Når jeg våknet fra dvalen varte det ikke lenge før Charlie Chihuahua også våknet. Så da var det bare å trosse regnet å komme seg ut på tur. Jeg droppet fullt klesskift. Jeg går tur for å gå tur, ikke for å ta meg best ut. Men jeg slengte nå i det minste på meg gode sko og softshell-jakke før vi dro ut døra.
Dro til Sjongslunden. Flott grøntområde i forbindelse med idrettsparken. Får gå her nå, før det eventuelt blir bestemt at vi skal slå av strømmen på fotballbanen i vinter. Rådmann har et forslag om å skru av varmen på gressmatta og flombelysningen av fotballbanen fra nå og frem til våren. Sparer rundt en million I strømutgifter på det. Jeg vet Formannskapet behandler saken i dag. Skal sikkert opp i kommunestyret neste uke. Blir det vedtatt er det ikke sikkert vi politikere står så høyt i kurs her nede. Hørte lederen for fotballbanen på radioen I sted. Kalte det for en katastrofe hvis politikerne fant på noe slikt. Det kunne ha følger for kampene i hele vårsesongen hvis jeg forsto han rett.
For meg har nok ikke det å ha en flombelyst grønn fotballbane vinterstid den høyeste prioriteten, selv om damelaget er i første divisjon. De har igjen en bortekamp til helga så er serien over. Herrelaget er et tredjedivisjonslag som allerede har avsluttet serien.
Andre forslag til sparetiltak som står på den samme lista er å redusere på gatebelysning. Jeg vil heller ha lys på gater og veier der folk ferdes enn å varme opp ei grønn gressmatta om vinteren. Det har noe med sikkerhet å gjøre. Både ved å unngå skader og unngå overfall. Politikk er å prioritere. Da må man kunne sette de to tingene opp mot hverandre.
Det regner i bøtter og spann ute. Charlie Chihuahua hadde ikke stått opp ennå da jeg var ferdig med frokosten, så jeg gadd ikke mase på han om tur. Tar det når han står opp, og håper været har bedret seg.
Så jeg satte meg ned med et studiehefte med tillatelsen Hvorfor ut av NATO. Vi skal ha et medlemsmøte i Rødt om noen uker å debattere temaet. Jeg føler der er greit å lese seg litt opp.
Det blir kanskje feil å di at jeg satt meg ned for å lese. Sannheten er at jeg inntok horisontalen på sofaen, med pledd og det hele. Men jeg hadde med markeringstusj. Her skulle leses og studeres.
Jeg kom halvveis ut i første kapittel før jeg kapitullerte. Dette var tørre saker. Teksten fenget ikke og jeg leste de samme avsnittene gang på gang. Så jeg la fra meg heftet, krøp godt under pleddet og sovna.
Tekoppen er på plass. Utenfor vinduet er det svart oktober-morgen. Det regner. Det kjente jeg da jeg var ute og flyttet bilen så Yngste Sønn kom seg ut og på jobb. Finnes vel knapt en verre måte å starte dagen på enn å gå direkte fra varm, lun seng til kaldt oktoberregn. Man våkner i det minste.
Det virker nesten som et hån når jeg kommer inn, og starter dagen med å klikke meg inn på blogg og leser Ida Wulff sitt innlegg om hvordan man skal kle seg riktig når man er ute. For jeg hadde ikke kledd meg etter 3-lags prinsippet. Her var det lite med ull, isolerende lag og et ytterlag til beskyttelse mot vær og vind. Ikke det at jeg løp ut naken, det skulle tatt seg ut, men jeg kjente greit at det regnet.
Blir og litt oppgitt over meg selv. I går skrev jeg om politikk og det gir jo som kjent ikke akkurat en storm av klikk på blogg. Jeg skrev ikke et eneste innlegg om mat, Ikke rart at jeg raser nedover på bloggtopplista. Fra plass nummer 9 i går til 11 i dag. Håper å rette opp litt av den skaden ved å illustrere dette innlegget med et bilde av frokosten min.
