Sindre Finnes, mannen til Erna Solberg, har skrevet bok. Dere vet en slags oppfølger til boka “Gift med Gro” som Arne Olav Brundtland skrev i 1996.  En hver statsminister-ektefelle med respekt for seg selv bør tydeligvis komme med en biografi for å fortelle om hvordan det er å leve sammen med en statsminister.

Jeg kan forresten ikke huske at Hanne Grotjord, Bjørg Bondevik eller Ingrid Schulerud ektefellene til henholdsvis Thorbjørn Jagland, Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg har skrevet bøker om hvordan de opplevde å være gift med sine statsminister-ektefeller.  Mulig det bare er bok-materiale å være gift med en statsminister hvis statsministeren er en kvinne og ektefellen en mann.  Eller kanskje disse kvinnene er opptatte av å leve sine liv, og ikke kun fremstå som statister i sine ektefellers liv. Jeg vet ikke, men jeg gjør meg noen tanker.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Arne Olav Brundtland kom sågar med en oppfølger i 2003. “Fortsatt gift med Gro”.  Snakk om å søke å få maks profitt ut av konas stilling og posisjon!

Nå kommer altså Sindre Finnes med sin beretning.  Boka heter “Ved Ernas side”.  

Jeg har ikke lest boka. Tror ganske sikkert at jeg ikke kommer til å gjøre det heller.
Noe av innholdet har dog blitt kjent. Blant annet sitatet:

«En politiker med dårlig privatøkonomi er ofte en svak politiker som må bruke mye tid på å passe utgiftene sine».

Nå er jo ikke det noen fare, at politikere i dag skal ha dårlig privatøkonomi mener jeg, i det minste ikke de som sitter på Stortinget. De har over en million i lønn hele gjengen. Sitter man i regjering , eller er Statsminister slik som kona til Sindre jo har vært, så er lønna enda høyere.

Men medfører utsagnet riktighet? Er et menneske med dårlig privatøkonomi, hva nå det måtte bety, mindre i stand til å ta beslutninger på vegne av samfunnet, på vegne av fellesskapet, enn folk med god privatøkonomi?
Mye rikdom, eller god privatøkonomi om du vil, går i arv. Vil det si at hvis du er født med ei sølvskje i pompen så er du samtidig født med sunn dømmekraft og evnen til analytisk tenkning?

Det blir ofte feil når man tar et sitat fra en bok og blåser opp. Man tar en uttalelse ut av sin sammenheng.
I Sindre Finnes sitt tilfelle bruker han et helt kapittel der han forklarer hvor viktig han mener det er at spesielt politiske familier har god råd. Altså er det ikke en litt uheldig formulering som er revet ut av kontekst. Det er et tema han har helt bevisste refleksjoner om.
Finnes begrunner dette utsagnet med at politikere med svak privatøkonomi til større grad faller for fristelser fra det utenforstående, enn de politikerne med god privatøkonomi. Han har utdypet dette synet litt mer i samtale med Dagbladet.

Jeg tenker at hvis du er politiker må du sørge for at du i minst mulig grad utsettes eller blir fristet av fristelser til å motta for eksempel en feriereise eller andre ting fra utenforstående.

Det her klarer jeg ikke å tolke på annen måte enn at Sindre Finnes mener at mennesker med dårlig økonomi ikke bare har dårligere dømmekraft og dårligere analytiske evner enn de med masse penger på bok og store villaer, de er og mer korrupte.  Det skulle vært morsomt å komme med noen oppfølgende spørsmål der. Latt han utdype det synet litt mer, gå videre i den tankegangen. For her er jeg virkelig og oppriktig interessert i hvordan han har kommet frem til en slik refleksjon.

I dag hadde jeg tenkt å bruke deler av dagen til å gå gjennom Rådmannen i Ringerike sitt forslag til budsjett. Vi skal ha møte i Rødt i kveld hvor vi skal starte arbeidet med å lage Rødt sitt budsjettforslag.

Jeg vil ikke si at jeg har dårlig økonomi, eller dårlig råd. Men jeg har helt klart dårligere råd nå enn da jeg var med og laget budsjettforslag for to år siden. (I fjor var jeg opptatt med treningsleiren, og ikke med i budsjettarbeidet). Det å gå fra lønn til trygd betyr en inntektsreduksjon på rundt 30 prosent. Betyr det at integriteten min, dømmekraften min og evnen min til å lage et fornuftig budsjettforslag også har blitt redusert med 30 prosent i løpet av perioden?

Jeg håper og tror ikke det. Kanskje heller tvert i mot. Kanskje gjør det at jeg opp gjennom livet har måtte snudd på kronene både en og to ganger gjøre meg i bedre stand til å forstå at fellesskapets midler ikke er en utømmelig kilde. Kanskje gjør det at jeg i flere perioder virkelig har måtte gjort beinharde prioriteringer i privatøkonomien gjør meg bedre rusta til å prioritere det viktigste også i et kommunebudsjett.

Helt oppriktig tror jeg at man i politikken trenger alle typer mennesker. Mennesker fra alle samfunnslag og en sammensetning som i størst mulig grad speiler det samfunnet de er valgt til å lede på best mulig måte.

Den elitismen som Sindre Finnes her gir uttrykk for, at lederskap og styre bør varetas av en elite, er et syn jeg på det sterkeste vil ta avstand fra.