Jeg kjenner at det er nok nå. I dag skulle storfamilien vært samlet til festlig lag. Avlyst, selvsagt. Vi er alt for mange. Nærmere 20 stykket med smått og stort. Der det er hjerterom er det husrom var det en gang noe som het. Nå holder vi avstand og vifter rundt oss med tommestokker. Hold avstand! Hold deg minst en meter unna meg!
Jeg er så utrolig lei korona. Lei av å se tillitsvalgtskollegaene mine kun på Skype, og ha politiske møter på zoom. Lei av alle begrensningene. Lei av å sprite hendene og lei av å gå med munnbind.
Men vet dere hva som virkelig fikk det til å føle at nå Nå NÅ var det nok?
Jo når jeg fikk beskjed om at listene hadde kommet opp igjen. Lister hvor de radiografene rundt omkring på sykehusene våre som stiller seg villige til å bli ringt etter hvis arbeidsmengden på ei vakt skulle bli i største laget kunne skrive seg opp. Ledelsen gjør det ledelsen må for å stå rustet når antallet Covid-19 pasienter atter stiger.
Jeg er sliten, og dritlei korona når jeg sender mail til forbundet sentralt og spør om avtalene for utvidet overtid er forlenget. Jeg vet de avtalene vi inngikk i mars gjaldt for et halvt år.
Avtalene var ikke forlenget. Forbundet spør om vi trenger det nå. De forstår alvoret. Jeg sier at det er greit hvis de snart er på plass igjen.
Avtaler og slikt kommer til å komme på plass
Helsearbeidere kommer til å gå på jobb. også når de må arbeide overtid. Vi kommer til å være der, stå på, gjøre jobben vår, strekke oss langt for å være der for pasientene.
Men jeg kjenner uroen begynner å arbeide i meg. Hvor ille blir denne toppen? Hvor fullt kommer det til å bli på våre sykehus? Kommer vi til å ha intensivkapasitet og respiratorer nok?
Har du, du som bare måtte dra på den festen med de femti andre vennene dine i går kveld noen gang tenkt på hvordan det er å være lege og må avgjøre hvem av to pasienter som trenger pustehjelp som skal få respiratorbehandling, og hvem som bare skal overlates til å dø?
Har du som satt på det møtet her om dagen og “skrøt” av hvordan du hadde “lurt” deg unna karantene da du kom hjem fra Europa i høst tenkt på hvordan det er for en intensivsykepleier å stå og pleie en døende pasient som hun vet kunne vært reddet hvis hun hadde fått respirator, men at hun ikke var den heldige da det ble avgjort hvem som skulle få den siste ledige respiratoren på sykehuset?
Har noen av dere som gir f…. i myndighetenes smittevernanbefalinger og påbud fordi ingen skal kunne diktere dere reflektert over at på lista over hvem som skal få respiratorbehandling hvis det er knapphet på ressurser ble den øvre aldersgrensa satt på 60 år?
Har du reflektert over at fordi du ikke ønsker å innordne deg, så kan vi bli nødt til å ta i bruk den lista nå før jul.
Jeg er så drittlei korona! Jeg er så lei munnbind, meteren og håndspritdispensere. Men jeg er mest lei av å kjenne på frykten for hva kollegaer i helsevesenet kan risikere å stå midt oppe i om en måned eller kanskje ikke før i neste topp. Var det i april den er varslet?
Jeg er så drittlei korona. Jeg er selv i en risikogruppe. Eller for å være ærlig er jeg i tre. Jeg har diabetes, er hjertesyk og arbeider på sykehus med pasientkontakt. Jeg er heldigvis ikke av den typen som tar sorgene på forhånd. Jeg uroer meg ikke for egen helse. Men jeg ser engstelsen hos ungene og Gamle Gubben Grå. Engstelsen hvis jeg hoster eller snyter meg. De er ikke redde for å bli smittet. De er redde for at jeg skal få Covid-19. Redde for å miste meg.
Så selv om jeg er drittlei korona holder jeg meteren, og vasker hendene. Jeg forsøker å vekke til live den samme entusiasmen på møter selv om de er på zoom og Skype. Jeg tar oftere og oftere på meg munnbind. Selv om jeg er drittlei følger jeg de råd og anbefalinger myndighetene gir. Ikke fordi jeg er en lydig slave som blindt lystrer Erna. Men fordi jeg har evnen til å tenke selv. Jeg vet at hvis vi ikke tar et tak nå, kan virkeligheten bli langt verre enn jeg ønsker å tenke på.
Og du, vet du hva jeg er mest dritlei? Jo det er alle dere som gir f….
