I januar opplevde jeg en staket stund å befinne meg på bloggtoppen.
Utrolig for ei kjerring som som regel har rundt 10 lesere på sine beste innlegg.
Men innlegget jeg skrev som et åpent brev til Anne-Kari Bratten har blitt klikket på over 25.000 ganger og lest over 23.000 ganger. Det er tydelig noe med den dama som irriterer flere enn meg for innlegget mitt Hei, Bratten, slutt å prate, begynn å jobbe fikk også over 250lesere.
På et god tredje plass kom innlegget “Det skulle ikke hende meg” hvor jeg og hadde et tresifret antall lesere.
Det gir jo litt inspirasjon til bloggingen at noen faktisk leser det en skriver- selv om antall klikk ikke er det viktigste for meg.
6 kommentarer
Klart det er koselig med lesere. 🙂 Ikke til å stikke under en stol det 🙂 Her ligger det nesten alltid på mellom 50 -70… På gode perioder rundt 80-90, men så er jeg tilbake i 50-70. Så det er vel der jeg skal ligge da, når det gjelder lesere 😀 Helt greit, har så mye kos med bloggen min på den måten jeg har, så jeg kan ikke BYTTE ut måten heler 🙂
frodith: kos med blogg, og kos med lesere
Kult når man engasjerer folk 🙂
Maddii: Ja. Det er gøy å engasjere Det er jo det jeg håper med de mer saklige innleggene mine. Å engasjere, og noen ganger provosere.
Hvis du skriver om slanking, så skvetter du opp noen hakk. Iallefall har jeg erfart det .. 😉 Gøy med lesere, og kommentarer, men sikter ikke helt mot toppen jeg da.
Marit: Jeg sikter heller ikke mot toppen. Og slanking kommer jeg ikke til å skrive om. (Ei diger dundre på over hundre bør vel holde seg for god til å komme med slankeråd….)