På veien hjem fra Drammen i dag skulle jeg innom det store kjøpesenteret. Jeg tenkte å kikke etter noen julegaver og kjøpe noen nye klår til Gamle Gubben Grå. Jeg liker å kle opp Gubben litt i ny og ne og siden vi skulle ut i kveld mente jeg han trengte noe nytt.
Sånne kjøpesentra pleier å ære populære i disse førjulstider, og siden jeg ikke hadde alt for god tid, og det var tilløp til is på bakken og jeg er livredd for å ramle, speidet jeg ivrig etter en ledig parkeringsplass helst så nære inngangsdøra som mulig.
Ganske raskt fikk jeg øye på en ledig plass, og kjørte raskt dit glad og fornøyd over å ha funnet en ledig plass forholdsvis når døra. Jeg er en sånn type som kjører inn i parkeringsluka – og rygger ut igjen etter endt parkering. Men da jeg så at plassen rett frem også var ledig, kjørte jeg bare rett frem og parkerte på den fremste plassen. Kjekt. Da slapp jeg å rygge ut senere.
Det skulle jeg ikke ha gjort.
En sur kvinnelig bilist pekte sint på meg. Hun hadde sett seg ut denne ledige plassen, og gjorde tegn til meg at jeg skulle rygge tilbake til den bakerste parkeringsplassen, slik at hun fikk “sin” parkeringsplass. Ingen stor deal. Jeg har hatt førerkort i over 30 år og har ingen problemer med å rygge så jeg satte bilen i revers for å rygge tilbake å gi denne kvinnen plassen hun hadde sett seg ut. Men et raskt blikk i speilet fikk meg på andre tanker. En bil hadde akkurat parkert bak meg. Plassen bak meg var alt okkupert.. Jeg slo hjelpeløs ut med hendene til den sure damen .Og parkerte bilen, og bega meg etterhvert mot inngangsdøra. Den sinte kvinnen ruste motoren sin og forsvant irritert på leting etter en annen ledig parkeringsplass.
Da jeg kom til inngangsdøra hørte jeg en sint kvinnestemme henvende seg til meg “Så du ikke at jeg hadde tenkt å parkere? Du tok parkeringsplassen min”. Jeg sa at jeg ble oppmerksom på henne først da jeg hadde kommet inn i parkeringsfeltet, og at det dessverre var umulig for meg å rygge fordi noen allerede hadde kjørt inn på plassen bak meg. Hun fnyste og sa at hun hadde stått og ventet på at plassen skulle bli ledig, og at det måtte jeg da ha sett, og at det var frekt av meg å ta plassen rett foran nesen hennes. Jeg beklaget nok en gang. Men hun mumlet noe om at hvis jeg ikke så burde jeg ikke kjøre bil, og jeg forsøkte rolig å si at hun hadde jo tydeligvis raskt funnet en annen ledig parkeringsplass, siden un var inne på kjøpesenteret like raskt som meg.
Hun var ikke fornøyd med det svaret og hisset seg ytterligere opp og begynte å skjelle meg ut med høy stemme så folk rundt oss begynte å se på oss.
Jeg sa da bestemt at jeg beklaget at jeg hadde tatt parkeringsplassen hun hadde tenkt å ta, at jeg deverre ikke hadde sett henne men at jeg ikke hadde tid til å stå å krangle. Små-kjeftende gikk hun videre innover i kjøpesenteret.
Jeg kan forstå at det kan bli litt mye stress i førjulstida. Jeg kan forstå at det kan gå en smule varmt i hodet på noen og en hver. Jeg beklager at jeg tok plassen “din”, men jeg finner meg ikke i å bli kjeftet på av ukjente damer på et kjøpesenter når alt jeg har gjort er å parkere bilen min på en ledig parkeringsplass.
