Fakkelboksene i snøen ønsket oss velkommen da vi kom til Ringerike Kulturminnesenter i kveldinga i går. Inne i vestibylen satt folk og koste seg med en kaffekopp. Snart trakk vi lengre inn i lokalet hvor stoler var satt opp. Vendt mot stolene, som på en scene, var det stilt opp et bord. Bak bordet satt tre alvorlige menn.
Gamle Gubben Grå og jeg hadde latt oss lokke til arrangementet “Menn med manus”. Tre lokale forfattere skulle promotere forfatterskapene sine. Dette var en kveld for folk på 50+. Lunt og nært arrangement helt uten elektroniske hjelpemidler.
Ole J. Andersens forfatterskap har jeg skrevet om før. Han er tidligere politimann og skriver krim fra narkotikamiljøet. Det er sannferdig krim som viser mer realistisk politiarbeid enn det er hos andre og kanskje mer spekulative forfattere. Jeg har lest tre av de seks krimbøkene han har gitt ut så langt. Den siste, nummer seks “Fanget i englestøvnettet”, ble gitt ut i går. Jeg synes forfatterskapet til Andersen blir bedre og bedre for hver bok. Jeg har ikke lest den første, men tror ikke jeg har gått glipp av noe. Nummer 2 “Helvetes rus” og Nummer 3 ” Dødelig uenighet ble vel mest lest fordi jeg kjente forfatteren. “Dødelig uenighet” er en krimkomedie med utgangspunkt i kommunrpolitikken her i kommunen, og derved har en ganske stor underholdningsverdi for meg. Nummer 4 “Fluefangeren” var en historie som gjorde inntrykk. Kanskje mer historien enn selve plottet. Gleder meg til nummer 5 “Mot bedre vitende” og den som kom i går, “Fanget i englestøvnettet”. Dette er realistisk krim med utgangspunkt i de erfaringer som Andersen har etter mange år i narkotika seksjonen i politiet.
Frank Tverran var forfatter nummer to ut. Etter at Ove Andre Venåsen, en glad trubadur, hadde sunget en gammel visestubb fra den gang Søndagsposten på radioen var en av ukas høydepunkt.
Tverran er forfatter uten noen bokutgivelse. Men han er en kjent lokal skribent. Skriver mye i aviser, og er en av de faste bidragsyterne til heftet “Ringerike”. Et hefte med en snart 100 år gammel historie, og dom hver eneste familie på Ringerike med respekt for seg selv må ha hver jul. Heftet inneholder lokalhistoriske artikler av høy kvalitet. Tverran skriver på en roman fra Hønefoss anno 1850. Det tar tid, for han vil være sikker på at alle detaljer stemmer til minste detalj. Så for eksempel når han skulle bestemme hva hovedpersonene hans skulle hete, måtte han inn på Statistisk Sentralbyrå sine sider for å finne ut hvilke navn som var vanlige på den tiden. Hvilke yrker hadde folk? Hvor mye kostet ting? Jo mer han undersøker, jo mer graver han seg ned i temaet. Jeg håper han en gang får skrevet boka ferdig, for den tror jeg blir utrolig interessant.
Etter litt mer musikk, trubaduren og hans viser brøt opp programmet på en god måte, var det siste mann sin tur. Ådne Frestad var en forfatter jeg ikke kjente noe til. Hadde lest i informasjonen om dette arrangementet at han og var krimforfatter, og at han hadde gitt ut en krim med vårt distrikt som bakteppe. Under hele arrangementet hadde jeg lagt merke til at han virket nervøs. Han satt urolig med bena mens de andre holdt sine foredrag, drakk litt mye vann. Små nervøse tegn jeg desverre legger alt for mye til. Men fra han stilte seg opp foran publikum og åpnet munnen, hadde han meg i din hule hånd. Han snakket om forfatterteknikker. Ikke hvordan bestemme handlingen, men hvordan skildre handlingen slik at leseren lever seg inn i historien. Hvordan få leseren ned fra tribunen og til å delta i historien. Han viste oss eksempler, og du for en som behersket fortellerkunsten til fulle. Det handler om evnen til å kommunisere. Jeg har hørt en mengde foredrag om kommunikasjon, ja for en måneds tid siden vår jeg sågar på et kurs om Storry-telling. Som regel synes jeg de snakker om selvfølgeligheter. Men i går ble jeg sittende som trollbundet. Denne mannen kunne virkelig kunsten å kommunisere. Han har gitt ut en bok, “Hanskene” Nummer to ligger i trykkerikø i Polen. Rekker ikke julesalget, og kommer først i salg på nyåret.
Vi dro hjem med tre bøker under armen. Ole Johan Andersens “Fanget i englestøvnettet” rykende fersk. Med på kjøpet fikk jeg et eksemplar til av “Fluefangeren”. Dette er en avtale Ole Johan og jeg hadde avtalt på forhånd. Selvsagt måtte jeg også sikre meg Ådne Frestads bok “Hanskene.” Jeg har skyhøye forventninger! For dette er en forfatter som behersker fortellerkunsten. Nå håper jeg og at storryen også er god. Alle tre bøkene ble selvsagt signerte som seg hør og bør. “Fanget i englestøvnettet” og “Hanskene” med personlige hilsner. “Fluefangeren” som noen skal få i gave, kun med forfatterens navnetrekk.
Jeg spurte Frestad om han holdt foredrag om kommunikasjon. Jeg hadde lekt litt med tanken om å få han til å komme og snakke for de radiograftillitsvalgte her. Han virket himmelfallen ved tanken. Men jeg har ikke helt slått fra meg ideen…
En hyggelig kveld sammen med Gamle Gubben Grå. Er det slik de kaller kjærestetid?
En hyggelig kjærestekveld syns jeg det hørtes ut som😊 Og jeg ble nysgjerrig på de bøkene du forteller om😊
Går sikkert an å bestille på nett. I det minste de fra Andersen. Frestad hadde som mål å tømme lageret, men jeg tror ikke han klarte det….