Overskriften min er sitat fra en TV debatt om krisen i helsesektoren. Debatanten mente på ramme alvor at dette var ettegn på at helsevesenet ikke fungerte. Men om vi hadde hatt verdens beste helsevesen, som vi kanskje har, så hadde fremdeles mennesker dødd på norske sykehus. Døden er en uungåelig del av livet, og til tross for all pleie og behandling skal vi alle dø en gang.
Vi liker å kose med missnøyen her i landet. Tenk deg tilbake til en hyggelig venne- eller familiemiddag. Når er det samtalen rundt bordet er på sitt mest intense? Når er det alle bidrar med sitt og snakker ivrig i munn på hverandre? Er det ikke når vi kan klage på noe? På helsesektoren, eldreomsorgen, skolen, ungdommen av i dag, de høye prisene eller været.
Vi vil danse gjennom livet på roser uten en eneste gang å komme nær en torne. Møter vi motgang på vår vei, må vi straks finne en syndebuk. Helst en vi kan kreve erstatning av.«Salsakurs kan redde ekteskapet,» reklamerte en danseskole muntert for et par år siden. Et ungt par som trengte redning prøvde salsa, men det virket ikke. Nå har de fremmet erstatningskrav mot danseskolen
Yngstemann vår klemte fingeren i ei tung dør i barnehagen for en ti års tid siden da han var liten. Neglen ble blå og det måtte sys noen sting. Da vi var på plass i brnehagen dagen etter med bandasjert finger sa førskolelæreren “Vi er så glad for at det var ditt barn som ble skadet.” Jeg så sjokkert på henne og hun smilte og fortsatte raskt “Ja, fordi dere forstår at slike ting kan skje. At det ikke er noen å bebreide, og lager ikke så mye bråk.”
Jeg jobber på et sykehus som radiograf. Når folk har ødelagt seg tar jeg røntgenbilder for å sjekke om de har brekkt noe. En sen natt jeg skulle ta røntgenbilde av ei dame som hadde vært på Dansegalla og ramlet ned fra et bord hun hadde stått og danset på, så hun på meg med hatefullt blikk og sa “Hvis benet er brekkt nå, så skal jeg saksøke deg.” Saksøke meg? For at hun selv ramlet ned fra et bord i festlig lag?
Vi må selv ta ansvartet for våre handlinger. Motgang er en del av livet – og folk dør på sykehusene i dette landet
Så bra at folk kan dø på sykehus tenker jeg! Der får de – etter min erfaring – omsorg og godt stell. Det finnes vel noen glipper, men jeg tror at drøyt 99% av de som jobber på sykehus gir sitt aller beste for pasientene.
Vi er alle ansvarlige for vår egen lykke, og å saksøke gud og hver mann når livet byr på utfordringer fører ingen steder.
Heldig er den som har et nettverk rundt seg som kan stille opp når problemene blir omfattende. Enda heldigere er de som har overskudd til å stille opp for andre.
Du har mange fine innlegg som jeg liker veldig godt å lese
hornblower, takk for gode ord.
Jeg er bare ei kjerring med mange tanker om dette og hint..