er et “definert tettsted” og skal derved i følge kommuneplan ha skole..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vel, det var ikke Nes Kommunedirektøren vil legge ned. Han vil slå sammen to bynære skoler, Helgerud og Veien. Jeg tror nesten ikke mine egne øyne.

En kommune som hele tiden snakker om at den vil rigge for vekst og utvikling ønsker altså å legge ned skoler i det området av kommunen hvor det skjer vekst og utvikling.

Helgerud skole sto ferdig i 1984. Den ble bygger fordi det var mange barnefamilier  som bosatte seg i Heradsbygda der skolen ligger. Det var her nye boliger og boligfelt ble etablert. Fremdeles legges det ut nye felt i dette området, og det er et populært sted å etablere seg for barnefamilier også i dag.

Nå vet jeg ikke om det er Helgerud eller Veien skole Kommunedirektøren ønsker å legge ned, men å legge ned en barneskole midt i der barnefamilier etablerer seg virker for meg som politiker ikke så smart. Antakelig er det Veien skole han har kastet nedleggelsesblikket sitt på.

Veien skole er fra 1965. Eldre enn denne kjerringa, og vi vet jo fra før at Kommunedirektøren ikke liker gamle skolebygg. De to gamle byskolene Hønefoss og Eikli har han alt fått lagt ned, og Eikli skole er og vedtatt revet. (Jeg har et håp om å få endret det vedtaket.)

Men også Veien området trenger skole. Det er mange barn også på boligfeltene som ligger med tilknytning til denne skolen. Jeg kan ikke forstå at samme hvilke av disse skolene du legger ned så vil barn som i dag går eller sykler til skolen raskt bli avhengig av å bli kjørt eller få skolebuss. Det rimer ikke med ideen om ti-minutters byen.

Nei, vi får håpe flertallet av politikerne har det sunne bondevettet Kommunedirektøren øyensynlig manglet og legger denne ballen død relativt raskt.

Likevel kjenner jeg på en uro. Det er flere partiet i kommunen som er like glade i sentraliseringstanken som det Kommunedirektøren er. Vi har alt sentralisert mange skolebarn inn på hver sin store skole i hver sin ende av byen. Ikke alle evner å se at det ikke var så smart selv om tallenes tale burde være relativt klart. Høyt sykefravær hos lærerne, hyppige rektorskifter og flere meldinger om vold og trusler. Slike faktorer burde også være med når en vurderer hva som lønnet seg. Ikke bare sjele til den økonomiske bunnlinja. For meg som politiker er det viktigere å ha en god skole enn en billig skole

For en ukes tid siden eller slik fikk jeg en forespørsel fra Handikappede Barns Foreldreforening. De fyller 35 år i år og ville feire det med å gi de som stiller til valg i kommunene i Norge en bok.

HBF sine medlemmer er meromsorgsfamilier som er avhengig av kommunene. Gode tjenester tilpasset deres barn og deres familier er det de  trenger for å ha en god hverdag sto det i mailen jeg fikk. Vi som er politikere i kommunenorge er de som gjennom budsjettvedtak og andre vedtak skal legge til rette for at kommunene klarer å gi gode og trygge tjenester til disse barna og deres familier.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

HBF sine medlemmer ønsker HVERDAGER som alle andre: Vi som politikere kan hjelpe dem til å leve likestilt som andre familier.

For å forstå trengs kunnskap. De ønsket derfor å gi meg, og alle andre som stiller til valg en bok som beskriver deres hverdag godt: Olaug Nilsens «TUNG TIDS TALE» kom ut i 2017. Boka fikk Brageprisen. Olaug Nilsen fikk også Fritt Ords Pris i 2021 for sine bøker om dette temaet.

Den krevende hverdagen foreldre med syke barn eller barn med funksjonshindringer står i er ikke alltid like godt kjent skriver de, og ønsker sltså å øke kunnskapen hos oss politikere med å gi oss et eksemplar hver av boka.

De sendte ut en forespørsel først så var det opp til den  enkelte politiker å bestemme om man ville motta gaven eller ikke.

Jeg tenkte at å øke kunnskapen min om dette temaet ikke kunne skade. Det er sjelden at økt kunnskap er skadelig så jeg takket ja til å motta boka. I dag kom den i posten, og jeg gleder meg til å bli litt klokere.

Det gikk litt i ett i går, men i dag har jeg fri og føler med hele meg at det er bra. Er sliten for tiden. Aner ikke om det skyldes varmen, blodsukker, blodtrykk eller arbeidsmengden. Antakelig en kombinasjon.
Men nå er det en arbeidsdag igjen i morgen så er det helg – og ferie!
Kjenner at jeg liksom halvveis begynner å senke skuldrene, stresset slippe litt taket. En vakt igjen og så mange dager med helt hvit kalender. Ingen planer, ingen klokkeslett å forholde seg til. Bare endeløse dager jeg kan fylle med hva jeg vil når jeg vil. Det skal bli godt.