Men dette innlegget skulle jo ikke handle verken om klær eller mat, det skulle handle om kjærlighet.
Og som jeg skrev i overskriften; Kjærlighet gjør blind – og noen ganger dum.
Selv om Gamle Gubben Grå ikke alltid fremstår som drømmemannen, er ikke dette tenkt å være en klage på han. Om jeg muligens var blind og forelska den gangen rundt 1990, så har jeg hatt god tid til å komme meg ut av forelskelsens blindende rus og få synet tilbake. Nei dette skal handle om noe jeg leste på nett.
Flere ganger har jeg sett venner og bekjente rote seg bort i forhold hvor de blir direkte lurt. Jeg har hatt de gråtende på skuldra mi når de har funnet ut at drømmedama visst ikke var verken skilt eller separert likevel, og når drømmemannen viste seg å være mer interessert i den velfylte bankkontoen til venninna mi enn selve venninna.
Etter noen tårer har fortvilelsen som regel gått over i sinne, og etter å ha slikket sine sår og stablet seg på bena igjen har de gått videre med livene sine en lærdom rikere.
Vi kan alle miste den summe dømmekraften når vi håper og tror at vi har møtt den store kjærligheten. Likevel synes jeg det er rart at det ikke ringte en eller annen bjelle for en godt voksen kvinne borte i Japan. Hun har sendt flere hundre tusen norske kroner til sin russiske kjæreste – som sa han satt fast i verdensrommet.
De to ble kjent over Instagram i slutten av juni og de ble raskt forelsket i hverandre. Mannen hevdet han at han ønsket å gifte seg og starte et nytt liv med kvinnen i Japan – men at han manglet penger for å kunne returnere til jordkloden. Mellom august og september skal kvinnen ha sendt ham 4,4 millioner yen – over 300 000 norske kroner – for å finansiere «landingen».
Etter hvert fattet den 65 år gamle kvinnen at det var noe som skurret. Det er mer enn penger til “buss-billett” som skal til for å få noen hjem fra verdensrommet og tok kontakt med politiet.
På den falske Instagramprofilen brukte svindleren bildet av en ekte russisk kosmonaut. Han lastet også opp bilder som tilsynelatende var tatt av ham selv på romstasjonen.
Jeg forstår at man gjør mange rare ting når man først har bitt på kroken, når man har blitt forelsket. Men jeg skjønner ikke at man ikke som 65 år gammel kvinne er litt kritisk når man plutselig får venneforespørsel på Insta fra verdensrommet.
Det er så mange bjeller som burde begynne å kime lenge før man begynte å snakke om giftemål og overføring av store summer,
Sindre Finnes, mannen til Erna Solberg, har skrevet bok. Dere vet en slags oppfølger til boka “Gift med Gro” som Arne Olav Brundtland skrev i 1996. En hver statsminister-ektefelle med respekt for seg selv bør tydeligvis komme med en biografi for å fortelle om hvordan det er å leve sammen med en statsminister.
Jeg kan forresten ikke huske at Hanne Grotjord, Bjørg Bondevik eller Ingrid Schulerud ektefellene til henholdsvis Thorbjørn Jagland, Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg har skrevet bøker om hvordan de opplevde å være gift med sine statsminister-ektefeller. Mulig det bare er bok-materiale å være gift med en statsminister hvis statsministeren er en kvinne og ektefellen en mann. Eller kanskje disse kvinnene er opptatte av å leve sine liv, og ikke kun fremstå som statister i sine ektefellers liv. Jeg vet ikke, men jeg gjør meg noen tanker.
Arne Olav Brundtland kom sågar med en oppfølger i 2003. “Fortsatt gift med Gro”. Snakk om å søke å få maks profitt ut av konas stilling og posisjon!
Nå kommer altså Sindre Finnes med sin beretning. Boka heter “Ved Ernas side”.
Jeg har ikke lest boka. Tror ganske sikkert at jeg ikke kommer til å gjøre det heller.
