Her om dagen skulle vi unne oss en ordentlig gourmetmiddag i heimen.   Vi fordelte arbeidet.  Gamle Gubben Grå, som jo er kokk, skulle ta seg av frrett og hovedrett og jeg skulle stå for desserten.  

Gamle gubben Grå imponerte som vanlig. Tryllet frem parmesan-panert ei med fennikel-salat og noen helt fantastiske akte Cherry-tomater til forrett. .  Det var fantastisk godt.  Spesielt var jeg fornøyd med de tomatene… jeg er utrolig glad i tomater.
Han fulgte opp og leverte om mulig i enda større grad på hovedretten. Kalvesteik, pastinakk- og potetrøsti med soppsaus og kryddersalat.   Hva skal man med dyre restaurantbesøk når man har “verdens beste” kokk boende i huset?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så var det min tur da. Jeg og desserten. 

Jeg hadde startet tidlig på dagen. En god dessert trenger gjerne litt forberedelser, eller litt tid i kjøleskap eller fryser.   Så allerede rett etter frokost var jeg i gang.  Jeg skulle lage Lime-kransekake med hvit sjokolade.  Virkelig noe søtt og godt og som skulle serveres med en god kopp svart kaffe.  
Kransekakedeigen hadde jeg kjøpt ferdig, den ble revet grovt på rivjern og så blandet med melis, eggehvite og revet limeskall.  Dette gikk helt greit.  Rivjernet kan jeg bruke – både til lime og kransekakedeig, og jeg er en kløpper på å skille plomme og hvite.  Ikke er kjøkkenmaskinen  så veldig dårlig til å røre ting sammen heller, så dette ble bra. Prøvesmakte litt- og var fornøyd.
Deigen ble satt et par timer i kjøleskapet..

Så ble deigen rullet ut til små kuler.  Barneskirenn.  Egentlig skulle disse kulene dras litt opp, slik at de fikk dråpeform – ikke fullt så enkelt. Men selv om jeg ser at estetisk ville nok dråper være bedre enn kuler,  bestemte jeg meg for å kalle kulene mine for perler, det hørtes finere ut, og droppa å slte med å få til dråpeformen.  
Perlene blestekt, og de ble fine og gylne, ikke for lyse, og ikke for brune. Snart kunne jeg håve inn noen etterlengtede husmor-poeng.  

Det var bare den siste lille finishen igjen.  Den hvite sjokoladen.  
Den skulle smeltes, og så skulle dråpene… jeg mener perlene, dyppes delvis i sjokoladen. 
Vi har en sjokoladesmelter her i huset.  En liten kjele som passer oppe i en litt større kjele.  Sjokoladen skal i den lille kjelen , vannet i den store, og så smeltes sjokoladen langsomt i vannbad på en plate på komfyren. (Det er slike ting man ofte får i huset når man er gift med en kokk..)  Utrolig praktisk, men den sto skitten på oppvaskbenken uten at jeg helt forsto hva den var blitt brukt til… (Mulig den kan brukes til annet enn sjokolade…) Fant ikke noen andre kjeler som passet til sjokoladesmelting i vannbad. Så jeg bestemte meg for å smelte sjokoladen rett i en liten kjele på kokeplata.  Går sikkert helt greit, hvis jeg rører godt og er ekstra påpasselig.  
Men så så jeg bort et minutt eller to for mye, kjente lukta av lett svidd sjokolade, og den hvite sjokoladen hadde blitt- om ikke brun så litt gyllen…. 
Nei, jeg ville ha HVIT sjokolade, så ny plate ble funnet frem.  Nå bestemte jeg meg for å være smart og moderne, ny-tenkende – og puttet sjokoladen i mikrobølgeovnen, skrudde på knappen på full styrke, og bestemte meg for å rydde litt på kjøkkenet til mikroen kom med sitt glade pling.  
Etter få minutter var kjøkkenet brått og uventet fylt  av røyk.  Det sto store røykskyer ut av mikrobølgeovnen.  Og det som lå i porselensskåla var langt fra hvitt. 

Limekransekake UTEN hvit sjokolade er også godt….