Kokkejævel langt der oppe på bloggtoppen skriver om hva han brukte søndagen til. Det ga 34.299 sidevisninger.
Da regner jeg med at det vil gi utrolig mange sidevisninger hvis jeg forteller dere hva jeg brukte søndagen til. Det må da være av minst like stor interesse som hva en halvfeit småbarnsfar fra Alta driver med.
Klager ikke på sidevisningene altså. I går hadde jeg 2.190 stykker. En reportasje i lokalavisa sammen med min glitrende penn (tastatur) bidro til det, og i dag er jeg helt oppe på en 17. plass.
Dagen til Kokkejævel startet med at han våknet, skriver han. Merkelig sammentreff, men slik pleier også alle mine dager å starte.
Også her i Drømmehuset var det markering av farsdagen med gave og kaker. Selv om Gamle Gubben Grå muligens syntes det ble litt sent på kveld før det liksom ble tid til det.
Søndager er late dager her med lang frokost, avislesing av helgens papiraviser og god tid til en ekstra tekopp.- eller tre. Men Gamle Gubben Grå og jeg må jo og ut på tur. I går gikk den til Borglund Hengebru. Det kan du lese om i dette innlegget.
En tur ut til pappa ble det også tid til.
Alt i alt en veldig fin og avslappende søndag. Rakk til og med litt boklesing under pelspleddet.
Kommunen og beboere på Veme krangler om ei gammel hengebru. Ei hengebru, som liksom henger i løse luften. Ingen vil vedkjenne seg å eie den. Og siden man ikke er enige om hvem som eier den, blir man heller ikke enige om hvem som skal vedlikeholde den. Nå er vedlikeholdsetterslepet så stort at kommunen har valgt å stenge brua. Men kan kommunen egentlig stenge en bru de ikke eier? Og er brua egentlig stengt?
Vel, med sekken full av spørsmål tok Gamle Gubben Grå, Charlie Chihuahua og jeg og dro på befaring
Det har vært bru på stedet siden 1860, muligens før. Brua ble bygget da man gikk over fra omgsngsskole til faste skolebygg, og var skolevei for barna på vestsiden av Sogna til skolen på østsiden av elva.
Det var en stor redningsaksjon for noen år siden, og etter MYE diskusjon frem og tilbake ble penger bevilget og brua reddet – trodde man.
For selv om det ble gjort mye vedlikehold i 2016 eller deromkring foreligger det nå en rapport som sier at brua på ny trenger omfattende oppgradering. Og da er jo bråket i gang igjen. Hvem har ansvaret for å vedlikeholde ei bru ingen eier?
I følge bygdefolket ble brua en offentlig vei da den ble etablert i 1864. Men det finnes ikke noe dokumentasjon på det. Det er litt synd at de som bygde brua på dugnad for 160 år siden ikke husket på å få tinglyst hvem som skulle eie brua.
Spesielt nå som kommunen har hyret inn et konsulentbyrå med kompetanse på bruer til å utrede hvor mye det vil komme på å utbedre brua. Konsulentene har kommet til at det er i overkant av 4 millioner.
“Hvorfor bruker kommunen penger på å utarbeide en konsulentrapport på ei bru de ikke eier?” tenker jeg høyt der jeg og Gamle Gubben Grå og jeg står på elvebredden og studerer brua. Gubben har ikke noe svar.
Rapporten tilsier at brua “bør” stenges. Bør, ikke skal. Og så er jo diskusjonen i gang igjen. For skal brua stenges? Og hvem skal kunne stenge ei bru de ikke eier?
Brua var oppe som to grunngitte spørsmål i forrige kommunestyremøte uten at jeg ble så veldig mye klokere av Ordførerens svar. Men det ble vedtatt å ta saken opp igjen i kommunestyret med en sak som tar sikte på å finne en løsning begge parter kan bli fornøyd med. Og dette er litt av bakgrunnen for Gamle Gubben Grå og min lille befaring.
Det gjorde ikke saken mindre betent at det dagen før kommunestyremøte kom opp plakater ved brua om at den var stengt av kommunen, og at åpningene til brua ble sperret med sperrebånd. Når det ble spurt fra talerstolen om kommunen hadde rett til å stenge ei bru de egentlig ikke ønsker å ha noe ansvar for, sier kommunalsjefen om at brua ikke er stengt. Men at de må opplyse publikum om at brua har store skader og er utrygg å bruke.