Noe av innholdet har dog blitt kjent. Blant annet sitatet:
«En politiker med dårlig privatøkonomi er ofte en svak politiker som må bruke mye tid på å passe utgiftene sine».
Nå er jo ikke det noen fare, at politikere i dag skal ha dårlig privatøkonomi mener jeg, i det minste ikke de som sitter på Stortinget. De har over en million i lønn hele gjengen. Sitter man i regjering , eller er Statsminister slik som kona til Sindre jo har vært, så er lønna enda høyere.
Men medfører utsagnet riktighet? Er et menneske med dårlig privatøkonomi, hva nå det måtte bety, mindre i stand til å ta beslutninger på vegne av samfunnet, på vegne av fellesskapet, enn folk med god privatøkonomi?
Mye rikdom, eller god privatøkonomi om du vil, går i arv. Vil det si at hvis du er født med ei sølvskje i pompen så er du samtidig født med sunn dømmekraft og evnen til analytisk tenkning?
Det blir ofte feil når man tar et sitat fra en bok og blåser opp. Man tar en uttalelse ut av sin sammenheng.
I Sindre Finnes sitt tilfelle bruker han et helt kapittel der han forklarer hvor viktig han mener det er at spesielt politiske familier har god råd. Altså er det ikke en litt uheldig formulering som er revet ut av kontekst. Det er et tema han har helt bevisste refleksjoner om.
Finnes begrunner dette utsagnet med at politikere med svak privatøkonomi til større grad faller for fristelser fra det utenforstående, enn de politikerne med god privatøkonomi. Han har utdypet dette synet litt mer i samtale med Dagbladet.
Jeg tenker at hvis du er politiker må du sørge for at du i minst mulig grad utsettes eller blir fristet av fristelser til å motta for eksempel en feriereise eller andre ting fra utenforstående.
Det her klarer jeg ikke å tolke på annen måte enn at Sindre Finnes mener at mennesker med dårlig økonomi ikke bare har dårligere dømmekraft og dårligere analytiske evner enn de med masse penger på bok og store villaer, de er og mer korrupte. Det skulle vært morsomt å komme med noen oppfølgende spørsmål der. Latt han utdype det synet litt mer, gå videre i den tankegangen. For her er jeg virkelig og oppriktig interessert i hvordan han har kommet frem til en slik refleksjon.
I dag hadde jeg tenkt å bruke deler av dagen til å gå gjennom Rådmannen i Ringerike sitt forslag til budsjett. Vi skal ha møte i Rødt i kveld hvor vi skal starte arbeidet med å lage Rødt sitt budsjettforslag.
Jeg vil ikke si at jeg har dårlig økonomi, eller dårlig råd. Men jeg har helt klart dårligere råd nå enn da jeg var med og laget budsjettforslag for to år siden. (I fjor var jeg opptatt med treningsleiren, og ikke med i budsjettarbeidet). Det å gå fra lønn til trygd betyr en inntektsreduksjon på rundt 30 prosent. Betyr det at integriteten min, dømmekraften min og evnen min til å lage et fornuftig budsjettforslag også har blitt redusert med 30 prosent i løpet av perioden?
Jeg håper og tror ikke det. Kanskje heller tvert i mot. Kanskje gjør det at jeg opp gjennom livet har måtte snudd på kronene både en og to ganger gjøre meg i bedre stand til å forstå at fellesskapets midler ikke er en utømmelig kilde. Kanskje gjør det at jeg i flere perioder virkelig har måtte gjort beinharde prioriteringer i privatøkonomien gjør meg bedre rusta til å prioritere det viktigste også i et kommunebudsjett.
Helt oppriktig tror jeg at man i politikken trenger alle typer mennesker. Mennesker fra alle samfunnslag og en sammensetning som i størst mulig grad speiler det samfunnet de er valgt til å lede på best mulig måte.
Den elitismen som Sindre Finnes her gir uttrykk for, at lederskap og styre bør varetas av en elite, er et syn jeg på det sterkeste vil ta avstand fra.
Vet dere at i dag for 118 år siden var det jordskjelv her i Norge?
