Da jeg leste gjennom de siste innleggene til de bloggene som ligger over meg på bloggtopplista i dag kom jeg til å tenke på en historie fra Bibelen. 13 år på søndagsskolen gjør at jeg er rimelig god på fortellinger fra den boka. Så i dag starter jeg med noen Gudsord. Kall det en andakt om du vil.

De skriftlærde og fariseerne kom til Jesus med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren.

Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham.

Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»

Det er tre ting jeg ønsker å påpeke.
For det første: Hvor var mannen? Jeg går ut fra at det var en mann med i bildet. Kvinnen var grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd – og det var vel ikke noe hun drev med alene? Det var vel en mann hun hygget seg sammen med. Mente ikke Moses at slike menn også burde steines til døde?

Dere trenger ikke svare. Kvinner er horer, menn er virile.

For det andre.
Her snakker vi om fariseerne og de skriftlærde. Fariseerne var representanter for en av de viktigste jødiske retningene på den tiden Jesus levde.. De regnes som forløpere for det som kalles rabbinsk jødedom. Fariseerne stammet fra folket, hadde vanlige yrker og ble ledet av skriftlærde lovfortolkere, rabbinere.
På Jesu tid opptrådte de skriftlærde som en egen stand og politisk gruppe. På grunnlag av studier av Toraen og tradisjonen fastla de det som skulle være jødisk lov og rett, halakha, og som dommere la de frem dette i Det høye råd.

Jødedommen, som jo er forløperen til kristendommen, hadde lover som påla at for eksempel kvinner som var tatt i ekteskapsbrudd skulle steines til døde.  Hvis man leser Bibelen bokstav for bokstav, ord for ord, kapittel for kapittel, finner man alt fra barnedrap, til voldtekter rasisme og relativt mye annet bestialsk.  Jeg har lest Bibelen, jeg har ikke lest Koranen.  Men jeg har liten tro på at den er så veldig mye verre.  Så kanskje er det ikke Islam som religion man bør kritisere. I likhet med at man som kristen verken driver med barnedrap eller steining er det ikke alle islamister som utøver alle regler Koranen pålegger dem.

Ingen av toppbloggerne har skrevet om steining, islam eller ekteskapsbrudd nå. Det var en helt annen grunn til at jeg kom til å tenke på denne historien fra Johannes evangelium.  Det var dette bibelverset som rant meg i hu:

«Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.»

Tom legger kortene på bordet og forteller at han er straffedømt og har sonet en fengselsstraff. Det er en tøff historie Tom forteller gjennom flere historier fra sitt liv. Det står respekt av å velge å være åpen, og det står respekt av den endringen han har gjort. Han har tatt tak i livet sitt. Gjort de endringene som måtte gjøres og gått videre, til tross for tidligere feiltrinn.

I innledningen til innlegget skriver han noe jeg biter meg merke i;

Grunnen til at jeg forteller flere av disse historiene, er så jeg kan ha kontroll selv. At ingen andre kommer ut med det før meg. Historiene skriver jeg også for å vise at det går an å rette på livet etter man har gjort litt galt, eller opplevd en del dritt.

Denne historien sitter langt inne å skrive. Er ganske så flaut syns jeg, og skjemmes over det.

Men i løpet av helgen ble det hintet i kommentarfeltet angående dette. Og da er det på tide for meg å komme med denne historien selv.

Tom har sonet sin straff, gjort opp for seg. Gått videre med livet sitt, fått orden på det.  Da skal ikke et eller annetmer eller mindre anonymt nettroll sitte og hinte om gamle synder som for lengst er sonet i kommentarfeltet.

Hvem og hva slags folk er det egentlig som leser og kommenterer blogg?
Jeg har et inntrykk av at den gjennomsnittlige bloggleser for tiden er godt voksen.  Er det ikke da på tide at man oppfører seg som et voksent menneske?

Vi er alle ansvarlige for hva vi skriver på nett. Også i kommentarfeltet. Hvordan ville du som er tøff i trynet og hinter om andres innerste hemmeligheter følt det hvis noen kringkastet dine hemmeligheter, dine for lengst glemte eller fortrengte synder? Har du gjennom eget liv levd så plettfritt, så hederlig, så kjedelig at det ikke finnes en eneste liten synd?

Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først.

På Jesus tid hyllet man ikke ungdommen og foraktet alderdommen slik som i dag.  Da ble de eldste sett på som de viseste. Det er derfor historien forteller at de eldste gikk først.  De eldste er og de som har levd lengst, og derfor kanskje har mest dårlig samvittigheten. Jo lengre du har vandret her på jorden, jo mer sannsynlig er det at du har trått feil en gang eller flere