Vel for meg virker det både av skilting og av sperrebåndet som er knytt opp og stenger brua fysisk at brua er stengt. Og det er her dagens ” sivile ulydighet” tro inn. Vi knøt opp sperrebåndet og med bankende hjerte beveget vi oss ut på hengebrua.
Det står som dere kan se på skiltet at
All ferdsel på brua skjer på eget ansvar
Så jeg hadde ikke hatt noen andre enn meg selv å skylde på hvis brua plutselig hadde røket og jeg hadde styrtet ned i elva som rant kald og mørk under meg. I mitt stille sinn tenker jeg at enkelte i kommunen hadde sett på det som en god løsning. Da hadde de vært kvitt både brua og Røde Brit. To fluer i en smekk, en skikkelig vinn-vinn løsning.
Til min glede kom vi oss tørrskodd både frem og tilbake over brua. Men jeg er enig i at det trengs utbedringer. Om de virkelig har en kostnad på over 4 millioner har jeg ikke kompetanse til å avgjøre. Men jeg synes det høres dyrt ut.
Vi knøt sperrebåndet pent på plass igjen og bega oss på hjemvei. Jeg synes det hadde vært trist om hengebrua ble revet. Jeg synes det er viktig å ta vare på slike minner om tidligere tiders ferdsel. Og brua er i følge bygdefolket fremdeles i daglig bruk.
Min lille bistand er å få reist spørsmål om brua i Samferdselskomiteen i fylke. Den gamle fylkeskommunen Buskerud, mente den har verneverdi. Kanskje kan fylket spytte i noen kroner for å bevare brua.
Nå blir det luksus og velstand i Drømmehuset, for nå har min første “månedslønn” som blogger strømmet inn på konto. Når det ble samlet opp alt jeg hadde tjent i september, så kunne jeg sende faktura på hele 860,- kroner.
Hvis jeg regner ut timeprisen på alt arbeidet jeg legger ned på bloggen kan jeg ikke skjønne annet enn at dette må være langt under tariff.
I dag starter jeg med en stor takk til mine lesere . Takknemlige tanker blir sendt både nordover og sørover. For dere, kjære lesere har hjulpet meg til ikke å dumme meg ut for hele lokalbefolkningen her på Ringerike.
For i dag er jeg på plass nummer 20, så hvis reportasjen i lokalavisa kommer før jeg raser nedover på lista igjen, så slipper jeg å fremstå som litt høy på meg selv. Så nok en gang Tusen Takk!
Men dette innlegget skulle ikke handle om meg. Det skal handle om kjøtt. Nærmere bestemt tørket reinkjøtt. For Kokkejævel langt der oppe på bloggtoppen selger tørket reinkjøtt gjennom sin nettbutikk, og det er jo så viktig budskap å få frem i disse førjulstider.
Jeg har ikke så mye greie på tørket reinkjøtt, så jeg må lese meg litt opp.
Tørket reinkjøtt blir litt om spekemat. Vil garantert gjøre seg greit på et spekefat, men jeg ser og for meg bålpanna på hytta. Lefse, rømme, kanskje litt rå-rørt tyttebær. og selvplukket sopp. Det tror jeg kunne ha vært skikkelig godt.
Men tørket reinkjøtt er dyrt!! Kiloprisen på kjøttet til Kokkejævel regner jeg raskt ut at er over 1.600 kroner!!
Jeg sjekker flere leverandører av tørket reinkjøtt. og finner at andre produsenter tar over 2.160 kroner pr. kilo.
Så Kokkejævel har ikke noen ublu pris. Ikke trenger du svi av en dagslønn heller. Kjøttet selges i små forpakninger på rundt 100 gram.
Nå har jeg svart høflig og informerende på ett av spørsmålene som kom i kommentarfeltet til Kokkejævel. Der var det ikke så mye hjelp å få for ei som var litt usikker på hvordan regne ut kilopris. Jeg tror man får flere kunder hvis man svarer pent og høflig, selv om man antar at vedkommende er ute etter å kverulere. Da hadde det kanskje vært lurere og bare slette kommentaren i stedet for å la mobben kaste seg over stakkars Lise, som kanskje ikke husker mattelærdommen fra skoledagene, men likevel har lyst til å sammenligne pris opp mot andre aktører før hin bestiller.