Ikke det at dagene mine er så travle og stressede for tiden. De er ganske rolige sammenlignet med hvordan det var for noen år siden da jeg var kjerringa som fiksa alt. Men noen ganger stresser det meg at jeg ikke har energi til alt jeg ønsker å gjøre. Det å føle på at man ikke får gjort alt man gjerne ville eller føler at man burde fører til dårlig samvittighet.
Når jeg prioriterer å bruke fritid på ting som gir meg energi og restitusjon, ja så prioriterer jeg vekk andre ting.
Det å prioritere seg selv og egne behov fremfor andre personer og andre gjøremål gir dårlig samvittighet.
Man burde ikke få dårlig samvittighet for å ta vare på seg selv, likevel føler jeg meg egoistisk.
For hvis jeg bare tok meg sammen så burde jeg klart alt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men nå er det snart ferie.
Ferie uten planer, akkurat slik jeg liker det. Bare stå opp om morgenen å finne ut at i dag, i dag vil jeg dra til Hamar eller Fredrikstad. Eller kanskje et helt annet sted. Hadde jo tenkt meg nordover i sommer. Sulitjelma og Vesterålen. Alt er mulig – men jeg har ingen planer og det er så godt.
Det eneste er at jeg sånn halvveis har lovet Datteren at jeg skal ta en Oslo-tur. Få litt mor, datter tid sammen i hennes nye hjemby.
Jeg skal nyte hvert eneste sekund med ferie!

La oss glemme toppbloggerne I dag. Det var ikke mye som førte til refleksjoner jeg føler for å dele. Ikke rakk jeg å blogge noe innlegg før jeg dro på jobb heller.

Etter jobb…. Vel, det finnes andre og viktigere ting å drive med enn blogg.

Nå er det snart midnatt og jeg har endelig landa i kurvstolen på trammen. Eller jeg landet her for et par timer siden, men det er først nå jeg har funnet tid til å knotte på telefon. Jeg prioriterte litt kvalitetstid med Gamle Gubben Grå.

Nå er det straks leggetid. Kommer kanskje sterkere tilbake i morgen.

Investering i egen alderdom. Var det ikke det jeg snakket så flott om i går morges? Vel i dag har jeg lagt inn noen aksjer i min egen alderdom, ikke bare snakket om det.

Det var overskyet på formiddagen så Gamle Gubben Grå og jeg benyttet det fine været til å ta med oss hundene på en tur i skogen.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Fem kilometer ble det. og ja, jeg ble både svett og fikk puls og pust. Sånn skal gi treningseffekt har jeg hørt.
Nå skal det kanskje ikke så mye til før jeg får treningseffekt. Altså at jeg kjenner blodpumpa slå, svetten siler og jeg ikke klarer å gå og skravle samtidig. Gi meg en motbakke så oppnår jeg den effekten kjapt. Og i dag var det en skikkelig stigning, selv om det var mer en nedtur enn en opptur.
Det vil si at vi startet på topp og gikk nedover, for deretter å snu å ta stigningen opp mot bilen igjen.

På toppen av bakken la vi inn ei ekstra sløyfe bortover en skogsbilvei til. Selv om blodpumpa banka og pusten tydelig hørtes var det godt å være på tur.
Det er så flott i skogen nå. Deilig å være på tur. Så vi fortsatte å gå, og fikk med oss bekken og den lille fossen dere ser på bildet over. Verdt noen ekstra skritt.

Fem kilometer gikk greit. Jeg er langt fra slakt. Sofaen frister i grunn ikke. Har fått meg litt mat og ikke minst drikke, og føler det helt greit å fortsette dagen med husarbeid og annet som står på lista. Turen i skogen gjør mer godt enn vondt.

Jeg finner sjelefred mellom granlegger og blåbærlyng. Kjenner på kriblende følelser når jeg får glimt av små skogstjern blant buskene. Spenningen med hva som skjuler seg rundt neste sving eller bakketopp når jeg utforsker ukjente stier.
Man behøver ikke reise langt av sted til fremmede land og riker for å oppdage noe nytt.

Fem kilometer investering i egen alderdom, men og i egen helse her og nå.
Både psykisk og fysisk helse har godt av en tur ut i skogen. Og du, man trenger ikke gå fem kilometer. Man trenger ikke gå lenger enn det man selv ønsker. Selv det å bare sette seg på en stubbe fem meter fra bilen og se ut over et stille skogstjern har verdi.

Når du først kommer deg ut har du lyst til å bli der i skogen en stund, ta en ekstra sving, utforske en ekstra sti – eller ta en ekstra kaffekopp. Kjenne på sjelefreden og skuldrene som senker seg.

Skogen er medisin for slitne mennesker.