23. oktober 1904 er ikke så lenge siden. Jeg er sikker på at mange av dere som leser bloggen kjente mennesker som var født på den tiden. Min Bestemor, for eksempel, var 4 måneder gammel. Min ene bestefar 3 år og min andre bestefar 10 år gammel. Han var faktisk gammel nok til å huske jordskjelvet, men mulig det ikke var veldig merkbart i Ringelia ved Randsfjorden der han mest sannsynlig oppholdt seg.
Jordskjelvet hadde trolig episenter i Skagerrak, rundt halvannen mil fra både Færder i Vestfold, Akerøya i Østfold og Nordkoster i Strömstad.
Skjelvet inntraff midt under gudstjenesten, klokka 11.27. Det var jo langt flere som deltok i Gudstjenestene den gang i 1904 og det oppsto panikk i mange kirker rundt Oslofjorden, i Sverige og i Aalborg i Danmark, Ingen mennesker omkom heldigvis.
Idd kirke er en middelalderkirke i stein fra siste halvdel av 1100-tallet. Den ligger 5 km sør for Halden. Denne oktobersøndagen i 1904 var den full av folk. Noen av de som var til stede har i ettertid levert denne beskrivelsen:
Presten stod netop for alteret og messede, da det første stød merkedes som et rystende bulder med underjordiske dybe drøn. Straks derefter saaes den metertykke altergavl at synke, og en aabning paa 4-5 tommer blev synlig oppe ved taggesimsen. Derpaa løftedes atter muren, pressedes opp mot loftet, og sten og kalk føg indover alteret og gulvet, samtidig med at langvæggene svaiede sterkt; hele alterpartiet gyngedes og syntes at synke i grus. Menighed og prest styrtede til udgangen og merkelig nok, ingen kom synderlig tilskade, men kirken er i den grad ramponert, at den ikke mere lader seg restaurere.
Det må ha vært en utrolig skremmende opplevelse. Altervegger som synker, det dannes store sprekker mellom tak og vegger, stein og kalk raser ned over alteret, langveggene svaier og hele alterpartiet gynger og synker midt under en gudstjeneste. Ikke rart både menighet og prest for på dør.
Heldigvis lot kirken seg reparere, men skadene var så store at det var først i 1922 fire år senere at den på ny kunne åpnes for gudstjenester.
Mulig de var litt mer sindige på andre siden av fjorden, eller at rystelsene ikke var like store. Der lot de ikke et jordskjelv forstyrre gudstjenesten mer enn høyst nødvendig. I Brevikposten kunne man lese følgende leserinnlegg uken etter.
Hr. redaktør: Igaar midt under Prækenen, klokken var lidt over 11, lagde jeg Mærke til et Drøn som af en stor Vogn, der i rask fart for forbi Kirken. Jeg tænkte “Hvem er det som kjører udenfor Kirken idag, vi har jo ingen Barnedaab?” Et Øieblik efter kjendte jeg Stolen og Gulvet under mig bevæge sig, og da blev det med et klart for mig, at det var Jordskjælv. Rystelsen Øgede – I hvilken Retning den gik, kunde Jeg ikke bli riktig sikker paa, men jeg syntes at lægge Mærke til, at den bevægede sig fra Vest mot Øst – Kirken begyndte at knage i sine Sammenføyninger, som under en veldig Storm. De Forsamlede blev bange, og Kvinder og Børn, ja Mænd med, styrtede ud under uhyggelige Skrig, enkelte i en slig Fart at de endog væltede Stolene. Jeg reiste mig op og gik rolig, men ligesom instinktmessig hen mod den nærmeste Udgang, idet den Tanke for som et lyn gjennom mig: “Tiltager Rystelsen frem deles, styrter Kirken sammen, saa det er nok best å komme sig ud”. Tankene forsvandt dog ligesaa hurtig, som den kom! Jeg hadde jo aldrig hørt, at Jordrystelser nogen Gang have foraarsaget Ulykker her i Landet, og desuden fik jeg nok med at berolige de Flygtende. Jeg ble nemlig samtidig alvorlig bange for, at de kunde løbe over hverandre i Trapperne og tilføie hverandre Skade. Gallerierne tømtes paa mindre end et halvt Minut, og uden at nogen kom til skade. Der var jo heller ikke saa mange tilstede der oppe heldigvis. Det store Hus bevægede sig som paa Bølger, og jeg ventede hvert Sekund der jeg stod ved Galleriets Udgangsdør, at Taarnet skulde falde. Lykkeligvis gik dog de voldsomste Stød snart over, men jeg kunde merke Drønnet og Rystelsen endnu en god Stund, efterat jeg var kommen til min Plads igjen. Efter ca. tre Minutter kunde Gudstjenesten fortsettes, men det hele efterlod et alvorligt og uhyggelig indtryk paa alle.