Og, Lise. Det finnes ganske mange leverandører av tørket reinkjøtt på nett. Så hvis du vurderer å bestille er det sikkert noen leverandører som vil snare deg seriøst og høflig på spørsmål om fraktkostnader og leveringstid. Kokkejævels svar
Det leveres på slede med kjørerein foran. Leveringstiden er ofte lang, men den som venter på noe godt venter ofte forgjeves.
sier mer om Kokken enn det gjør om deg. Det er ikke slik man behandler potensielle kunder.
Jeg klikket meg gjennom en bestilling for å finne svaret på ditt spørsmål. Fraktkostnadene fra Kokkejævel til meg på Hønefoss kommer på 99 kroner. tipper det er ganske likt for sentrale østlandet.
Siden kjøttet blir sendt med posten, er det vanskelig for Kokken og ha noen formening om hvor lang tid det vil ta. Min erfaring med netthandel er at det vel tar en ukes tid.
Håper du ble litt klokere av å lese min blogg. Ha en fortsatt god dag.
PS: Nei, jeg bestilte ikke tørket reinkjøtt, bare klikket meg gjennom for å se hva de totale kostnadene ville komme på. Men kanskje jeg bestiller senere. Og Kokkejævel var ikke dyrere enn andre, heller tvert i mot.
Jeg kjenner at det er nok nå. I dag skulle storfamilien vært samlet til festlig lag. Avlyst, selvsagt. Vi er alt for mange. Nærmere 20 stykket med smått og stort. Der det er hjerterom er det husrom var det en gang noe som het. Nå holder vi avstand og vifter rundt oss med tommestokker. Hold avstand! Hold deg minst en meter unna meg!
Jeg er så utrolig lei korona. Lei av å se tillitsvalgtskollegaene mine kun på Skype, og ha politiske møter på zoom. Lei av alle begrensningene. Lei av å sprite hendene og lei av å gå med munnbind.
Men vet dere hva som virkelig fikk det til å føle at nå Nå NÅ var det nok?
Jo når jeg fikk beskjed om at listene hadde kommet opp igjen. Lister hvor de radiografene rundt omkring på sykehusene våre som stiller seg villige til å bli ringt etter hvis arbeidsmengden på ei vakt skulle bli i største laget kunne skrive seg opp. Ledelsen gjør det ledelsen må for å stå rustet når antallet Covid-19 pasienter atter stiger.
Jeg er sliten, og dritlei korona når jeg sender mail til forbundet sentralt og spør om avtalene for utvidet overtid er forlenget. Jeg vet de avtalene vi inngikk i mars gjaldt for et halvt år.
Avtalene var ikke forlenget. Forbundet spør om vi trenger det nå. De forstår alvoret. Jeg sier at det er greit hvis de snart er på plass igjen.
Avtaler og slikt kommer til å komme på plass
Helsearbeidere kommer til å gå på jobb. også når de må arbeide overtid. Vi kommer til å være der, stå på, gjøre jobben vår, strekke oss langt for å være der for pasientene.
Men jeg kjenner uroen begynner å arbeide i meg. Hvor ille blir denne toppen? Hvor fullt kommer det til å bli på våre sykehus? Kommer vi til å ha intensivkapasitet og respiratorer nok?
Har du, du som bare måtte dra på den festen med de femti andre vennene dine i går kveld noen gang tenkt på hvordan det er å være lege og må avgjøre hvem av to pasienter som trenger pustehjelp som skal få respiratorbehandling, og hvem som bare skal overlates til å dø?
Har du som satt på det møtet her om dagen og “skrøt” av hvordan du hadde “lurt” deg unna karantene da du kom hjem fra Europa i høst tenkt på hvordan det er for en intensivsykepleier å stå og pleie en døende pasient som hun vet kunne vært reddet hvis hun hadde fått respirator, men at hun ikke var den heldige da det ble avgjort hvem som skulle få den siste ledige respiratoren på sykehuset?
Har noen av dere som gir f…. i myndighetenes smittevernanbefalinger og påbud fordi ingen skal kunne diktere dere reflektert over at på lista over hvem som skal få respiratorbehandling hvis det er knapphet på ressurser ble den øvre aldersgrensa satt på 60 år?
Har du reflektert over at fordi du ikke ønsker å innordne deg, så kan vi bli nødt til å ta i bruk den lista nå før jul.
Jeg er så drittlei korona! Jeg er så lei munnbind, meteren og håndspritdispensere. Men jeg er mest lei av å kjenne på frykten for hva kollegaer i helsevesenet kan risikere å stå midt oppe i om en måned eller kanskje ikke før i neste topp. Var det i april den er varslet?