Jeg også kjenner jeg er forb… på de som syter over å ikke få være sosiale nok eller driter i påbud og regler man får. Men innbiller meg at det ikke er så mange lenger? Skaden er i alle fall skjedd. Jeg føler jeg vasser i smitte om dagene, dvs. nettene, og er glad jeg jobber alene akkurat nå. Sykehjemmet vårt er hardt belastet, og det kjennes utrygt å gå på jobb nå…
Men ja, jeg gjør det likevel og satser alt på å holde meg smittefri. Også fordi jeg bor med en hjertesyk mor. Selv om vi har hver vår etasje så deler vi kjøkken.
Det verste for meg er å ikke få se barn og barnebarn på lenge, og da tenker jeg på de som bor i Stockholm.
Du burde jo absolutt holdt deg hjemme med de risikofaktorene du har forresten! Holde deg frisk!
Jeg er mye hjemme.
Vondt å høre at sykehjemmet er rammet og at du føler du vasser i smitte. Det er ikke greit.
Samme her. Drittlei. I dag skulle vi ha feiret mamma. Det ble på Skype 😷😷 vi har litt smitte i kommunen akkurat nå. Vi får holde ut og holde avstand. Sprite hender og unngå samlinger. Krysser fingrene for at vaksinen kommer snart. Men…. Er bekymret for muteringen av viruset over på mink i Danmark…. En ting er at Danmark slakter all minken, men hva med Sverige??? De har sikkert mink de også 😱
Vi må holde ut.
❤️Ja vi er drittlei og vi må bare holde ut..
Her øker det voldsomt nå…
Holde ut og ta vare på hverandre
Er også lei. Er lærer for voksne minoritetsspråklige. En metersregelen er umulig overholde i klasserommet Vi vasker og spriter hele dagen. Er usikker om mine deltakere de gir f..eller ikke forstår. Jeg messer smittevern daglig. Selv går jeg på butikken en gang i uka,og holder meg hjemme resten av tiden. Har ingen problemer med å stå i dette, men irriterer meg de som ikke bryr seg.
Jeg er et såpass sosialt menneske at jeg synes det er tøft og stå i det. Men vi må jo bare det.
Hei. Er så enig med deg. jeg er også lei. Har ikke problemer med å forholde meg til reglene. Sitter hjemme og strikker, går bare ut en gang i blant for å hande. Prøver å bevare en positiv holdning, men jeg tror ikke lenger at “Alt blir bra”. Det har blitt og blir så enormt store økonomiske og helsemessige konsekvenser . Psykisk helse, ensomhet, arbeidsledighet og økonomisk ruin for mange. Jeg synes synd på alle disse som er rammet eller blir det.
Vi må bare holde ut . Om ikke “Alt blir bra” så blir det nok bedre. (om vi bare tar vare på hverandre). Jeg er “Coronadeppa”
Hilsen
Lise
Psykisk helse og ensomhet skremmer meg. Mange betaler en høy pris. Vet ikke om jeg ønsker å vise tallene på de som virkelig går sine liv ødelagt på grunn av ensomhet i år.
Og likevel var det helseansatte som sørget for spredning på sykehuset i Hammerfest pga slurv med koronareglene. Håper de fikk en kraftig lærepenge. 😒
Jeg er også lei, men firer ikke på noe. Heldigvis er alle i familien like “fanatiske.” Så vi håper vi får feire jul sammen. Jeg er mest redd for portforbud og forbud mot x antall personer sammen i julen. Med flere barn og barnebarn blir det jo noen stykker….. Julegaver må vi netthandle, selv om vi absolutt burde støttet de lokale butikkene. Det skyldes jo immunforsvaret mitt….som ikke finnes. Jeg tør faktisk ikke bevege meg rundt i butikker fordi det er for mange som gir fa** i å overholde de enkle reglene. Selv en forkjølelse kan være farlig for meg. Jeg er innom dagligvarehandel en gang i uken. Jeg kan få hjelp av andre til å handle, men jeg vil gjøre det selv, og jeg velger tidspunkt hvor jeg vet det knapt er kunder der. Jeg tror jeg kan si at halvparten av kundene er flinke og passer på, mens den andre halvparten ikke bryr seg. Jeg har boligen full av spritkluter, munnbind og antibac. Ikke begynt å bruke munnbind enda, men det kan jo plutselig komme. Til uken er det atter sykehusbehandling for meg. Sykehuset har innført forbud mot besøkende fra visse regioner, mens pasienter derfra må bruke munnbind inne på sykehuset. Det kan fort bli flere områder.
Min fordel er psyken min. Rolig og stø som et fjell.( les: kjedelig type) Jeg er faktisk introvert og stortrives alene også. De fleste er ekstroverte, og der er det nok mange som sliter pga mangel på kontakt med andre. Har de psykisk sykdom, blir det vanvittig tungt. Så, ta en tlf eller to til noen du ikke har snakket med/sett på lenge. Noe kontakt er bedre enn ingenting nå for veldig mange mennesker.