Der stoppet de bare gudstjenesten en fem minutters tid før alle gikk tilbake til plassen sin og messen kunne fortsette nesten som om ingenting var skjedd.
Jeg lurer og på hvem han var, for jeg er sikker på at det var en mann, han som skrev leserinnlegget. Jeg lurer på om han opptrådte så sindig og rolig som det han beretter.
Svenskene var enda mer sindige, om muligens ikke like Gudfryktige. Hør bare på den e historien fra Steneby kirke i Dalsland.
(Det) hördes ett starkt buller och marken skakade. Menigheten började resa sig i bänkarna och panik kändes i luften.
Kyrkvaktmästaren, van att hålla ordning på döda och levande, insåg faran och ropade «För helvete, sitt i kyrkan människer, te’ e’ bare ett vanligt åskevä’r».
Efter högmässan steg kyrkoherden fram på gången och tackade för det rådiga ingripandet: «Du svor styggt i Guds hus, men Gud har redan förlåtit Dig, för han ser till avsikten»
Som dere ser, der fortsatte gudstjenesten som om ingen ting skjedde. Dog følte Kirketjeneren behov for å tilkalle helvetes ig ikke himmelens makter for å få menigheten til å komme til ro.
Jeg har lenge tenkt at Gamle Gubben Grå burde bli blogger. Jeg er sikker på at han har alle kvaliteter som skal til for å gå helt til topps. Jeg har nemlig forsket på dette, og det er bevist at to av tre bloggere som har klart å bestige tronen og bli der over tid nå etter at rosabloggerne forsvant har to kvaliteter som Gamle Gubben Grå også innehar.
De er menn.
De er kokker.
Som de som følger denne bloggen vet så innehar Gamle Gubben Grå begge disse kvalitetene. Jeg er hellig overbevist om at det ville ha blitt suksess.
I dag da jeg skummet meg gjennom topplista ble jeg enda mer overbevist om at Gubben snarest bør sette seg ved tastaturet å starte sin bloggkarriere. Det ville nemlig og kunne ha positiv innvirkning på min egen blogg og bloggkarriere. Som dere alle vet er jo målet mitt å entre bloggtoppen, og dermed tjene en hel haug med gryn.
Hadde Gamle Gubben Grå vært mann, kokk og toppblogger så kunne han jo bare linke til bloggen min, her og der, så hadde jeg raskt vært høyt oppe på lista uten å ha skrevet et eneste innlegg på flere måneder. Hadde jeg da fulgt opp med noen innlegg selv og, ja da hadde topplasseringa garantert vært sikra.
Jeg skuler bort på Gamle Gubben Grå som sitter i sofaen med sin første kaffekopp. Klokka har så vidt passert 07.00. Det er bekmørk oktober utenfor vinduet. Det er rart at han allerede er oppe, våken tror jeg ikke jeg kan kalle han ennå. “God morgen kjære!” sier jeg innsmigrende. “I dag skal jeg hjelpe deg så du får startet din egen blogg. Blir ikke det gøy!?!!!”
Gubben ser på meg lenge. Sukker tungt mens han rister oppgitt på hodet. Så går han ut i døra og tar dagens andre røyk mens han mumler svakt, nesten lydløst “Herre gi meg styrke. Den kjerringa blir sprøere og sprøere for hver dag.” så tusler han inn på soverommet igjen.