Jeg er så drittlei korona. Jeg er selv i en risikogruppe. Eller for å være ærlig er jeg i tre. Jeg har diabetes, er hjertesyk og arbeider på sykehus med pasientkontakt. Jeg er heldigvis ikke av den typen som tar sorgene på forhånd. Jeg uroer meg ikke for egen helse. Men jeg ser engstelsen hos ungene og Gamle Gubben Grå. Engstelsen hvis jeg hoster eller snyter meg. De er ikke redde for å bli smittet. De er redde for at jeg skal få Covid-19. Redde for å miste meg.
Så selv om jeg er drittlei korona holder jeg meteren, og vasker hendene. Jeg forsøker å vekke til live den samme entusiasmen på møter selv om de er på zoom og Skype. Jeg tar oftere og oftere på meg munnbind. Selv om jeg er drittlei følger jeg de råd og anbefalinger myndighetene gir. Ikke fordi jeg er en lydig slave som blindt lystrer Erna. Men fordi jeg har evnen til å tenke selv. Jeg vet at hvis vi ikke tar et tak nå, kan virkeligheten bli langt verre enn jeg ønsker å tenke på.
Og du, vet du hva jeg er mest dritlei? Jo det er alle dere som gir f….
Jeg husker første gangen jeg var på Rødt sitt landsmøte. En av sakene i Arbeidsprogrammet som var oppe til debatt var lokalsykehus. Det var vel sykehusene blant annet på Odda og Flekkefjord som var nedleggingstruede akkurat da.
Mange flinke debattanter hadde vært på talerstolen. Blant annet en Terje Kolbotn fra Odda. En flink fyr. En skikkelig arbeider fra smelteverket der på Odda. Han snakket og oppførte seg slik at jeg forsto at dette var en fyr mange lyttet til i forsamlingen. En som hadde høy integritet i partiet.
Jeg hadde bestemt meg før jeg dro på dette landsmøtet at jeg skulle ikke på talerstolen. Jeg hadde meldt meg inn i partiet tre måneder tidligere. Det var helt tilfeldig at det nettopp var jeg som måtte representere lokallaget på landsmøtet. Det var liksom ingen andre som hadde lyst og anledning. Jeg var der for å lytte og lære. Og jeg innrømmer det gjerne. En god stund første dagen var jeg veldig usikker på om Rødt virkelig var partiet for meg.
Det var egentlig først når han Terje Kolbotn entret talerstolen i en helt annen sak enn lokalsykehus og holdt et flammende innlegg at jeg følte at jo, dette er flokken min. Disse standpunktene og meningene føler jeg meg hjemme i.
På dag to skulle vi debattere hva som skulle stå i arbeidsprogrammet om sykehuspolitikk og lokalsykehus. Og plutselig viftet jeg med hånden og tegnet meg på tale-lista. Jeg som ikke skulle på talerstolen sto plutselig der foran en full sal med kommunister for å si noe fornuftig om lokalsykehus-politikk.
Det er ikke det at jeg var redd jeg ikke hadde kompetanse på lokalsykehus og lokalsykehus-politikk at jeg var litt nervøs. Jeg har brukt hele yrkeslivet mitt på et lokalsykehus Jeg har sittet i styret til lokalsykehus og til et stort Helseforetak so ansattes representant. Jeg vet at jeg har kunnskaper om temaet, men hvordan skulle jeg fange salens interesse? Og hvordan skulle jeg få formidlet at jeg hadde kunnskaper?
Jeg startet innlegget mitt med å si
Terje Kolbotten sier at det viktige er å bevare akuttkirurgien. Terje Kolbotten aner ikke hva han snakker om….
Jeg skal love dere at jeg fanget salens oppmerksomhet. Det var så stillt at du kunne høre ei knappenål falle. Her kom ei totalt ukjent kjerring og hevdet at en av partiets respekterte veteraner overhode ikke hadde peiling på det han snakket om. Dette kunne bli interessant. Og jeg la merke til at Kolbotten, nesten bakerst i salen allerede tegnet seg til replikk.
Så trakk jeg pusten og fortsatte. Jeg forklarte hvordan ting hang sammen på et sykehus. At det ikke hjelper med akuttkirurgi hvis du ikke har anestesi-personell på jobb. Hvordan utrolig mange funksjoner henger sammen på et sykehus. Hvordan en reduksjon i tilbudet til et mindre “viktige” fagområde som røntgen eller laboratoriet også kunne være første skritt på veien til en uthuling av sykehuset.
