I kommunen vår har vi Regnbuen. Et lavterskel- tilbud til de som sliter psykisk. Et dagsenter hvor de kan føle tilhørighet, bli sett og søke samhold. En møteplass. Slike møteplasser betyr så utrolig mye for de som bruker de. I morgen mener Rådmannen at vi skal ta til etterretning at han legger ned tilbudet.

Så lite viktig finner Rådmannen og hans rådgivere dette tilbudet er at vi politikere ikke en gang blir invitert til å vedta at dette tilbudet som betyr så mye for brukerne skal stenge. Vi skal bare ta det til etterretning. Gjort er gjort og spist er spist.

Saksframlegget et faktisk det beste eksempel på elendig arbeid jeg har sett på lenge. Det blir lett å plukke det fra hverandre i debatten i morgen. Hør bare:

“Stedet må stenges på grunn av den pågående pandemien” Ja vel. I saksframlegget står det at det er 4 – 8 brukere der samtidig. En ansatt mener jeg det er.. Altså max 10 personer. I det møtet vi skal ha for å vedta og ta til etterretning er vi minst 12 personer til stede, gjerne flere. Hvilke smittevern-hensyn er det vi klarer å ivareta som man ikke kan ivareta på Regnbuen? Mangel på håndsprit?

Det neste argumentet er at tilbudet har en relativt høy kostnad.
Dette er et politisk saksfremlegg som har til hensikt å gi meg som politiker et grunnlag for å fatte en beslutning.
Er det da for mye forlangt at jeg får de opplysningene jeg trenger for å kunne ta en slik beslutning? Jeg vil vite hva kostnaden blir i kroner og ører, så skal jeg selv finne ut om jeg mener den kostnaden er for høy.

Jeg forventer som politiker at Rådmannen og hans stab i politiske saksfremlegg ikke lar saksbehandlerens inngrodde fordommer komme så tydelig til kjenne som i dette saksfremlegget.
Brukerne av Regnbuen “stikker ikke innom” Regnbuen. De er brukere av et kommunalt Dagtilbud.
Det er ikke bare å presentere et nytt, alternativt tilbud for denne brukergruppen og tro at de kommer til og ta å velge og vrake som restaurantgjester som velger fra en meny.
For mange av disse brukerne er det å gå inn i et fremmed rom, en fremmed dør en relativt stor utfordring. Mister disse dagtilbudet kan det ta flere måneder før de tør å benytte seg av et annet   av kommunens tilbud.   Sitter ikke saksbehandler og de to andre i kommunens ledergruppe som har lest gjennom saksfremlegget med såpass grunnleggende forståelse for psykiske lidelser? (De to andre er Kommunalsjefen og Rådmann)

Jeg siterer videre fra saksfremlegget

Det er nå snart 20 år siden psykiatrien fikk nasjonalt fokus og ble tilgodesett med relativt store
ressurser fra stortingets side.

Ja, det vet vi. Men fremdeles, selv etter 20 år er det fremdeles lenge før psykiatri og somatikk er likestilt.  Og hvordan står det egentlig til med tilbudet innen psykisk helse i kommunen siden vi bare kan ta til etterretning at tilbudet på Regnbuen bare kan legges ned.
Saksfremlegget burde gi oss svaret, men gjør det det?

Det er en mengde kulepunkt. Men jeg ser ikke at noen av de er relevante for saken. Ja, vi fikk et Fontenehus i 2003, for 17 år siden. Men de har en annen brukergruppe. Det skal ut i arbeidslivet, tilbake til samfunnet. Det er kanskje ikke målet for brukerne av Regnbuen. For dem er kanskje det å komme tilbake til en normal hverdag stor nok utfordring. Og om man ikke kan måle en terapeutisk effekt, slik saksbehandler etterlyser, så kan man kanskje måle effekten opp mot hvordan disse medmenneskene ville ha det hvis tilbudet ikke eksisterte.  Er ikke det og et mål på terapeutisk effekt?

Når saksframlegget så avsluttes med at bygningen som huser tilbudet er så elendig at det nok bare er et under at det ikke ramler ned ved første vindkast forstår jeg at det for noen har gått prestisje i å få lagt ned tilbudet. Muligens er det en eiendomsutvikler som sikler på eiendommen. Det er en spennende tømt….

Vel, vi møtes i Hovedutvalget om få timer. Regnbuen skal reddes. Jeg har planen klar for hvordan vi skal få til det.

.