Tror dere det betyr ja? At jeg snart deler hus og hjem med en blogger? At dette blir vårt par-prosjekt?
Jeg vet ikke helt, men jeg føler meg liksom ikke helt overbevist om det……
Jeg sitter her med tekopp og tastatur og ser natta langsomt gli over i dag. Gamle Gubben Grå og Charlie Chihuahua sover fremdeles. Yngste Sønn er ikke hjemme denne helga. Jeg har huset for meg selv, morgenen for meg selv og jeg elsker det!
Har klikket meg gjennom toppbloggerne. Det var stort sett mat, mat og atter mat. Lite å reflektere over. Ja bortsett fra bilde av en boks Spaghetti ala Capri. Den ga meg flashback tilbake til siste del av 80-tallet og livet jeg levde før Gamle Gubben Grå. Spaghetti ala Capri, altså spaghetti med småpølser og kjøtt i en tomatsaus på boks ferdig til oppvarming var noe gamlekjæresten svært ofte pleide å servere meg til middag. En av hans spesialiteter! Ikke et vondt ord om gamlekjæresten, men det var litt av en overgang å gå fra hermetikk til gourmetkokk…..
Hermetikk er helt greit, og jeg er utrolig glad i mat som går kjapt. Både Grandis og andre ting du bare setter i steikeovnen er gjengangere her på travle dager, eller når vi først har tid til middag når kvelden nesten går over i natt. I går hadde vi ferdige tacowrap som vi bare varmet i ovnen og strødde litt ost, rømme og salsa på sammen med litt salat.
Men Spaghetti ala Capri tror jeg ikke jeg har spist siden 80-tallet. Fikk metta mi den gang.
I går når bildet dukket opp på blogg ble det litt mimring.
Og plutselig ble Gamle Gubben Grå og jeg sittende å diskutere om Spaghetti ala Capri var en rett på samme måte som Spaghetti bolognes og Spaghetti carbonara. Altså om det var en rett som var laget på en tradisjonell oppskrift og puttet på boks, eller om det var en rett laget for boksen og så gitt et flott navn.
Jeg måtte google. Jeg er ikke sikker, men jeg tror det er det siste. Altså en rett laget på en hermetikkfabrikk ett eller annet sted etter hermetikkfabrikkens egen oppskrift.
Man burde aldri google ferdigretter. Det er ikke alltid man har lyst til å vite hva det er i de. På samme måte som det ikke alltid er lurt å gå kjøkkenveien når man skal inn på et spisested. Men jeg gjorde nå det i går. Googlet Spaghhetti ala Capri. Det fikk meg ikke til å få mer lyst på maten. Både coctailpølsene og kjøttbollene består stort sett av mekanisk utbeinet kyllingkjøtt, altså såkalt muk.
Nå er det nok muk i det meste av pølsene jeg spiser, men det er liksom bedre når en ikke vet det.
Det var det med googling da. Noen ganger gir det flere spørsmål enn svar. Litt over her skrev jeg om hermetikkfabrikken som laget retten. Jeg gikk inn på produktinformasjon på boksen inne på Meny sin nettside for å se hvor, eller egentlig hvilken fabrikk som laget den. Det er Orkla som er leverandør, står det. Men ikke hvem produsenten er. Det synes jeg var litt rart. Spesielt når det står
Opprinnelsesland ? Norge Opprinnelsessted ? Norge
Litt mer googling gir meg svar på hvem som lager innholdet i boksen. Det er Trondhjems. De som også lager lapskaus på boks, maxiboller og sodd. Dette er bokser vi alltid har i skapet på hytta, og som vi spiser som en kjapp middag eller lunsj der. Ikke min yndligsmat, men både Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå synes det er perfekt hyttemat.
Jeg regner med at merkevaren Trondhjems har sin opprinnelse i Tronheimtraktene, men lages Spaghetti ala Capri og Lapskaus på boks fremdeles i Trøndelag? I slakta vår har det de siste ukene vært litt snakk om hermetiske pærer som visstnok kommer fra Kina.