Hvis det for eksempel ikke er en radiolog på vakt for å ta ultralydundersøkelse, vil mannen med mistanke om gallesteinsanfall raskt bli dirigert til et sykehus som har slik kompetanse på vakt. Hvis mange av pasientene med behov for akuttkirurgi blir borte på vakttid, hvorfor skal man da betale et fullt operasjonsteam til å sitte i beredskap og vente på pasienter som ikke dukker opp?
Uten et operasjonsteam på vakt, kan man ikke utføre keisersnitt.
Det betyr at fødende hvor man frykter at man kan få behov for keisersnitt blir omdirigert til et annet sykehus med slik kompetanse på vakt 24/7.
Slik utarmes lokalsykehustilbudet funksjon for funksjon til det bare er et skall av et sykehus igjen. Et skall hvor pasientene oftere og oftere blir dirigert forbi og til et større sykehus et annet sted.
Jeg tror at mitt innlegg på Rødt sitt landsmøte i 2017 var med på å bidra til at det i vårt arbeidsprogram for denne perioden står
Rødt mener dagens lokalsykehus må beholde fullverdig akuttberedskap. Dette inkluderer døgnkontinuerlig akuttkirurgi, anestesi, indremedisin, røntgen og laboratorietjenester.
Jeg er glad for at denne formuleringen også er med i forslaget for Rødt sitt arbeidsprogram for neste fireårs periode. Et fullverdig lokalsykehus er så mye mer enn en bygning hvor det står sykehus på veggen,
Sjelden har jeg følt at teksten på kruset mitt på jobben har passet bedre enn nå. Stor i kjeften, og rask i replikken som jeg alltid har vært er det greit med en påminnelse om at handlinger teller mer enn store ord. Og nå, nå føler jeg at jeg fort kan fremstå som om jeg ønsker å fremstå som bedre enn det jeg er.. Det er liksom ikke en positiv egenskap for en politiker som sikter mot toppen, og derfor ber jeg i dag om dere, kjære leseres hjelp.
Han som en gang hjalp meg opp og frem, Kokkejævel langt der oppe på bloggtoppen, tror jeg ikke vil stille opp denne gangen. For det første tror jeg ikke han ser på meg som Norges morsomste blogg lenger. For det andre er han opptatt med nattevåk, bleieskift, gulping og raping.
Jeg tror heller ikke jeg ville få 26.000 lesere om jeg skrev om hva jeg gjorde mellom midnatt og klokka 04 i natt. (Bevistløs søvn, med små oppvåkninger hver gang jeg snudde på meg.)
Nei, folkens jeg trenger seriøst hjelp.
For mens jeg med hjerte i halsen sitter og venter på at Ring Blad skal publisere en reportasje om meg som blogger, så raser jeg nedover på bloggtopplista og er i dag på en 27. plass.
Og som om ikke det er nok. Hvem ligger helt oppe på en 7. plass på dagens liste? Jo Geriatriks, en annen lokal blogger. Men får han noen reportasje i lokalavisa av den grunn?
I går skulle kommunestyret bestemme hvor kommunen skal gjøre av all snøen de brøyter vekk fra gater og torg.
I mange år har de dumpet den på Pettersøya, et grønt område i sentrum mange av oss mener kan brukes til noe bedre enn å være deponi for forurenset snø.
Pettersøya. Det er noe med navnet. Det får deg til å tenke at det muligens ligger i nærheten av vann. Ganske riktig. Det er ei halvøy elva krummer seg rundt.
Jeg tenker som så at når lastebillas på lastebillass med skitten snø blir dumpet på ei halvøy, ja så er det vel en viss fare for at noe som ikke burde det havner ut i elva og videre ut i fjorden. “Ute av øye ute av sinn” tenker de ansvarlige i kommunen. Problemet forsvinner jo på ett eller annet vis når våren kommer.
Politikerne har sagt klart i fra at Rådmann måtte komme opp med en bedre ide’, et mer egnet sted for snødeponi og vedtok at forrige vinter var siste vinter lastebilene skulle dumpe snøen på Pettersøya. Jeg mener politikerne vedtok det både i 2019 og muligens før det og. Og i går skulle vi altså behandle Rådmannen eller administrasjonens forslag på nytt sted.
