Vi har vært hundeeiere siden 1994, og jeg kan underskrive på at det å ha hund er sunt for kropp og sjel. Jeg kan og underskrive på at det å skaffe seg hund bør være en gjennomtenkt avgjørelse. Det er et stort ansvar du påtar deg. Vi er enige om det, dagens Bunnblogger Mallemey og jeg,
Det er vitenskapelig bevist at det skaper ro i kroppen når man klapper et pelskledd husdyr, det mange av oss kaller pelsterapi. Men man bør og tenke på at den pelsterapien går begge veier. For dyrene tenger og at vi tar oss tid til å klappe og kose med dem når de har behov for det – og ikke minst respekterer at det er ikke alltid de hellerønsker kos og klapp, men heller vil ligge i ro eller løpe rundt.
Den egoistiske grunnen vår for å skaffe os hund i 94 var at jeg ønsket meg en hund som kunne dra meg med ut på tur. Som småbarnsmor i full jobb var terskelen for turgåing noen ganger vel høy. Med en hund i huset må man ut. Etter hvert som jeg ar blitt eldre og kroppen min ha blitt fylt opp av vondter har det aspektet blitt bare viktigere. Det samme har behovet for non gode stunder alene i skogen med en hund og tankene mine.
Det første du bør tenke på før du skaffer deg hund er om du klarer å ta vare på den.
Det er viktig å finne ut hva hunden trenger av deg, ikke minst når det kommer til valg av type hund. Om du ønsker en hund som trenger mye pels-stell er det kjekt å tenke over om sette er noe du kommer til å ønske og prioritere tid på. Jeg et ikke så veldig glad I å børste, gre og vaske hunder. Så jeg foretrekker hunder med mindre behov for pelsstell. Jeg ville heller aldri velge en rase som krever mye mosjon samtidig må hunden like å være med på tur.
Husk at vi kan alle ha både gode og dårlige dager, gode og dårlige perioder og ikke minst travle dager Dyret skal ha stell uansett, dårlig dag eller full avtalebok. Dette må du ta med I beregningen.
Hunder kan være litt av en investering. En god hund med den rette stamtavla koster fort mange tusen.
Jeg vil nok en gang slå et slag for omplasseringshunder. Alle de hundene vi har hatt siden vi fikk vår første hund I 1994 har vært omplasseringshunder. Med ett unntak har vi fått ferdig oppdratte hunder og har sluppet valpepdrioden. Om det kanskje ikke er så veldig mange omplasseringshunder på markedet akkurat nå, så kommer det kanskje til å stige raskt nå når koronnaen snart er over. Det var en del som skaffet seg korona-hund i hjemmekontorperioden. Ikke,alle vil ha tid til hund over tid, desverre.
Men selv om du ikke ruinere deg på anskaffelse av hunden, trenger den minst like mye kjærlighet, mat, stell og omsorg. En forsikring kan være fornuftig. Durlegeregninger blir fort dyrt hvis noe skulle skje. En av våre hunder, Turbo, verdens tøffeste og mest fryktløse pappillon ble angrepet og skadet av en Alaska Malamut (rått parti). En ettermiddag med to røntgenundersøkelser for å sjekke indre blødninger og litt intravenøs behandling kom på 17.000 kroner før vi kom til at han var så skadet at det var best å ka han få slippe. Tipper han var til behandling maks 5 timer.
Like viktig som penger er tid, tid og prioriteringer. For du kan ikke bare reise på ferie og la hunden passe seg selv. Egentlig selvfølgelig, men hvert år er det mange hunder som blir omplassert fordi eieren skal på ferie og ikke har noen til å passe den. To av våre hunder Charlie Chihuahua og Toby Kjøteren kom til oss fordi de forrige eierne reiste mye i jobbene sine. Det ble for mye stress rundt det å finne hundepasser. Så tenk ut om det er greit å kun dra på reiser der du kan ha med hund, eller om du har noen som har sagt seg villige til å være hundepasser. Og du, husk å spørre før hunden er i hus. Ikke ta det som en selvfølge at foreldre, voksne barn eller bestevenninna har lyst til å stille opp.
