Det har blåst en frisk bris i kommentarfeltet mitt i dag. Det falt ikke i god jord at jeg ikke ser på Kokkejævel som en kulinarisk Kristus. Jeg er en mobber!

Det var “Eline” som begynte kritikken. Flere har kommet til. Det som er felles for de som er mest kritiske et at de et anonyme. De har i motsetning til mange av de som fast kommenterer bloggen min ingen lenke til en blogg slik at jeg kan “se” hvem som kommer med kritikk.
Jeg ville aldri kommer med så bombastiske uttalelser mot et annet menneske og skjult meg bak anonymitetens slør.  I mine øyne er det noe feigt med det.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har forsøkt å svare på de fleste kommentarene. Svare på en pen og høflig måte. Noen ganger er ikke det like lett. Når jeg ikke forstår beskyldningene som blir kastet mot meg, og ber om eksempler på hvor jeg har gått over streken. Ikke for å forsvare meg men for å ta lærdom, får jeg bare nye beskyldninger og beskjed om at det er slik det er. Jeg er en nedlatende mobber. Ferdig snakka!  Vel litt vanskelig å ta selvkritikk når du ikke ønsker å vise meg hva som er kritikkverdig.

Jeg ser mange har tatt meg i forsvar, og det setter jeg utrolig pris på.
Det å beskylde meg for å være en mobber er noe av det verste jeg kan bli beskyldt for. Jeg har brukt store deler av livet mitt til å hjelpe folk som føler seg trampet på ved å snakke deres sak, hjelpe de til å navigere i en jungel av lover og regler og ikke minst være en klagemur mange med en tøff hverdag kan komme til for å få støtte, hjelp og trøst.  Set er ikke få tårer det er blitt grått på mine skuldre gjennomårene. Og så skulle jeg være en mobber bare fordi jeg ikke ser på en kokk i Alta som en Gudeskikkelse?

Beklager, jeg reagerer når noen misbruker korset som symbol for å opphøye seg selv.  For meg er korset et religiøst symbol, og for meg betyr religionen mer enn man skulle anta siden jeg er en knall rød kommunist.
Jeg er selvsagt en mobber når jeg tar et religiøst symbol i forsvar.  Et symbol som betyr mue for meg men utrolig mye mer for mange andre.

Til alle dere som har stilt opp for meg og forsvart meg, tusen takk!  Jeg har satt pris på deres innlegg.  Pgselv om jeg har følt noe av kritikken uberettiget og sårende, har jeg ikke følt meg mobbet.  Det skal litt mer til før jeg gjør det.

Dere forstår, jeg vet nemlig hva mobbing er og hvordan det føles å bli mobbet. Det har jeg skrevet om blant annet i dette innlegget Blogging mot mobbing – La de ikke lykkes Som jeg skriver i innlegget har jeg bestemt meg for ikke å la meg knekke av andres ondskap andres uforstand.
Dette innlegget er skrevet for snart tre år siden.  Etter det har det skjedd en del i livet mitt.  Jeg har på ny opplevd at noen vil knekke meg,. Jeg har på ny opplevd at noen ønsker meg vondt, ønsker å skade meg.  Og nei, jeg snakker ikke om bloggen eller kommentarfeltet eller noe som har med bloggen å gjøre.  Heller ikke med en Kokk i fra nord. -Bloggen er mitt fristed  Mitt friminutt i hverdagen. Min glede.

De i kommentarfeltet som ønsker å bringe kjerringa til taushet til å slutte å ha sitt skråblikk på toppbloggerne vil ikke lykkes med det.
De som i det virkelige liv ønsker å knekke meg håper jeg ikke vil lykkes med det heller.  Jeg nekter å la meg knekke, jeg nekter å bli et offer. Men noen ganger er det litt tøft, selv for denne kjerringa.

Og helt til slutt.  Jeg tror ikke Elin heter Asbjørn.  Jeg tror ikke han er en slik person som tar slike feige grep i bruk.