Lørdagen venter…

Jeg sitter her med tekopp og tastatur og ser natta langsomt gli over i dag.  Gamle Gubben Grå og Charlie Chihuahua sover fremdeles.  Yngste Sønn er ikke hjemme denne helga. Jeg har huset for meg selv, morgenen for meg selv og jeg elsker det!

Har klikket meg gjennom toppbloggerne. Det var stort sett mat, mat og atter mat. Lite å reflektere over. Ja bortsett fra bilde av en boks Spaghetti ala Capri. Den ga meg flashback tilbake til siste del av 80-tallet og livet jeg levde før Gamle Gubben Grå.  Spaghetti ala Capri, altså spaghetti med småpølser og kjøtt i en tomatsaus på boks ferdig til oppvarming var noe gamlekjæresten svært ofte pleide å servere meg til middag. En av hans spesialiteter!  Ikke et vondt ord om gamlekjæresten, men det var litt av en overgang å gå fra hermetikk til gourmetkokk…..

Hermetikk er helt greit, og jeg er utrolig glad i mat som går kjapt. Både Grandis og andre ting du bare setter i steikeovnen er gjengangere her på travle dager, eller når vi først har tid til middag når kvelden nesten går over i natt. I går hadde vi ferdige tacowrap som vi bare varmet i ovnen og strødde litt ost, rømme og salsa på sammen med litt salat.
Men Spaghetti ala Capri tror jeg ikke jeg har spist siden  80-tallet. Fikk metta mi den gang.

I går når bildet dukket opp på blogg ble det litt mimring.
Og plutselig ble Gamle Gubben Grå og jeg sittende å diskutere om Spaghetti ala Capri var en rett på samme måte som Spaghetti bolognes og Spaghetti carbonara.  Altså om det var en rett som var laget på en tradisjonell oppskrift og puttet på boks, eller om det var en rett laget for boksen og så gitt et flott navn.
Jeg måtte google. Jeg er ikke sikker, men jeg tror det er det siste. Altså en rett laget på en hermetikkfabrikk ett eller annet sted etter hermetikkfabrikkens egen oppskrift.

Man burde aldri google ferdigretter. Det er ikke alltid man har lyst til å vite hva det er i de.  På samme måte som det ikke alltid er lurt å gå kjøkkenveien når man skal inn på et spisested. Men jeg gjorde nå det i går. Googlet Spaghhetti ala Capri.  Det fikk meg ikke til å få mer lyst på maten. Både  coctailpølsene og kjøttbollene består stort sett av mekanisk utbeinet kyllingkjøtt, altså såkalt muk.
Nå er det nok muk i det meste av pølsene jeg spiser, men det er liksom bedre når en ikke vet det.

 

Det var det med googling da. Noen ganger gir det flere spørsmål enn svar. Litt over her skrev jeg om hermetikkfabrikken som laget retten. Jeg gikk inn på produktinformasjon på boksen inne på Meny sin nettside for å se hvor, eller egentlig hvilken fabrikk som laget den. Det er Orkla som er leverandør, står det. Men ikke hvem produsenten er. Det synes jeg var litt rart.  Spesielt når det står

Opprinnelsesland ? Norge
Opprinnelsessted ? Norge

Litt mer googling gir meg svar på hvem som lager innholdet i boksen. Det er Trondhjems. De som også lager lapskaus på boks, maxiboller og sodd. Dette er bokser vi alltid har i skapet på hytta, og som vi spiser som en kjapp middag eller lunsj der. Ikke min yndligsmat, men både Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå synes det er perfekt hyttemat.

Jeg regner med at merkevaren Trondhjems har sin opprinnelse i Tronheimtraktene, men lages Spaghetti ala Capri og Lapskaus på boks fremdeles i Trøndelag?  I slakta vår har det de siste ukene vært litt snakk om hermetiske pærer som visstnok kommer fra Kina.
På ny kaster jeg meg over tastaturet.

Det første jeg finner ut er hvor utrolig mye av maten jeg spiser og ting jeg omgir meg med som kommer fra Orkla. Faktisk litt skremmende. Lite konkurranse annet enn innad i eget konsern. Men det er så omfattende at det må bli et eget innlegg. Nå var det Trondhjems det skulle handle om.

Trondhjems Preservering Co. ble grunnlagt av en rekke fiske- og kolonialhandlere i 1898 og var det første selskapet nordenfjells som startet med hermetisering.

For Norge som sjøfarts- og villmarksnasjon hadde hermetikken enorm betydning. Reisende kunne i langt større grad planlegge etter sikre matvareressurser, og i mindre grad basere seg på å skaffe mat underveis. I tillegg var kvaliteten på maten garantert på forhånd. I 1935 fant en selfanger et depot med hermetikk fra Trondhjems som hadde ligget i isen i 34 år. 
Til og med Roald Amundsen hadde Trondhjems-hermetikk med på sin ekspedisjon med Gjøa gjennom Nordvestpassasjen.
Leser jeg på Orkla sin hjemmeside. Så dette er et firma med lang og stolt tradisjon.
Men trønderhovedstaden er nå kun med i navnet.  For videre leser jeg:
Historisk har Trondhjems hatt allsidig produksjon av fiske-, kjøtt- og grønnsakshermetikk og også et stort røkeri. I dag eies bedriften av Orkla Foods Norge, og alle produktene produseres på Råbekken, i Fredrikstad. 

Fredrikstad eller Tronheim er ikke så nøye for meg, selv om jeg ser at det nok har forsvunnet noen arbeidsplasser i trøndelag på ett eller annet tidspunkt. Det virker i det minste som om maten er produsert i Norge.

Nå skal jeg ha litt frokost, og så er det full far med husarbeid. Det er lørdag. En kaffe-latte venter der fremme.

 

6 kommentarer
    1. Takk og lov at hermetikken ble oppfunnet.🤩
      Det er ikke alltid den beste maten, men den har hjulpet mange sultne mager.👍🏻
      Det kan spises til nød, men jeg liker best å lage maten selv slik at jeg vet hva den inneholder.😳
      For de som skal ut på reise til havs eller andre steder er hermetikk nødvendig proviant.
      Mye av maten produseres på de samme fabrikkene her til lands, men jeg synes også det er interessant å finne ut av hvor maten vi spiser egentlig kommer fra.😀

      1. Hermetikk er kjekt og ja det var et stort fremskritt da den kom. Både for sjøfolk og andre som var borte fra hjemmet over tid, som skogsarbeidere. Det er jo råvarene som bestemmer hvor bra eller mindre bra maten blir etter hermetisering. Greit å finne ut at det ble laget i Norge.

    2. TEnker du har fått deg litt kaffe latte nå, og ikke så mye Ala Capri. Æsj sier jeg 😀 Det var ikke noe godt. Latte er, men ikke Capri 😀

    3. Nei, er nok ikke lov, men jeg gjør det likevel 😀 Jeg er skikkelig dårlig på en del mat, mitt problem. Klarer ikke å spise det ene og det andre. Men Capri var mer sånn som jeg klarer å spise, og kanskje synes jeg det var godt til og med når det varn yngre. Men det er liksom så i hjel kokt, slapp spaghetti, og smaker nesten bare ketchup, så vidt jeg husker… 😛

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg