http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=byugVEbS91Q
Som tillitsvalgt og politiker som ønsker å være med der beslutninger tas gjelder det å lære av de som er mer drevne i gamet enn deg. I min karriere er det tre stykker nær meg som har vært gode samtalepartnere, støttespillere og ikke minst forbilder. Jeg vet at uten at disse tre hadde tro på meg og tillitt til at jeg kunne gjøre en god jobb, hadde jeg nok ikke fått så mange spennende roller og possisjoner som jeg har hatt de siste 15 årene. Jeg har og lært utrolig mye av disse tre, hver på sin måte, og jeg har hatt de som gode forbilder og gode rådgivere. Jeg er takknemlig for den tillitt de har vist meg, de råd de har gitt og de oppgaver de har vært med på og påvirket at jeg har fått.
Men i dag ble jeg litt paff.
En av disse gode rådgiverne, samtalepartnerne og på mange måter min nestor,innen tillitsvalgtsarbeidet var innom oss og møtene våre i dag. Hun har gått av med pensjon, men var innom med kake. Hun liker å være med der ting skjer fremdeles, og vi setter alle pris på besøk av henne. Det var hyggelig å se henne, og jeg sa da hun forlot rommet at hun fikk ta kontakt for lunch en dag hun var på mine kanter. Da ser hun på meg og sier; “Du skal sitte i 1.mai komiteen. Det har jeg og…. (min politiske mentor) blitt enige om. Han skulle orientere deg.” Så var hun vekk.
Jeg må si jeg ble paff. Jeg, i 1.mai komiteen i kommunen? Hva skulle jeg gjøre der? Jeg som aldri har gått i et 1. mai tog? (eller en gang, daa…) Så ble jeg irritert.. Hvis de to, som jeg ikke visste at kjennte hverandre, mente at jeg var en god kandidat til 1. mai komiteen, hvorfor har de ikke spurt meg om jeg er villig, før de bestemmer det? Og når hadde de tenkt å informere meg??
Selvsagt er det en spennende oppgave. Jeg må vel være med å godkjenne paroler, finne talere etc og det kan jo være interesant. En grunn til at jeg aldri har gått i tog er at jeg ikke har funnet paroler jeg synes er viktige nok for meg. Jeg kan kansje være med å påvirke så vi får flinkere talere enn det som har vært i byen vår de siste årene….. (unskyld.) Det er ikke det at jeg kan gå med liv og lyst inn for oppgaven.
Det er bare det at det irriterer meg at de ikke spurte hva jeg ville før de tok beslutningen. Som om de er så sikre på at jeg lystrer deres ordre, er deres marionette…
