Hver gang det har gått noe galt, og noen må ta ansvar, ropes det på at de skal ta sin hatt og gå. Nå sist statsministeren.
Men viser man ansvar ved å gå? Viser man ikke mer ansvar ved å bli og rydde opp, endre, rette opp? Ved ydmykt å si det var mitt ansvar. Jeg burde….. og nå skal jeg…
Hvis Jens eller andre i sentrale toppstillinger viser ansvar ved å gå. Hva skjer da? Går de ikke bare videre til en ny toppjobb hvor de på ny har mulighet til å ta nye feilvurderinger for så og ta ansvar ved å gå videre?
For å ta et eksempel fra hjemmet. En av tennåringssønnene har ansvaret for hundeluftingen i dag. Hvis han ikke lufter hunden, og kjøteren gjør fra seg inne er det helt klart hans ansvar. Hva vil jeg foretrekke da? At han tar sin hatt og går ut uten hund – og lover aldri å ha ansvar for å lufte kjøter igjenn? Eller ønsker jeg at han vasker opp dritten og rydder og etterpå lufter hunden godt og lenge (med eller uten hatt) Og så neste dag han har ansvaret for hundeluftingen har tatt lærdom av det som har skjedd og lufter kjøteren før den driter inne. og på den måten ungår drittjobben etterpå?
