Fra Lesja til Hamar er det 228 km. Blir du full og gal på Lesja, og politiet ønsker å sette deg i fyllearresten, som er på Hamar, så kan du sove ut rusen i baksetet på politibilen. Bilturen ned til Hamar og arresten vil ta nesten tre timer. Jeg vil anta at strekningen tilbake til Lesja er nøyaktig like lang. Så når politifolkene har levert deg i arresten, gjort unna papirarbeidet, tatt en kjapp kopp kaffe og ei pølse i brød på nærmeste Cirkel K, og kjørt tilbake til Lesja, ja da er den arbeidsdagen over.
Er det riktig bruk av politiressurser? Å bruke politifolk som drosjesjåfører ?
Og hva skjer på Lesja mens politiet er på vei til og fra Hamar?
https://www.youtube.com/watch?v=gDltIx6_yaQ
Når regjeringen har valgt å legge ned 126 lensmannskontor, så er det vanskelig å se at det er en nærpolitireform.
Nærpoliti burde fungere slik en politimann forklarer det i et leserinnlegg i Firda:
«Da jeg var politimann i Trøndelag for mange år siden, jobbet vi på en helt annen måte enn i dag. Vi var veldig tett på lokalmiljøet gjennom arbeidshverdagen. Folk så oss i butikken, på bensinstasjonen og på skolen. Det var lett å slå av en prat. Resultatet var at vi hadde veldig god oversikt over lokalsamfunnet. Vi hadde det heller ikke fullt så travelt som nå. Vi brukte gjerne ledig tid til å hilse på en innflytter som hadde kommet til bygda. I alle fall gjorde vi det dersom vi fikk følelsen av at noe ikke stemte. Et stort lager av kunstgjødsel og jorder der ingenting dyrkes, stemmer ikke. Politinysgjerrigheten ville vært vekket».
Det er vel slik et nærpoliti skal fungere?
Vi behøver ikke reise langt ut i distrikts-Norge for å finneeksempler på at politireformen har virket mot sin hensikt. I Asker og Bærum har antall arrestasjoner blitt redusert med 2/3 etter at politiet nå må kjøre arrestantene til Oslo etter at arresten i Sandvika ble nedlagt.
Politiets fellesforbund problematiserer på sin nettside;
Hva om det skjer en voldtekt i Aurskog. En sårbar ung jente trenger hjelp fra politiet, men alle de politiansatte som hun kjenner igjen fra nærmiljøet er borte. Borte er også Aurskog og Høland lensmannskontor hvor hun kunne fått bistand, hjelp og oppfølging. I stedet må hun selv reise til Lillestrøm for å anmelde voldtekten, noe som medfører at terskelen for å anmelde voldtekten stiger. All erfaring tilsier at det er vanskelig å kontakte politiet i en sårbar situasjon.
Dette er distrikter rett utenfor hovedstaden.
Politiet har over tid utviklet seg mot et sterkere blålyspoliti, som rykker ut når det har skjedd noe alvorlig. Framveksten av blålyspolitiet har sammenheng med sentralisering som igjen fører til større vaktregioner og større avstand mellom politi og publikum. Vi beveger oss stadig lenger fra et lokalt forankrede politi som er til stede i lokalmiljøene der folk bor, til et sentralisert aksjonspoliti som rykker ut i bil når det har hendt noe. Mye blir borte på veien. Det viktigste som forsvinner er evnen til å forbygge kriminalitet. Forebygging krever at politiet er til stede i nærmiljøet kontinuerlig, at de er en integrert del av lokalmiljøet. Det er tross alt slik at ingen er født kriminelle. Kriminell er noe man blir. For å hindre en kriminell karriere må noen være der og se tegnene, slik at de kan gripe inn. Dette er politiets rolle. Det er nærpolitiet som er til stede i lokalmiljøet. Det er nærpolitiet som vet hva som .skjer i lokalmiljøet. Og det er nærpolitiet som forebygger i lokalmiljøet. Det å kutte i nærpolitiet, er å kutte i forebygging.
Sentralisering av politiet er ingen ny ide. Det er prøvd ut før, ikke minst i vårt naboland Sverige.
Svensk politi sentraliserte og la ned. Nå viser det seg at kriminaliteten har nådd nye høyder, volden er grovere, responstiden er lengre og svensk politi roper så høyt de kan at de har mistet kontrollen. Svenske politiansatte sier opp jobben sin i fortvilelse.
Jeg håper ikke vi vil få “svenske tilstander” her i landet . Det er en utvikling ingen er tjent med.
