Litt godt å oppdage at jeg ikke er blant de fem øverste på bloggtopplista lenger.  Nummer seks passer meg bra. Da slipper jeg å kommentere min egen blogg i dag.

En annen blogg jeg slipper å kommentere er Ida Wulff.  Ikke noe nytt nå heller.
Andrea Sveinsdottir har kjøpt seg nye hvite joggesko, eller sneakers som det heter nå.  De er fra Nik, og du finner en rabatkode inne på reklameinnlegget til Andrea.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hvite joggesko. var og på moten da jeg var ung, sånn en gang på 80-tallet.  Hvite Adidas joggesko med svarte striper der knytingen er.  Hvite joggesko og hvite seilerstøvler, gjerne fra Viking.

Mange av dere som leser bloggen min er på min alder.  Derfor lurer jeg på om dere opplevde det samme fenomenet som jeg gjorde  på Dalsbråten ungdomsskole på 80-tallet.
For de skoa og de støvlene skulle være hvite. Ikke tvil om det! Men de skulle ikke være for hvite.
Det var ikke innafor å komme med så hvite sko at de lyste hvite og rene opp hele skolegården.  Det skulle liksom ikke synes at de var nye.
Så når man da fikk de nye joggeskoa eller støvlene på, så måtte en gå i litt løs sand eller grus å sparke litt slik at de ikke var helt kritthvite nå en ankom skolegården.
Fottøyet skulle selvsagt ikke være for møkkete heller.
Joggesko fikk jevnlige tuer i vaskemaskinen. Og jeg har skurt hvite gummistøvler med Ata skurepulver etter en litt vel gjørmete speiderleir . Var det sånn hos dere og?

Mamma på hjul har fått første dose vaksine.
Det er vel nærliggende å reflektere litt over vaksinering i dag siden regjeringen ikke har en plan B .I 10 måneder stengte de ned samfunnet i større eller mindre grad mens legemiddelindustrien arbeidet på spreng slik at akkurat deres firma skulle være det første til å komme med en vaksine.

Jeg er litt usikker på om markedskreftene liksom ville være de kreftene jeg hadde satset på hvis jeg skulle bekjempe en pandemi.  Markedskreftene i legemiddelindustrien, en industri som er kjent for utstrakt forskningsmanipulering, resultater som ikke offentliggjøres, bivirkninger som hemmeligholdes og korrupte diagnosesystemer.

Det er ikke tvil om at det er penger i legemiddelindustrien,  mye penger.  Legemiddelindustrien er den største industrien i verden – og den med aller høyest profitt.  Legemiddelindustrien bruker dobbelt så mye på markedsføring som på forskning. Jeg våger påstanden om at legemiddelindustrien har mer fokus på bunnlinja, på økonomisk gevinst enn på å lege sykdom.  Og denne gjengen har vi satt all vår lit til?  For i planen til Høie og co er det jo de som skal redde oss alle.

Jeg vet at jeg nå hørs ut som en vaksinemotstander.  Det er jeg overhode ikke.
Når jeg får tilbud om koronavaksine vil jeg ta den, å la være har aldri vært et alternativ for meg.
I går når man på regjeringens pressekonferanse  snakket om at det kanskje skulle bli åpnet for at Aztra Zeneca vaksinen kunne gis frivillig til de som ønsket det, som et supplement til det ordinære vaksineprogrammet., vurderte jeg om det var noe jeg ville gå inn på.  Altså om jeg ville ta sjansen på Aztra Zeneca vaksinen for å oppnå vaksinering raskere.
Jeg har ennå ikke konkludert.

En annen ting i innlegget til Mamma på hjul som jeg undrer meg over er at brukerne av helsetjenestene ikke kan levere avvik i avvikssystemene men er avhengig av at tjenesteyterne skriver avvikene inn i systemet.
Det burde være en enkel måte brukerne kunne gi tilbakemeldinger på tjenestene på.
Et eget avvikssystem for brukere? Avvikssystemer jo tenkt brukt som kvalitetsforbedring. Da må det jo være av interesse å få inn meldinger når brukerne opplever at kvaliteten på tjenestene avviker fra det de forventer?
Helsetjenestene er jo der for brukerne, og ikke omvendt.

Selvsagt ville man få inn mye i et slikt avvikssystem.  Mange har store krav til tjenestene. I løpet av mine 30 år i helsetjenesten har jeg opplevd flere pasienter eller pårørende med urealistiske. forventninger til tjenestene.  Det har vært klager som ha vært både berettigede og uberettigede. Men jeg tror det kunne vært mye lærdom i å ha et slikt system.  Ikke minst ville man få et mål på hvilket nivå  befolkningen ønsker seg at tjenestene skal ligge på.

Så har turen kommet til Mette Ask.
Mette Ask har bestemt seg for å ta grep.  Hun vil ha kroppen sin tilbake til slik den var før siste svangerskap.
Jeg kan se situasjonen hun skriver om for seg.
Hun kommer i garderoben etter endt nattevakt.  Vrenger av seg klærne, litt sliten i kroppen slik man er etter nattevakt.  Kaster et blikk nedover kroppen i det man skifter til privat tøy.  En litt sliten kvinnekropp på 40+ under ett år etter en svangerskap og etter endt nattevakt….
Hjemme venter den unge, uthvilte ektemannen.
Jeg kan helt klart forstå behovet Mette følte for å ta grep.

Samtidig er Mette ei flott dame!
At det har satt seg noen kilo etter et svangerskap eller tre er ikke annet enn å forvente.  Kvinnekroppen er i stadig endring.

Jeg var utrolig slank som ung. Var 175 cm høy og veide 54 kilo.
Nå etter en god del år og fem svangerskap veier jeg over dobbelt så mye nå uten at høyden har doblet seg.
Det er jeg glad for.
Ja, at jeg ikke er 3 og en halv meter lang mener jeg.  Det kunne bydd på en god del utfordringer i hverdagen.  Langt flere utfordringer enn vektøkningen min, når jeg tenker meg om….

Men nå skal jeg snart bli sank igjen!
Fastlegen har endret diabetesmedisin En sprøyte skal tas en gang i uka i tillegg til noen av de tablettene jeg har tatt tidligere.  En “bivirkning” av sprøyta er at jeg kan forvente en viss vektnedgang.
Vel de ukene jeg har forsøkt har jeg i det minste løpt en del mer på toalettet…

Hva har jeg lært av toppbloggerne i dag?
At det er tid for hvite sneakers, eller joggesko.
At man kan stille seg spørsmålet om brukerne er til for helsevesenet når det egentlig burde være omvendt.
Og kanskje kan vi ikke forvente å leve opp til ungdommens skjønnhetsideal når livet og barnefødsler har begynt å sette sine spor.