Det er mye arbeid med en hund, mye arbeid og mye ansvar. Men først og fremst er det utrolig mye kos. Du blir møtt av en som alltid er glad når du kommer hjem. Som leser tankene eller sinnsstemningen din. En god turvenn, og samtalepartner. Kort sagt en bestevenn.
Men husk, du binder deg for mange år.
Dyra er våre gode og ekte venner. Men det er stort ansvar. Jeg har hatt katt.
Blir ikke noe mer dyr på meg tenker jeg. Liker å være fri..
Jeg liker katter. Vi har hatt to.
Helt enig med deg! Har hatt to omplasserings hunder. Begge var jakthunder. Den ene hunden var faktisk en engelsk setter som ikke hadde det greit hos sin eier som hadde skremt den med skudd. Den hunden ble min beste turkamerat og ho sov alltid i fotenden av senga, selv når jeg var syk. Nå er det gått over 30 år siden dyra gikk bort av kreft, og vi valgte å ikke ha mer dyr. Jeg savner å ha katt i hus, men med en allergiker går det ikke. Men koser meg når jeg kommer på besøk hos noen som har dyr.
Ja vi har (nesten) bare gode erfaringer med omplasseringshunder
Kan ikke forestille meg et hjem uten enten en katt eller hund 😸
Joda det går, men det er rart
Vi har hatt hund siden tidlig på 80-tallet.
Først ei veldig snill blandingshund. Hun var aldri i bånd og bjeffer heller aldri. Så beholdt vi en sønn av henne. En skikkelig rabbagast. Han stakk av hele tiden. Åpnet selv både dører og vinduer. Da han døde kjøpte vi ført en rasehund og etterhvert også Nara som vi har idag. Rasen er Tibetansk terrier. Mye pelsstell og kos.
Når hun er borte skal vi ikke ha flere.
Det blir kjemperart.
De er rare det dyra. Og mange personligheter.
Enig!!
Jeg skal selv bli ‘hunde-mamma’ til en liten valp jeg skal få hilse på for første gang om ei ukes tid, drøyt halvannet år etter vi mistet ‘Ferrari’. Har virkelig savnet å ha hund, samtidig som jeg har trengt tid på å sørge ferdig, for å si det sånn..
– Ferrari var dessuten omplasseringshund, og grunnen til at jeg går for valp denne gangen, er at det ofte følger ekstra utfordringer med disse som enten krever kunnskaper mht hundepsykologi over det grunnleggende som vi har, i tillegg til at det må tas hensyn til det ugunstige i sånt som f.eks en hund som bjeffer/bråker mye slik vi bor nå.
I Ferrari sitt tilfelle, hadde han fått ture frem uten adferdsregulering i 4 år før vi fikk ham, og selv med en svigermor som innehadde all verdens ekspertise som proff hundetrener i live under mesteparten av tiden, så var det nykker vi aldri fikk avvent ham med. – Og det vi klarte å ‘fikse’, lå det mengder av arbeid bak som vi er enige om vi ikke føler oss sikre nok på å kunne klare slik vi mener vi burde for å være det beste hjemmet for den respektive hunden nå som vi eventuelt i hovedsak ville ha måttet klare oss alene.. Dessuten var det ingen katter Ferrari måtte venne seg til ved ankomst, og vise verca slik det er nå 😉
Det blir jo kos med valp!!!
Vi har stort sett vært heldige med våre omplasseringshunder. Finnes ett unntak. Bingo Buhund hadde vokst opp i løpestreng uten noen andre oppgaver enn å bjeffe. Der var det mye hundetrening på mange områder. Etter halvannet år kom vi til at vi ikke hadde tid nok til å gjøre han til en trygg hund, og ikke bodde slik til som det Bingo trengte. vi omplasserte han til en bondegård langt ute i skogen.
Ja, jeg gleder meg helt vilt! Jeg har bestandig hatt en ‘greie’ med det å ha hund og katt, så uten hund har det liksom vært noe som har manglet.. Dessuten er jeg altså så forbannet lat at jeg er rett og slett redd jeg er nødt til å ha en hund som tvinger meg ut på daglige turer om jeg ikke skal smuldre opp her *haha*