❤️
Jeg håper og på litt mer kontakt med familien i jula.
Men jeg er ikke blant de det er mest synd på. Vi pleier bare å ha 5 gjester her på julaften.
Jeg er mer redd for arbeidspresset på jobb.
Er ikke helt enig med deg i kritikken av de ansatte på Hammerfest sykehus.
Hvis man leser FHI sin rapport så er det jo mer systemfeil, og kanskje ikke alle mellomledere som har vært like lydhøre på at folk MÅ være hjemhttps://finnmarkssykehuset.no/Documents/Beredskap/Hammerfest%20utbruddsrapport%20-%20FHI.pdfme når de har symptomer.
Vi er vel alle dritt lei.Men jeg tenker at holder vi bare ut og forteller alle dem som ikke bryr seg om hva det handler om….så blir det ok tilslutt.
Dem som ikke bryr seg trenger ofte en liten aha opplevelse for riktig å forstå……..!!!!!
Jeg forteller oppatt og oppatt HVORFOR reglene er viktig…..og inn i mellom så er det noen som får en sånn aha opplevelse…..Da er den dagen god 🙂
Ja, noen har litt tungt for det
God morgen,
Ja nå er det viktigere enn noen gang å overholde smittevernreglene. Det begynner å tære på, men det er bare å holde ut.
Nå kommer runde nr. 2, og vi må holde ut. Er vi flinke nok, så kanskje vi ikke blir så hardt rammet.
Ønsker dere en fin søndag 😊
Jeg krysser fingre og tær for at det ikke skal bli så ille.
Skikkelig drittlei, men sitter gjerne så stille som en mus i huset vårt her i 4 uker, hvis det er det som må til for å få kontroll igjen! Den “seigpiningen” med LITT tiltak her og der i ukesvis skjønner jeg ikke poenget med. Heller 2-3 uker med HARDKJØR/lockdown, og så pån igjen med litt mer vanlig liv. Det må vel være litt mer lønnsomt økonomisk også? Jeg har jo ikke veldig greie på sånne ting, men virker mer lurt i mitt hode 🙂
Jeg er også lei av korona og enig med Frodith her. Gav litt opp da jeg så hvor mye folk ga blaffen etter gjenåpningen, kombinert med at myndighetene lot seg presse til særfordeler for enkelte aktører som aldri burde fått dem i et smittevernperspektiv, og tenkte at det bare var et spørsmål om tid før alt vi hadde oppnådd med den første nedstengingen var tapt. Nå har jeg mer eller mindre meldt meg ut for å slippe å irritere meg mer over alt jeg likevel ikke får gjort noe med. Rent praktisk får innstrammingene ingen konsekvenser for meg sosialt sett. Jeg har aldri vært i nærheten en gang av å møte ti personer privat i løpet av en uke siden koronaen kom til landet. Men det skaper masse krøll med utallige helseavtaler for spedbarnet mitt kombinert med forkjølelsessesongen og attpåtil en rekke falske forkjølelsessymptomer på oss begge til enhver tid pga allergi og en fastlege som ikke vil ta i oss om vi så er døende dersom vi har tegn til luftveisinfeksjon. Ikke hjelper det å ta seg bryet med å ta en koronatest for egen regning heller. Mildt sagt stressende når det haster å få spedbarnet til spesialist – da står vi kun med legevakten igjen eller rope ulv og ringe 113🙄 Men jeg takker Gud hver dag for at jeg tross alt ikke arbeider i helsevesenet …
Vi må ikke gi opp. Vi har alltid hørt at det ville komme en ny bølge på høsten. Vi bare glemte det litt når verden åpnet opp igjen Og ja, noen ga litt mye beng, og noen slappet litt mye av.
Trist å lee at du opplever at det er vanskelig å få hjelp når du er engstelig for deg eller barnet ditt.
Jeg er egentlig glad for å arbeide i helsevesenet, alltid godt å føle at man kan bidra når det er en krise. Samtidig er det mye som skal passes på og ivaretas.
Kom over denne bloggen da jeg googlet jeg er drittlei. Nå er tredje bølge med smitte over oss. Jeg er så lei jeg også, men jeg vet at det går over. Jeg gikk gjennom et samlivsbrudd rett før koronapandemien brøyt ut i fjor. Leier en plass jeg ikke trives. Savner skikkemig å gå ut og møte mennesker, og trene. Jobber selv på sykehus så jeg tørr ikke å gå treningssenteret. Stoler ikke på at andre som er syke holder seg hjemme. G så blir jeg smittet og drar det med meg på ssykhuset
Ja, det er tøffe tak. Men vi må holde ut litt til.