På ny kaster jeg meg over tastaturet.
Det første jeg finner ut er hvor utrolig mye av maten jeg spiser og ting jeg omgir meg med som kommer fra Orkla. Faktisk litt skremmende. Lite konkurranse annet enn innad i eget konsern. Men det er så omfattende at det må bli et eget innlegg. Nå var det Trondhjems det skulle handle om.
Trondhjems Preservering Co. ble grunnlagt av en rekke fiske- og kolonialhandlere i 1898 og var det første selskapet nordenfjells som startet med hermetisering.
For Norge som sjøfarts- og villmarksnasjon hadde hermetikken enorm betydning. Reisende kunne i langt større grad planlegge etter sikre matvareressurser, og i mindre grad basere seg på å skaffe mat underveis. I tillegg var kvaliteten på maten garantert på forhånd. I 1935 fant en selfanger et depot med hermetikk fra Trondhjems som hadde ligget i isen i 34 år. Til og med Roald Amundsen hadde Trondhjems-hermetikk med på sin ekspedisjon med Gjøa gjennom Nordvestpassasjen.
Leser jeg på Orkla sin hjemmeside. Så dette er et firma med lang og stolt tradisjon.
Men trønderhovedstaden er nå kun med i navnet. For videre leser jeg: Historisk har Trondhjems hatt allsidig produksjon av fiske-, kjøtt- og grønnsakshermetikk og også et stort røkeri. I dag eies bedriften av Orkla Foods Norge, og alle produktene produseres på Råbekken, i Fredrikstad.
Fredrikstad eller Tronheim er ikke så nøye for meg, selv om jeg ser at det nok har forsvunnet noen arbeidsplasser i trøndelag på ett eller annet tidspunkt. Det virker i det minste som om maten er produsert i Norge.
Nå skal jeg ha litt frokost, og så er det full far med husarbeid. Det er lørdag. En kaffe-latte venter der fremme.
I dag da jeg var innom Coop Xtra var det et par på min egen alder som også var på handletur. Et pent par i slutten av 50-åra. Mannen bar handlekurven og sammen plukket de varer. Mannen ruslet langs hyllene med friske grønnsaker og plukket med seg en pakke små klasetomater, så ruslet han videre mens fruen studerte utvalget av avokado. Da hun snudde på hodet og så at mannen tok tak i døra til skapet med nedsatte varer, du vet de som er satt ned til 40 eller 50% på grunn av kort tid før de går ut på best før dato, sa hun skarpt og med høy stemme: “Nei! Vi handler ikke på fattigkroken!” og da mannen slapp døra som om han hadde brent seg fortsatte hun “Vi har da råd til å spise skikkelig mat og ikke drit!”
Jeg er og glad i skikkelig mat, og drit har jeg aldri spist. Men jeg stikker alltid hodet inn i billigskapet og ser om de har noe som frister. På bildet ser du hva det finfine ekteparet gikk glipp av. Hva slags drit de ikke ønsket å spise. En pakke med tacowrap, 3 bokser med chili-scampi. (Det er scampi i chilimajones) en pakke torteloni og en boks med ovnsbakt Ardennerpate’. Disse varene kostet meg tilsammen 128,46 kr. For meg sikrer det fredagstacoen i dag. Det er bare Gamle Gubben Grå og meg hjemme. Så da tar vi to sånne wrap hver med litt estra teven ost oppå, litt satsa og salat og en klatt rømme. I morgen kan vi ta tortelonien. Jeg kjøpte litt bacon, en boks fløte og et stykke blåmuggost. Blir så bra så.
Når jeg så nyter helgefrokosten med varme rundstykker (fra Eldorado) med scampi I chilimajones eller litt av den egentlige svindlere franske pateen (Ardenner er et sted i Frankrike, på grensen til Belgia) så føler jeg meg ikke akkurat som ei fattiglus. Det er vel smaken på maten, og kvaliteten på varen som avgjør om maten du spiser er ok, ikke summen på prislappen?
