Det er frilørdag for alle i huset.  Utenfor soveromsvinduet hører jeg regnet plaske ned, den gråe, råe lufta pakker seg tett rundt huset.  Det vonde benet værker.  Jeg kaster et blikk på vekkerklokka, 07.00.  Tuller dundyna tettere rundt meg. I dag skal ikke en kjeft få meg ut av senga før 09.00.

Benet er vondt, og stivt og jeg blir liggende våken. Lytte til den jevne pusten til Gamle Gubben Grå ved min side.  Hører Kjøteren somsnorker på gulvet ved siden av senga. I sommer har han plutselig begynt å nekte å sove alene.  Rare, sære Kjøteren vår. Jeg koser meg under dyna og merker at øyelokka blir tunge.Snart kommer Jon Blund til å komme tilbake. Livet er godt.

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Langt borte hører jeg Olav Stedje begynner å synge. Kjent sang. Jeg liker den…  Det er …ringetonen på mobiltelefonen min.  

9 av 10 ganger telefonen min ringer på denne tid av døgnet er det min mor som ringer.  9 av 10 ganger medfører den telefonen at jeg må forandre mine dagsplaner, eller få dårlig samvittighet.  Nei, jeg orker ikke. …  Jeg vil sove litt til… Foresten kommer hun ikke til å gi seg så lett. Hun kommer hvert øyeblikk til å ringe hustelefonen. Jeg hører eldste tennåringssønn rotere i senga på naborommet. Han er og våken. Han kommer til å ta telefonen når den ringer…. Øynene er lysvåkne. Mamma pleier å ringe når Pappa drar hjemmefra for å hente guttene når de skal hjelpe han på gården på lørdager. De har da ikke noe avtaler med han i dag??  Jeg snur meg mot vekkerklokka igjenn. 07.33.  Da pleier hun å ringe rundt 08.30.  Det øsregner ute. Nei, jeg sover. Jeg kan ringe henne når jeg står opp….. og snart ringer vel hustelefonen…. 

07.33…  Deet er litt i tidligste laget selv for min mor.  Foreldrene mine  er gamle. tenk om det har skjedd noe!!  Hjernen min begynner raskt å krisefantasere.   Jeg blir mer og mer våken. Jeg vet at det bare er et tidsspørsmål før jeg kommer til å stå opp og sjekke telefonen.  Men det er så godt under den gode, varme dyna.  I 9 av 10 tilfeller er det ikke grunn til krisemaksimering.  Beinet verker og er vondt. Det er ikke noe jeg har mindre lyst til enn å stå opp og belaste det akkurat nå.  Jeg vil bli under dyna litt til. la noen andre løse problemer. Hvorfor ringer ikke hustelefon???

Datteren… Datteren skulle på jobb i dag. Var det dag eller kveld?  Busser går ikke likt på lørdager og hverdager, og hun har alltid vært ellendig til å lese rutetabeller….  Datteren. Det kan ha skjedd noe med datteren.   Mamma ringer svært sjelden før 08.00 uten grunn.  …  Sukk, .. Det vonde benet settes forsiktig mot gulvet og jeg halter meg ut på kjøkkenet til tellefonen.

 Det var datteren.  En SMS, og et ubesvart anrop.  SMS en sier “Ring meg hvis du våkner før 07.30.”  Klokka er over 07.30. Men selvsagt ringer jeg.  En andpusten og løpende datter svarer.  Hun er på vei til jobb, og skal være der om 20 minutter.  Avstanden mellom hennes leilighet og jobben er 7 km, og gangtid er på grunn av mye stigning estimert til 1 time og 25 minutter.  “Jeg kommer, jenta mi. Skal bare kaste på meg litt klær.”   “Fint, Mamma. Jeg er kommet..” hun nevner et sted som er ca halvveis mellom henne og jobben.

Jeg kaster på meg klærne, griper bilnøkkelen og løper ut i bilen.

Gjennom tåke og regn kjører jeg raskt gjennom lørdagsstille gater og oppover mot Datterens arbeidsplass mens jeg myser etter en løpende jente langs veibanen.  Hvor er hun? Hun sa jo at hun var på Vesterntangen, da skulle hun ha passert krysset så jeg slapp å kjøre helt gjennom sentrum for å se etter henne. Men Datterens Geografikunskaper har alltid vært mangelfulle… Men jeg trodde hun var kjent i egen by.. .. Har hun fått sitte på med noen andre?  En kollega på vei til jobb som har forbarmet seg over henne?  Da kunne hun jo ha sendt meg en SMS: Jeg kaster et blikk på telefonen. Nei, ingen SMS: 

Men der, der er det en skikkelse jeg drar kjensel på. Jeg svinger inn på veiskulderen og plukker opp en varm, svett, andpusten, våt og veldig takknemlig datter.  Så kjører jeg henne de siste 850 metrene på jobb.  Jeg stopper på parkeringsplassen utenfor personalinngangen klokka 08.00. Akkurat tidsnok til at datteren rekker jobben.  Phuuu..

Så kan en trøtt Mamma bevege seg hjemover til en tekopp og frokost.   Den gode dundyna får vente til det blir natt…….

(Egne bilder og bilder fra Google)