Gamle Gubben Grå kjører som enhver mann med hatt, eller mann på 60+ om du vil. Det vil si at han langt i fra er en perfekt sjåfør selv, annet enn i egne øyne. I de øynene tror jeg at han, i likhet med mange menn på hans alder, er “King of the Road.”
Han er og en slik sjåfør som lett irriterer seg over andre trafikanter, spesielt menn med finere og dyrere bil enn han. Han mumler svakt, banner gjerne og veien er ikke lang til å vise fingeren eller bruke hornet hvis han er passe irritert over andres kortsiktige tankegang.

Denne kjørestilen, som jeg mener blir mer og mer fremtredende har lenge irritert meg. Noen ganger når vi er på kjøretur høres det nok ut inne i bilen som om vi er det gamle ekteparet vi faktisk er.

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

I går for eksempel.
Vi hadde gått tur med hundene og blitt overrasket av styrtregn. Jeg gikk i lette sommertøy rett fra jobb, og var følgelig gjennomvåt. Gamle Gubben Grå derimot er rustet for uvær selv på korte bynære turer, og vandrer alltid rundt med jakke og skyggelue. Han var følgelig langt tørrere og mer presentabel enn meg.

Vi hadde planer om å svinge innom torget og ta med noe mat hjem fra food-truck-festivalen som er på torget denne helga. Siden jeg ikke viser meg på torget i gjennomsiktige våte sommerklær skulle Gamle Gubben Grå gå og kjøpe mat.
Han forsøkte å finne en parkeringsplass i Storgate ved Fengselet, men alle plassene var opptatt.
Han svinger ned ved Ciro-hjørnet, men i Kongringsgate er det er herlig kaos. I vår kjøreretning har en buss stoppet for å slippa av noen. Bak den står en suw med fronten i feil kjøreretning og med nødblinken på. I motsatt kjøreretning sperrer en taxi som driver å slipper av et eldre ektepar.
Eieren av suwen kommer løpende i regnet. Han har bare tatt en kjapp stopp midt i gata for å hente noe i en forretning.  Dumt å finne en ordentlig parkeringsplass. Kunne risikere å bli våt i.
Gamle Gubben Grå banner relativt høyt inne i bilen. Dette er slik kjøreadferd eller parkeringsadferd som virkelig irriterer Gamle gubben Grå. Jeg holder klokelig kjeft. Suwen kjører raskt  av sted.

Da holder det på å klikke for Gamle Gubben Grå, for mellom han og stoppestedet der bussen nå triller av gårde står det nok en bil med blinklyset på og sperrer veien.
Gamle Gubben Grå blir så forbannet at han slår knyttneven litt hardt i hornet på rattet. (Eller knappen midt i rattet som utløser hornet, for å være nøyaktig).  Dermed klarer han det kunststykket at hornet henger seg opp.

Det lar seg ikke skrus av. Så mens hornet gjaller mellom murveggene på bygningene på hver sin side av gata har heldigvis drosja kommet seg videre. Gamle Gubben Grå vrenger den ni-tutende bilen over i motsatt kjørefelt og forbi bilen med blinklyset på. Den er tom. Nok en idiot som har sperret et kjørefelt fordi han “skal bare…”.
Fremdeles med hornet tutende for full styrke krysser vi bussgata der alle byens busser har holdeplass i sentrum. Klokka er litt over 16 en fredag. Det er bra med trafikk både av busser og ikke minst folk. En god del av dem følger denne tutende bilen som kommer kjørende med øynene. Jeg bebreider dem ikke.
Jeg sitter i passasjersetet og ler stille, nesten latterkrampe, men jeg våger ikke gi den lyd.

Gamle Gubben Grå svinger inn på parkeringsplassen ved Villaen, ser litt desperat etter en parkeringsplass. Stopper bilen og skrur av motoren.
Hornet tuter like fordømt.
Med raske bevegelser går han ut av bilen, åpner panseret og begynner å lete seg frem i sikringsboksen til han finner sikringen til hornet. Når den blir skiftet blir det endelig stilt på hornet.

I etterkant tenker jeg at nå har kanskje Gamle Gubben Grå lært å ikke legge seg på hornet for hver minste ting.
Med nærmere ettertanke gikk han litt for målbevisst på å skifte sikring. Gamle Gubben Grå er ingen bil-mann. Har aldri hatt interesse av å skru bil. Min konklusjon er at dette antakelig ikke er første gangen det hornet har hengt seg opp for Gubben. Noen har lært han hva han skal gjøre.
Jeg sukker litt oppgitt. Ja-ja. Vi fikk i det minste skapt litt underholdning for alle som sto og ventet på buss.