Var innom Kiwi senere i dag. Måtte kjøpe rømme og reven ost. Da tok jeg en titt i halvpris disken deres og. De hadde kjøttdeig, sånn med iblandet grønnsaker, til 19.95 for 400g. Tok med meg to pakker av det og. Slenger de i fryseren hjemme. Det er nok til 2 middager. 2 middager for under en femtilapp. Høres ikke dumt ut i mine ører, selv om jeg kanskje og har råd til å kjøpe maten til full pris. Hvorfor betale mer enn du må?
God morgen kjære blogglesere! Ja, for i dag er det virkelig en god morgen. Jeg skrev to innlegg i går, begge handlet om mat. Mat som skulle spises og mat som var spist. Slikt gir resultater. I dag er jeg helt oppe på en 10. plass på bloggtopplista.
Tenk hvor langt opp jeg hadde kommet hvis jeg hadde husket å fotografere maten i tillegg!!!
Bloggtoppplasseringa får meg til å smile fornøyd, selv om det totale antall klikk har gått ned og er en svært medvirkende årsak til at jeg er i så fortreffelig godt humør denne morgenen. Men det er ikke den eneste grunnen.
En annen grunn er at jeg la det elektriske varmeteppe på plass i senga i går, og i natt har jeg sovet så godt!
Vi har vinduet oppe om natta. Liker frisk luft. Men de to siste nettene har jeg frosset, og det til tross for god, tykk og varm dyne.
Så i går kveld lot jeg strømpriskrise være strømpriskrise og koblet til varmeteppe. Skrudde det på da jeg gikk på badet før leggetid, og kunne legge meg i lun seng. Jeg lot varmen på lakenet stå på en stund og kjente hvordan varmen gjorde at ryggen, og de andre begredelige kroppsdelene slappet mer og mer av. Det kom noen sukk og velbehagslyder fra meg så Gamle Gubben Grå til slutt ba meg gi meg, og i det minste dempe meg. Vinduet var åpent, tenk om naboen var ute i hagen eller på verandaen da ville de tro vi drev med noe helt annet på soverommet.
Jeg svarte at hvis naboen satt på terrassen i 2 grader rå og kald oktoberluft klokka halv ett om natta for å følge med på hva vi drev med på soverommet, ja da synes jeg nesten de burde få valuta for strevet. Og så sukket jeg ekstra høyt og ekstra fornøyd.
Jeg har sovet så godt i natt, og er klar for en super dag og en fin helg.
Jeg lovet jo i innlegget La oss snakke om mat å prøve å huske å fotografere middagen. Og jeg hadde virkelig store planer om det. Telefonen lå på spisebordet. Jeg hadde forsynt meg godt med gryteretten og drev og danderte hvitløksbaguetten for å få til det optimale bildet. Men så kom jeg vel for nær maten med nesa. For plutselig var det bestikket jeg tok etter og ikke kamera – og en, to, tre så var det liksom ikke mer å fotografere.
Men jeg kan jo dele oppskriften med dere uten bilde. Både Gamle Gubben Grå og jeg var enige om at det var godt. Litt sånn middelhavsmat, mente Gubben. Jeg ga han rett i det. Gubben har alltid mye mer greie på mat enn meg.
Fres en gul løk, en fennikel, ett fedd hvitløk, og en chili i litt smør i en gryte.
Tilsett 3 dl skalldyrskraft. (buljong og vann) og 3 dl fløte og la det koke 10 minutter,
Jeg hadde kjøpt matfløte, men Gamle Gubben Grå mente jeg burde ha valgt kremfløte. Da hadde vi fått en tykkere saus. Jeg er enig i det.
Legg i laksebitene og 2 tomater uten kjerner som er skåret i biter. La det koke ett par, tre minutter.
Smak til med salt og pepper.
Server med hvitløksbaguetter eller annet godt brød.
Ferdig, deilig middag laget fra bunnen av og på under en halv time! Her er det husmorpoeng å hente!