Stor var min forundring da jeg leste at Rådmann sin innstilling gikk på at snøen skulle dumpes på …. (du gjetter det aldri) ……. Pettersøya!! I det minste i et par år til. Til de får utredet andre alternativer, gjerne med litt konsulentbistand.
Her er det noen som øyensynlig har litt tungt for det.
Jeg ser av saksfremlegget at administrasjonen har vurdert flere steder. Blant annet Sjongslunden som er et annet grøntareal i sentrum. I likhet med Pettersøya ligger Sjongslunden også ved elvebredden og er et yndet sted for jogger og hundeluftere. Jeg har litt lyst til å si at det kan jo tenkes at det kunne være en ide og vurdere noe som ikke er et grøntområde langs elvebredden i sentrum, men lar det være. Det hender slike gode råd fra meg oppfattes som spydige kommentarer av en eller annen grunn.
Det var mange som var oppe på talerstolen og tordnet. Jeg lot det være. Jeg forsto av stemningen i salen at vi kom til å få flertall for å si at nok er nok. Flertall for å sette foten ned. De fleste partiene var enige om det. Bortsett fra Høyre. For son hu høyredama sa det “De i høyre kunne vente to år med å sette ned foten.”
Jeg tenkte i mitt stille sinn at det er utrolig lenge å stå på ett bein.
I går var Regnbuen som jeg har skrevet om i innlegget La oss kutte hos de som forlanger minst…og et par andre innlegg oppe til endelig behandling i kommunestyre. Alle er tilsynelatende enige om at det er viktig å ivareta brukergruppen. Uenigheten går på hvordan vi best gjør det , og ikke minst hvordan vi unngår at noen av de som brukte stedet blir stående uten tilbud.
Dette er et lavterskel tilbud, og da må vi la det forbli et tilbud med lav terskel. Den enkleste måten å sikre det på er å gi tilbudet en sentral plassering. Ikke fordi alle som benytter seg av tilbudet bor i sentrum, men fordi de da lett kan komme seg til og fra stedet når de måtte ønske.
Det som gjorde sterkest inntrykk på meg i dag var en av de andre representantene som var to turer på talerstolen under debatten rundt denne saken. Første gangen snakket hun om at terskelen for bare å oppsøke et slikt tilbud kunne være høy for mange. At mange kanskje gikk flere ganger forbi huset før de torde å gå inn.
Neste gang hun gikk på talerstolen fortalte hun at hun hadde vært bruker av stedet. At hun visste hvor mye tilbudet hadde betydd for henne. Det gjorde inntrykk på meg.
Men til liten nytte. Man tror på tomme ord og fagre løfter. Og hvis det viser seg om et år eller tre at de son sårt trengte det ikke fikk et tilbud – tross løfter og fine ord. Ja da, da kan vi jo finne på noe annet..
Men ingen vet hvor de som mister tilbudet sitt er om ett år eller tre. Ingen bryr seg. De er så langt nede i grusen at de bare er en klamp om foten. Fine ord i dokumenter og fra talerstolen. Ellers bryr de seg ikke. For psykiatri er bare snakk om følelser. Det er jo bare å ta seg sammen… Jeg har hørt de si det og når kanera og mikrofoner er skrudd av…
Her kommer en journalist på døra for å gjøre intervju med kjerringa som fantaserer om å bli toppblogger, og hvordan følger kjerringa opp det? Jo med å rase ned over lista til en 27. plass. Nå skuffer jeg jo ikke bare meg og leserne mine, men også journalisten og alle leserne av lokalavisa. Jeg hadde 1.109 sidevisninger i går, bra det altså, men hjelper lite når han på toppen har 62.797.
Han på toppen ja. Jeg må jo lære av han skal jeg komme meg oppover lista igjen. Han skriver om hjemkomst. Kjærest og babyen har kommet hjem fra barsel.
Den eneste hjemkomsten jeg liksom kommer på i farta var at jeg kom hjem fra kommunestyremøte i går. Hjem med et par Grandis under armen når klokka hadde passert 21.
Så ble det samling rund spisebordet mens vi snakket om alt fra snødeponier, og hengebruer til offentlig budsjettering og fun-facts fra vitenskapens verden.
Ja, Gamle Gubben Grå og jeg ble sittende oppe og prate helt til klokka var godt over midnatt. Det tar litt tid å lande etter et kommunestyremøte, engasjementet er ofte litt høyt.
