Et hundeliv

Det var tidlig i dag morges. Temperaturen utenfor kjøkkenvinduet var minus 10. Kjøteren hadde lenge pistret utålmodig og ville ut.  Ei snerten tispe har flyttet inn i nabolaget. 
Gamle Gubben Grå står i døråpningen ut på trappen og tar dagens første røyk. Siden han flyttet sammen med meg for snart 30 år siden har det vært røykeforbud innendørs.  Gubben er knapt våken før den første røyken og den første kaffekoppen er innabords. Han antar at den litt utålmodige Kjøteren bare trenger å få lettet litt på trykket i blæra, og slipper Kjøteren ut i hagen uten bånd.  

Bilde 1:
Kjøteren har vandret over den snødekte plenen, bykset over steinbedet og skrittet over gjerdet som er begravd i snø. Han har ikke snudd til tross for Gamle Gubben Grå sine høylytte anbefalinger.  Nå har Gubben og tatt turen over den snødekte plenen, opp steinbedet og skrittet over gjerdet og står på stien mellom oss og nabohuset og undrer på hvor Kjøteren egentlig tok veien..

Bilde 2
Gamle Gubben Grå har fått øye på Kjøteren oppe ved fotballbanen og forsvinner med bestemte skritt oppover gangveien bak garasjen.  Nåde ta Kjøteren når Gubben får tak i den.

Bilde 3
Så var det å komme seg tilbake over plenen uten å trå gjennom den råtne snøen eller skli på et glatt parti. 
(Fotografen gjemt bak kjøkkengardinene håpet på et fall…)

Bilde 4.
Kjøteren, for øyeblikket omdøpt til “Fillebikkje” og eier gjenforent.  
Snart kan Gubben nyte dagens første kaffekopp.

Gubben har sett og godkjent at jeg deler bildet både her og på Fb.  Vi tar ikke oss selv så høytidelig her i huset, og har heldigvis evnen til å le av oss selv.   
 

4 kommentarer
    1. Apropos kjærestetiden… var dette dagens happening? he he ja har man sånne firbeinte så er det noen slike ferder opp gjennom årene. Har noen her også som har blitt truet med å bli både banket og filleristet når jeg fikk tak i dem igjen. Men det skjer jo aldri, og det vet dem. SÅ litt tøying av strikken tillater dem seg.

    2. Lillian: Det ga i det minste en god latter. ..
      Kjøteren er 14 år. Ikke ofte han stikker lenger, men når vårfølelsene blir for sterke….
      Tomme trusler heri gården og, men det ble ikke noen godbit før litt lengre ut på dagen.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg